Lys fra det høye kapitel 31. Fra side 37.     Fra side 37 i den engelske utgave.tilbake

31. januar - Faren ved likegladhet

(37)”Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham." Hebr 2, 3. rett

(37)Et menneske kan ikke få noen større gave enn den som er innbefattet i Kristus. . . . Det vil bli til din sjels evige ruin hvis du ikke bryr deg om å få tak i frelsens uendelig verdifulle skatt. Faren ved likegyldighet overfor Gud og å forsømme å ta imot hans gave, kan bare sammenlignes med frelsens storhet. Gud har gjort det en allmektig Gud kunne gjøre. Gud har gjort bruk av alle de ressurser en grenseløs kjærlighet rår over for å planlegge og utføre menneskets gjenløsning. Gud har åpenbart sin karakter i den godhet, den barmhjertighet, den medfølelse og kjærlighet han har vist for å frelse en skyldig og opprørsk menneskeslekt. rett

(37)Hva kunne gjøres som ikke er blitt gjort og tatt hensyn til i frelsens plan? Hvis synderen fortsetter i sin likegyldighet på tross av den klare fremstilling av Guds godhet, hvis han ikke bryr seg om så stor en frelse. . . hva kan da gjøres for å røre hans harde hjerte? rett

(37)Han som tok på seg å frelse menneskeheten, var utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, hans person! Dette viser den betydning og den storslagenhet som emnet om gjen1øsningen har. Hvordan vil da ,le som ringeakter så stor en frelse bli betraktet i himmelens lys, en frelse utvirket for menneskene med en så uendelig bekostning? Å forsømme å ta imot himmelens rike velsignelser, er å ringeakte, ikke å regne for noe, ham som var lik med Faderen, han den eneste som kunne frelse en fallen menneskeslekt. Skal vi virkelig ved ikke å bry oss om Kristus, kaste vrak på den eneste anledning vi har til evig liv? . . . rett

(37)Hvilken kjærlighet, hvilken vidunderlig kjærlighet som Guds Sønn har lagt for dagen! Den døden som vi fortjente, ble lagt på ham for at vi skulle få udødelighet, vi som aldri selv kunne fortjene en slik belønning. Er ikke frelsen storslått i sin enkelhet og vidunderlig i sin omfattende storhet? ... Frelsens plan gjelder for alle forhold som kan oppstå og for alle sjelens behov. rett

neste kapitel