| Lys fra det høye kapitel 34. Fra side 40. Fra side 40 i den engelske utgave. |
(40)"Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom." 2 Kor 8, 9. rett (40)Vi hadde besøkt de bygningene som tidligere var kongelige palasser mens Frankrike var et kongedømme. . . . Mine tanker gikk først til. de kongene som en gang hadde gått inn og ut i disse storslagne saler og ferdes i disse søylehaller. Hvor er det nå blitt av deres menneskelige storhet? rett (40)Så husker vi på Jesus som kom til vår verden. Alle hans hen sikter ble uttrykt i hans kjærlighet. Han la av seg sin kongelige kledning og sin kongekrone. Han steg ned fra den kongelige trone, kledte sin guddommelighet i menneskelighet og kom til vår verden som en sorgens mann vel kjent med smerte. Vi ser ham blant de fattige, han velsigner de nedbøyde, leger de syke, beroliger dem som opplever alderdommens svakheter, og med sin guddommelige medfølelse når han ned til den dypeste bunn av menneskelig nød og elendighet. Heller ikke de små barnas sorger og behov gikk ubemerket forbi. . . . rett (40)Engler er blitt sendt som barmhjertighetens budbærere til dem som er ulykkelige og som lider. Disse englene fra lysets verden, fra den uendelige Guds herlighet foran tronen, de er ute i et kjærlighetens oppdrag for å vise medfølelse og barmhjertighet mot mennesker som lider. Men det finnes et bilde av ennå større selvfornedrelse: Herren, den evige Fars Sønn, . . . kongen over kongene på jorden. . . . rett (40)Kan englenes gjerning sammenlignes med hans uendelige kjærlighet? Hans trone er fra evighet av. Han har frembragt hver bue og hver søyle i naturens store tempel. Se på ham som er Guds skapnings opphavsmann, han som kjenner stjernenes tall, som skapte verdnene, blant dem er jorden bare en liten flekk. Den ville neppe savnes blant alle de andre verdener mer enn et lite blad ville savnes på trærne i skogen. rett (40)Betrakt ham, Herren, den over all måte herlige forløser, som kom for å bo i den verden han selv har skapt, og likevel ble upåaktet av de selvsamme mennesker, som han har vist så stor interesse for å velsigne og frelse. Hvilken barmhjertighet mot jordens falne mennesker! Hvilken vidunderlig kjærlighet! rett |