| Lys fra det høye kapitel 240. Fra side 246. Fra side 246 i den engelske utgave. |
(246) "Jeg fulgte i dine spor og gikk med faste skritt." Sal 17, 5. rett (246)Mer enn' noen gang før er livets veier i denne tid overstrødd med farer som jeg ikke kan finne ord til å beskrive. Når vi avviker en enkelt gang fra hellige prinsipper, får Satan en fordel. Han leder oss stadig videre, lenger og lenger fra sannhet og rett... . rett (246)Ingen som lever, verken ung eller gammel, er sikret mot Satans fristelser, og de som velger å ferdes sammen med vanhellige mennesker, vil suge inn deres ånd og bære samme frukt; Bare når vi vandrer ydmykt med Gud, kan vi være trygge, og ga der Mesteren leder oss. . . rett (246)Vi trenger å be uten opphør, og vende oss med lengsel mot Gud. Hver dag og hver time bør vi be i tro og tillit og klynge oss til løftene, slik Jakob gjorde: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg." 1 Mos 32, 26. "Jeg fulgte i dine spor," min Gud, "og gikk med faste skritt." rett (246)Når vi fjerner et vern fra samvittigheten ved ikke å gjøre det Herren har vist oss, ved å ta et steg på feil vei, fører det ofte til en fullstendig forandring i liv og handling. . . . Vi er trygge bare der Gud leder veien. Vår sti vil bli klarere og klarere inntil dagens fulle lys bryter fram. rett (246)Mennesket er bestemt til å samarbeide med Gud. Når vi går alene, vil foten gli på den tilsynelatende mest trygge sti. Vi kan ikke gå trygt et eneste steg i ren menneskelig visdom. Dersom vi vil gå fram uten frykt, må vi vite at Jesu Kristi hånd holder vår egen med et fast grep. Og dette kan vi bare vite ved å granske den levende Guds ord. . . . rett (246)Gud ønsker at menneskene skal føle sin avhengighet av ham og stole på den hånd som kan frelse fullt ut, det hjerte som banket i medfølelse med den lidende menneskehet. Vi må ikke feste lit til mennesker eller holde kjød for vår arm. Vår tillit må hvile i en hånd som er varm av liv og et hjerte som slår i kjærlighet for de hjelpeløse. rett |