4. Mar. - Stefanus ble den første martyren

(67)Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: "Herre Jesus, ta imot min ånd." Så falt han på kne og ropte med høy røst: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Med disse ordene sovnet han inn. Apg 7,59-60 rett

(67)Stefanus, som var elsket av Gud og arbeidet for å føre mennesker til Kristus, mistet livet fordi han jublende vitnet for sin korsfestede og oppstandne frelser. ... Det hatet som sannhetens fiender hadde vist mot Guds Sønn, la de nå for dagen i sitt hat mot hans tilhengere. De orket ikke å høre om ham som de hadde korsfestet, og de ble rasende over at Stefanus vitnet så frimodig. ... rett

(67)De som satt med makten fikk beviset fra Gud da det lyste av Stefanus' ansikt. Men de foraktet det de så. Å, om de bare ville tatt det alvorlig og omvendt seg! Men de ville ikke. rett

(67)Da Stefanus fikk kallet om å lide vondt for Kristi skyld, sviktet han ikke. Han leste sin skjebne i forfølgernes harde ansikter og nølte ikke med å gi dem det siste budskapet som han skulle få bære frem for mennesker. Han så opp og sa: "Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd" (Apg 7,56). Hele himmelen fattet interesse for denne rettssaken. Jesus reiste seg fra sin Fars trone og lente seg frem og betraktet sin tjeners ansikt, og han overførte sin egen herlighets lys til ham så folk ble forbløffet da de så at Stefanus' ansikt skinte som en engels ansikt. Guds herlighet lyste over ham, og Kristi fiender steinet ham til døde mens han så på sin frelser. Man skulle tro at det var en fryktelig død, men dødsfrykten var borte, og i sin siste stund bad han Herren om å tilgi forfølgerne. rett

(67)Jesus har gjort det så lett som overhode mulig for sine barn, og han vil at vi skal følge i hans fotspor, for gjør vi det, skal vi få del i Kristus og hans herlighet. rett

neste kapitel