| Livet sammen med Gud kapitel 88. Fra side 93. Fra side 93 i den engelske utgave. |
(93)Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. 1 Pet 4,12-13 rett (93)En aften gikk en herre tur i hagen sin, dypt nedtrykt og forpint. Da la han merke til et granatepletre der stammen var nesten skåret av. Forundret spurte han sin gartner hvorfor det var slik fatt med treet, og da fikk han et svar som gav ham en tilfredsstillende forklaring på hans egen sorg: "Dette treet vokste så kraftig at det bare bar bladverk. Jeg måtte beskjære det slik, og da det var nesten sagd gjennom, begynte det å bære frukt." rett (93)Våre sorger vokser ikke ut av tomme luften. I enhver lidelse har Gud et formål som er til vårt beste. Ethvert slag som knuser en avgud, ethvert forsyn som svekker vårt grep om jorden og festner vår kjærlighet mer til Gud, er en velsignelse. Beskjæringen kan gjøre vondt en tid, men siden "gir den fred og rettferd som frukt" (Hebr 12,11). Vi bør være glade for alt som skjerper samvittigheten, høyner tanken og foredler vårt liv. De grenene som ikke bærer frukt, blir skåret vekk og kastet på bålet. La oss'glede oss over at vi bevarer kontakten med den levende vinstokken, tross beskjæringen, for hvis vi lider med Kristus, skal vi også herske med ham. Den prøvelsen som er den største påkjenningen for vår tro og som får det til å se ut som om Gud har forlatt oss, er den som vil føre oss nærmere ham for at vi skal legge alt det som tynger oss ned for Kristi føtter og oppleve den freden han vil gi oss i bytte. ... Gud elsker de svakeste av sine skapninger og har' omsorg for dem, og vi kan ikke gjøre større skam på ham enn å tvile på hans kjærlighet til oss. Så la oss rendyrke den troen som vil sette sin lit til ham når mørkets og lidelsens time kommer! rett |