Lys fra det høye kapitel 25. Fra side 31.     Fra side 31 i den engelske utgave.tilbake

25. januar - Om å bygge for evigheten

(31)”. . for at dere skal bli stående, modne og fullt visse om alt som er Guds vilje." Kol 4, 12, (siste del). rett

(31)Den evige Gud, han som alene var i stand til å bringe orden lik skjønnhet ut av naturens mørke med kaos og forvirring, han er også i stand til å underkue menneskets opprørske hjerte og få dets liv i samklang med den guddommelige vilje. Hans Ånd kan kue menneskets temperament. . . . rett

(31)Dag etter dag bygger vi på vår karakter, og vi bygger for evigheten. Gud ønsker at vi i våre liv skal gi verdens mennesker et eksempel på hva de burde være og hva de kan være ved lydighet mot Kristi evangelium. La oss overlate oss i Guds hender slik at han kan handle med oss slik som han ser er best. . . . . "For vi er Guds arbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning." 1 Kor 3, 9. Hvis vi bygger i fellesskap med ham, vil den bygningen vi setter opp, dag for dag bli vakre og mer symmetrisk under mesterbyggerens hender. Den vil bestå for evigheten. rett

(31)Helliggjørelsen er fremadskridende gjerning. Det er et verk som stadig fortsetter og som leder mennesker høyere og stadig høyere. Den forlater ikke kjærlighetens. vei, men fører kjærligheten inn i livet som selve essensen i kristendommen. rett

(31)Kristus sier til oss: "Vær da helhjertet i godhet, slik deres Far i himmelen er det." Matt 5, 48. Jesus er vårt eksempel. Under sitt liv på jorden var han alltid vennlig og mild. Hans innflytelse var alltid behagelig, for den fullkomne kjærlighet bodde i ham. Han var aldri sur og utilnærmelig, og han gikk aldri på akkord med det som var galt for å vinne gunst. Hvis vi eier hans rettferdighet, skal vi bli lik ham når det gjelder vennlighet, overbærenhet og uselvisk kjærlighet. Skal vi ikke, ved a bli værende i det solskinn som stråler fram fra ham, bli bløtgjort ved hans nåde? rett

(31)La oss sette vår bekjennelse av troen høyt. La oss smykke våre liv med vakre karaktertrekk. Hardhet i tale og gjerning erikke av Kristus, men av Satan. Skal vi holde fast på våre ufullkommenheter og karakterbrist slik at Kristus må føle seg skamfull over oss? Vi har fått løfte om hans nåde. Hvis vi tar imot den, vil den forskjønne våre liv. . . . rett

neste kapitel