| Lys fra det høye kapitel 167. Fra side 173. Fra side 169 i den engelske utgave. |
(173)"Pass da din tunge for ondsinnet sladder og dine lepper for svikefull tale!" Sal 34, 14. rett (173)Talen er en av Guds største gaver. Gjennom den blir hjertets tanker uttrykt. Det er med tungen vi ber og lovpriser Gud. Med tungen overtaler og overbeviser vi. Med tungen trøster og velsigner vi og beroliger de sårede sinn. Med tungen kan vi gjøre Guds nådes under kjent. Og med tungen kan vi også føre fordervet tale, uttale ord som stikker som en orm. rett (173)Tungen er et lite lem, men de ord den former har stor kraft. "Tungen makter ikke noe menneske å temme," sier Herren. Den har satt nasjon mot nasjon og har ført til krig og blodsutgytelse. Ord har tent flammende ild som har vært vanskelig å slokke. . . . rett (173)Satan planter tanker i vårt sinn som den kristne aldri skulle nevne. Det spottefulle, skarpe svar, den bitende, lidenskapelige ytring, den onde, mistenksomme anklage, kommer alle fra ham. Mange ord blir uttalt som skader både dem som taler og dem som hører. Harde ord slår mot hjertet og vekker de verste lidenskaper til live. De som bruker sin tunge til ondskap. . . bedrøver Den Hellige Ånd, for de motarbeider Gud. . . . rett (173)Vokt talens gave vel, for den er en mektig kraft til både godt og ondt. Vi kan ikke være for forsiktige med hva vi sier, for de ord vi uttaler viser hvilken makt som behersker oss. Dersom Kristus hersker, vil ordene åpenbare skjønnhet og renhet. De vil utstråle duften av en karakter som er formet og dannet etter hans vilje. Men dersom vi er underlagt det godes fiende, vil våre ord gi gjenlyd av hans vesen. . . . rett (173) Bare i Kristus kan vi seire over ønsket om å tale hastige og ukristelige ord. Når vi i hans styrke nekter å gi uttrykk for Satans forslag, vil bitterhetens plante i vårt hjerte visne og dø. Den Hellige-Ånd kan gjøre tungen til en duft av liv til liv. rett (173) Gud ønsker at vi skal hjelpe og styrke hverandre, at vi skal tale modige og håpefulle ord. rett |