| Lys fra det høye kapitel 114. Fra side 120. Fra side 120 i den engelske utgave. |
(120)"Da mettes min sjel som med fete retter, med jublende lepper priser jeg deg. Jeg tenker på deg når jeg ligger og hviler, og grunder på deg hver nattevakt." Sal 63, 6. 7. rett (120)* Jeg har tilbrakt mange timer søvnløs og med smerter, men Guds dyrebare løfter har stått levende og med gjenopplivende kraft for mitt sinn. Den kjære frelser har vært svært nær hos meg, og jeg elsker å meditere over Jesu kjærlighet. Hans ømme medfølelse og den undervisning som han gav sine disipler, blir klar og så full av mening at sjelen mettes av den himmelske manna. ... rett (120)Når Herren finner det formålstjenlig å si: "Ligg her tålmodig, og tenk tilbake," og når Den Hellige Ånd kaller fram i min erindring mange ting som er mere dyrebare enn ord kan uttrykke, da vet jeg ikke hva grunn jeg skulle ha til å klage. . . . rett (120)Jeg minnes noen vers som har vært til trøst for meg mange ganger under mine prøvelser. rett (120)Jeg kan ikke se et skritt fremfor meg idet jeg begynner på et nytt år. Men fortiden er i Guds varetekt, hans nåde vil gjøre fremtiden klar. Det som på avstand ser mørkt ut, kan lysne når jeg kommer nærmere. Å, beroligende, velsignede uvitenhet det er velsignet ikke å vite. Det gjør meg stille i hans mektige armer, som ikke slipper meg. Mitt sorgfulle sinn finner ro i hans favn som elsker meg så høyt. rett (120)Jeg går videre fram uten å vite alt, jeg ville ikke om jeg kunne. Jeg vil heller vandre i mørket med Gud, enn å gå alene i lyset. Jeg vil heller vandre med ham i tro, enn gå alene og se. rett (120)Mitt hjerte viker tilbake for prøvelser som fremtiden vil åpenbare. Likevel vil aldri noen sorg nå meg som ikke min kjære frelser vet om. Derfor holder jeg gråten tilbake og hvisker: "Han vet". rett (120)* Skrevet under en lengre periode av sykdom og lidelse mens forfatteren var i Australia. rett |