Lys fra det høye kapitel 140. Fra side 146. Fra side 142 i den engelske utgave. |
(146)"Herre, vis meg dine veier, og lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud, for du er min frelser. Jeg venter dagen lang på deg." Sal 25, 4. 5. rett (146)Moses fikk dette påbud: "Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet." Hebr 8, 5. Selv om han var fylt med iver for Guds verk, og hadde til rådighet de mest dyktige og talentfulle menn som kunne utføre alt han måtte foreslå, skulle han likevel lage hver minste ting, en bje1!ke, et granateple, en dusk eller en frynse, et teppe eller hvilket som helst redskap, etter det mønster Gud hadde vist ham. ... I førti dager varte denne undervisningen, og da han kom ned til foten av fjellet, kunne han forklare dem den nøyaktige norm som var vist ham på fjellet. . . . rett (146)Mange har handlet feilaktig ved å følge sine egne ideer fremfor å holde seg nøye til Guds råd. Jesus selv erklærte: "Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre." Joh 5, 19. Så fullstendig var han tømt for seg selv at han ikke tenkte ut noen planer. Han levde for å ta imot Guds planer for ham, og dag for dag viste Faderen hva han sku1le gjøre. Dersom Jesus var så helt og fullt avhengig at han kunne si at han bare gjorde det han så Faderen gjøre, hvor mye mer avhengig skulle ikke mennesker være av Guds stadige veiledning, slik at hans planer kan bli virkeliggjort i deres liv. . . . rett (146)Vår selvrådighet må bli overvunnet. Stolthet og selvtilstrekkelighet må bli korsfestet og tomrommet fylt med Guds Ånd og kraft. . . . Fulgte Jesus, himmelens majestet, sine egne ønsker? rett (146)Se hans indre kamp i Getsemane, da han bad til. sin Far. Hva er det som får dødsangstens bloddråper til å renne ned fra hans hellige panne? Hele verdens synder hviler tungt på ham. Det var adskillelsen fra Faderens kjærlighet som tvang hans bleke, skjelvende lepper til å rope: "Min Far! Er det mulig så la dette beger gå meg forbi." Matt 26, 39. Tre ganger bad han slik, men han fortsatte. "La din vilje skje, ikke min." Luk 22, 42. Dette må være vår holdning. La ikke min vilje skje, men din, Gud. Dette er sann omvendelse. rett |