| Lys fra det høye kapitel 105. Fra side 111. Fra side 111 i den engelske utgave. |
(111)"I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen." Hebr 11, 8. rett (111)Gud utvalgte Abraham som sin budbærer for gjennom ham å meddele verden lys. Guds ord kam til ham ikke for å fremstille for ham smigrende utsikter i dette livet i form av høy lønn, av star anerkjennelse og verdslig ære. "Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! 1 Mos 12, 1. Dette var det guddommelige kall til Abraham. Patriarken var lydig. . . . Han forlot sitt land, sitt hjem, sine slektninger og alle hyggelige forbindelser som var knyttet til hans tidligere liv, for å bli en pilegrim og en fremmed. rett (111)Abraham. . . kunne ha kommet til fornuftsslutninger og stilt seg tvilende til Guds hensikt med dette. Men han viste at han hadde fullkommen tillit til at Gud ledet ham. Han stilte ikke spørsmål om det landet han skulle til, var fruktbart og vakkert, eller om han skulle få det behagelig der. Han drag ut på Guds befaling. Dette er til lærdom for hver enkelt av oss. . . . rett (111)Det er dem som er i gunstige stillinger. . . i alt dette som har med livet å gjøre, men Gud kan ha en oppgave for dem et annet sted, en gjerning som de ikke kan utføre blant sine slektninger og venner. Nettapp den behagelige stilling og slektningene som omgir dem, kan hindre dem fra å utvikle de karaktertrekk som Gud ønsker at de skal utvikle. Gud ser at å forandre deres stilling og sende dem dit hvor deres omgivelser vil bli fullstendig forskjellige, vil være det beste sted for dem til å utvikle en karakter som vil forherlige ham. . . . rett (111)Når vi slår oss ned et sted hvor alt er behagelig og lett, så føler vi ikke så mye nødvendigheten av, øyeblikk for øyeblikk, å stole på Gud. I sitt forsyn fører Gud oss inn i forhold hvor vi skal føle nødvendigheten av hans hjelp og styrke. . . . rett (111)Det er holdt fram om Abraham at han ventet på byen som har Gud til byggmester og skaper. ... Slik er det med hver enkelt av oss. Vi er bare pilegrimer og fremmede i denne verden. Vi venter på den byen som Abraham så fram til, som Gud er byggmester og skaper til, rett |