| Lys fra det høye kapitel 117. Fra side 123. Fra side 123 i den engelske utgave. |
(123)"Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp. Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes." Sal 62, 6. 7. rett (123)Hver enkelt av oss har fått det uvurderlige privilegium å være et Guds barn. Hvorfor skulle vi da være ulykkelige? Vi er alle syndige, men vi har en frelser som kan ta bort våre synder, for synd var ikke i ham. rett (123)Vi har alle mange vanskeligheter å møte, mange forvirrende problemer som skal løses. Men vi har en allmektig hjelper som vil lytte til det vi ber om likeså villig og gjerne som han lyttet til dem som kom for å få hjelp hos ham mens han personlig var her på jorden... . rett (123)Gjør du noen feil? La ikke dette gjøre deg motløs. Herren kan tillate at du gjør små feil for å redde deg fra å gjøre større feil. Gå til Jesus, og be ham om å tilgi deg. Tro så at han gjør det. "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett." 1 Joh 1,9. rett (123)Havdyp roper til havdyp, og dine fosser durer. Alle dine brenninger og bølger skyller over meg. Måtte Herren vise sin miskunn om dagen og jeg få synge hans pris om natten; jeg ber til mitt livs Gud. Nå sier jeg til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg, og hvorfor må jeg gå og sørge mens fienden plager meg? . . . Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud. Sal 42,8-12. rett (123)Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle våre trengsler var det ham som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bryter og bruser, og fjellene skjelver i opprørt hav. Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden. Sal 46, 2-4; 48, 15. rett |