| Lys fra det høye kapitel 153. Fra side 159. Fra side 155 i den engelske utgave. |
(159)"For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke det." Rom 8, 6. 7. rett (159)Det naturlige menneskesinnet føler seg tiltrukket av fornøyelse og selvtilfredsstillelse. Det er Satans list å sørge for at det finnes rikelig av dette. Han prøver å fylle sinnet med en trang til verdslig fornøyelse, slik at vi ikke får tid til å spørre oss selv: Hvordan er det med min sjel? Kjærligheten til fornøyelse er smittsom. Hvis vi gir etter for dette, vil sinnet flakke fra det ene til det andre, stadig på jakt etter en eller annen form for forlystelse. Lydighet mot Guds lov motvirker denne tilbøyeligheten og beskytter mot ugudelighet. . . . rett (159)Vår evne til å glede oss over de rikdommer Gud har lovt oss, vil vokse i samme grad som vi lengter etter disse rikdommer. Hvordan skal vi verdsette Gud og det som hører himmelen til, dersom vi ikke lærer det i dette liv? Dersom verdens krav og bekymringer får lov til å oppsluke all vår tid og oppmerksomhet, vil våre åndelige krefter svekkes og dø på grunn av mangel på øvelse. I det sinn som er helt og holdent utlevert til jordiske ting, er alle glugger som lyset fra himmelen kunne trenge inn gjennom, lukket. Guds forvandlende nåde er ikke merkbar på sinn og karakter. rett (159)Vi lever i de siste dagers farer, og vi bør vokte alle veier der Satan kan komme med sine fristelser. . . . Vi blir ikke frelst fra døden bare ved å samtykke med sannheten. Vi må bli helliget ved sannheten. Vi må overvinne enhver karakterbrist, ellers vil den overvinne oss som en tvingende kraft til det onde. Uten et øyeblikks utsettelse bør vi begynne å luke bort alt skadelig ugress fra hjertets hage. Ved Kristi nåde må vi ikke tillate noen planter å blomstre der som ikke bærer frukt til evig liv. rett (159)Vi bør dyrke i vår karakter alt som er i harmoni med Kristi karakter. Vi bør oppelske det som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, og legge bort alt som ikke ligner vår forløser. . . . Alle som får evig liv må være lik Kristus - "hellig, god og ren, skilt ut fra syndere." Hebr 7, 26. rett |