22. desember - Bekjenner vi vår tro?

(351)"Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen." Matt 10, 32. rett

(351)Hvis det noen gang var behov for at Kristi ord skulle bli hørt, så er det i dag. . . . Når vi er blitt helliget ved sannheten, kan vi bære et klart vitnesbyrd for det som er rett, både overfor troende og vantro. rett

(351)Vi har ikke nådd så langt som vi burde i vår erfaring. Vi er på etterskudd. Vi bærer ikke det vitnesbyrd som skulle flyte fra helliggjorte lepper. Selv når han satt ved bordet, lærte Kristus sannheter som gav trøst og mot til dem som hørte på. Når som helst det er mulig, bør vi dele Kristi ord med andre. rett

(351)Dersom hans kjærlighet virker som et indre prinsipp i oss, vil vi bære fram fra vårt skattkammer ord som passer for anledningen, ikke unyttige ord, men ord som opphøyer, ord som er fylt med sannhet og åndelighet. ... Når vi bekjenner Kristus åpent og modig, og ved våre ord gir uttrykk for den sanne gudsfrykts enkelhet, vil det ha større virkning enn mange prekener. Det er bare de færreste som gir en sann fremstilling av Kristi mildhet. Vi behøver, vi må eie, hans milde sinnelag. Kristus må vinne skikkelse i oss, han som er håpet om herlighet. rett

(351)Vi bereder oss for å bli tatt til himmelen. Vår borgerrett er i himmelen, for det er derfra vi venter Herren Jesus. Vi bør anerkjenne ham som giveren av enhver god og fullkommen gave, opphavsmannen til alle våre velsignelser. I ham er vårt håp om evig liv grunnlagt. rett

(351)Vi må aldri, ikke et øyeblikk, gi noen det inntrykk at det vil være fordelaktig for dem å gjemme deres tro og lære for de vantro mennesker i verden, av frykt for at de vil bli sett ned på dersom deres livssyn ble kjent. Kristus krever at alle hans etterfølgere skal bekjenne sin tro åpent og mandig. rett

(351)Alle må ta sitt standpunkt og være det Gud vil, et skuespill for verden, for engler og mennesker. Hele universet iakttar med ubeskrivelig interesse det avsluttende verk i den store strid mellom Kristus og Satan. . . . Vi må aldri la feighet eller verdslige beregninger få lov til å trenge Guds sannhet i bakgrunnen. rett

neste kapitel