Forord ved forfatteren

(7)Før synden kom inn i verden, hadde Adam fritt samkvem med sin skaper. Men da menneskene skilte seg fra Gud ved å gjøre imot hans vilje, mistet de dette store fortrinn. Likevel har Gud gjennom frelsesplanen åpnet en mulighet for at jordens innbyggere fremdeles kan ha forbindelse med himmelen. Han har meddelt seg til menneskene ved sin Ånd, og verden har fått del i guddommelig lys ved de åpenbaringer han har gitt sine utvalgte tjenere. «Drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,21). rett

(7)I de første 2500 år av menneskenes historie fantes det ingen skreven åpenbaring. De som hadde fått undervisning fra Gud, meddelte sin kunnskap til andre, og den ble overlevert fra far til sønn fra den ene generasjon til den andre. Det var først på Moses' tid at man begynte å meddele seg skriftlig, og de inspirerte åpenbaringer ble skrevet i en bok. Dette fortsatte under en lang periode på seksten hundre år - fra Moses som skrev ned skapelseshistorien og lovsamlingen, til Johannes som foreviget de mest opphøyede sannheter i evangeliet. rett

(7)Bibelen forteller at Gud er dens opphav. Likevel ble den skrevet av mennesker, og stilen i de ulike bøkene avspeiler de forskjellige forfatteres særpreg. De åpenbarte sannheter er alle «inngitt av Gud» (2 Tim 3,16). Likevel er de uttrykt i menneskelig språk. Ved sin Hellige Ånd har den evige Gud opplyst sine tjeneres sinn og tanke. Han har gitt dem drømmer og syner, symboler og lignelser. De som sannheten ble åpenbart for, har selv fremstilt den i menneskelig språk. rett

(7)Det var Gud selv som talte de ti bud og skrev dem med sin hånd. De er ikke formulert av mennesker, men av Gud. Men Bibelen med dens Gud-gitte sannheter som er uttrykt i menneskelig språk, utgjør en forening av det guddommelige og det menneskelige. En slik forening var til stede i Kristi natur. Han var både Guds Sønn og Menneskesønnen. Det samme er sant om Bibelen som det som ble sagt om Kristus, at «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14). rett

(7)Bibelens bøker er skrevet i forskjellige tidsperioder av personer med forskjellig bakgrunn og yrke, og med ulik intellektuell og åndelig utrustning. Derfor er det stor forskjell i stil og i arten av de emner som behandles. De ulike forfattere har brukt forskjellige uttrykksmåter. Ofte er samme sannhet fremstilt på en mer slående måte av en forfatter enn av en annen. Og ettersom flere forfattere fremholder et emne ut fra. ulike synspunkter og forhold, kan den som leser med en overfladisk, likegyldig eller fordomsfull innstilling, få inntrykk av at det er inkonsekvent og uten indre sammenheng. Men den som studerer Guds ord med ærbødighet, ettertanke og dypere forståelse, vil oppdage den indre harmoni. rett

(8)Fordi Guds budskap til menneskene er fremstilt av forskjellige personer, blir det belyst fra ulike aspekter. En forfatter er mer opptatt av en bestemt side av en sak. Han konsentrerer seg om det som harmonerer med hans egen erfaring eller observasjonsevne. En annen er opptatt av et annet aspekt. Under Den Hellige Ånds veiledning fremstiller hver av dem det som har gjort sterkest inntrykk. Ulike sider av sannheten er kommet frem, men sammen danner det en harmonisk enhet. De sannheter som er åpenbart på denne måten, utgjør en fullkommen helhet som passer til menneskets behov i alle livets forhold og erfaringer. rett

(8)Gud valgte mennesker til å formidle hans sannhet til verden, og ved sin Hellige Ånd gjorde han dem kvalifisert og gav dem mulighet til å utføre oppdraget. Han styrte tankene deres når det gjaldt å velge det de skulle tale og skrive. Denne skatten ble betrodd til skrøpelige mennesker. Ikke desto mindre er den fra himmelen. Budskapet er formidlet i ufullkomment, menneskelig språk. Likevel er det Guds budskap, og den som følger Gud i troskap og lydighet, ser i det den guddommelige kraft og herlighet, full av nåde og sannhet. rett

(8)I sitt ord har Gud meddelt menneskene den kunnskap som er nødvendig til frelse. Derfor må Den hellige skrift oppfattes som en pålitelig og ufeilbar åpenbaring av hans vilje. Den er en norm for karakterdannelsen, den veileder i trosspørsmål og er prøvesteinen for den menneskelige erfaring. «Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning» (2 Tim 3,16.17). rett

(8)Men selv om Gud i sitt ord har åpenbart sin vilje for menneskene, har ikke dette gjort Den Hellige Ånds fortsatte nærvær og veiledning overflødig. Tvert imot lovte Kristus at Ånden skulle forklare Ordet for hans tjenere, kaste lys over det og vise hvordan det skulle anvendes. All den stund det var Guds Ånd som inspirerte Bibelens forfattere, kan det umulig være noen uoverensstemmelse mellom det Ånden og Ordet lærer. rett

(8)Ånden ble ikke gitt og kan heller aldri bli gitt som erstatning for Bibelen, for Den hellige skrift sier klart at Guds ord er den norm som all lære og erfaring skal prøves etter. Apostelen Johannes skriver: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden» (l Joh 4,1). Og Jesaja vitner: «Til ordet og til vitnesbyrdet» (Jes 8,20). rett

(8)Den Hellige Ånds verk er blitt vanæret på grunn av en del mennesker som påstår at de er veiledet av Ånden, og at de derfor ikke trenger noen ytterligere veiledning fra Guds ord. De lar seg lede av inntrykk som de oppfatter som Guds røst i sinnet. Men den ånden som kontrollerer dem, er ikke Guds Ånd. Å følge sine inntrykk på en slik måte at man ignorerer Bibelen, fører bare til forvirring, villfarelse og undergang. Det tjener bare til å fremme den ondes planer. Ettersom Den Hellige Ånds gjerning er av så livsviktig betydning for Kristi menighet, har Satan sørget for å bringe forakt over Åndens gjerning ved fanatiske og ekstreme menneskers villfarelser. På den måten får han Guds folk til å forsømme den kilden som Herren selv har gitt. rett

(8)I samsvar med Guds ord skulle hans Ånd fortsette sin gjerning under hele den kristne tidsalder. I det tidsrommet da Det gamle og Det nye testamente ble til, formidlet Den Hellige Ånd stadig lys fra enkeltmennesker, i tillegg til de åpenbaringer som utgjør Den hellige skrift. Bibelen selv forteller hvordan mennesker gjennom Den Hellige Ånd ble advart, irettesatt, veiledet og undervist, uten at dette ble en del av Den hellige skrift. Til tider blir profeter nevnt som ikke har etterlatt seg noe i skriftlig form. På lignende måte skulle Den Hellige Ånd fortsette sin gjerning med å advare, opplyse og trøste Guds folk også etter at Den hellige skrift var samlet. rett

(9)Jesus gav disiplene dette løfte: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet, ... og kunngjøre dere det som skal komme» (Joh 14,26; 16,13). Bibelen viser tydelig at disse løftene gjelder Kristi menighet til alle tider og at de langt fra er begrenset til apostlenes dager. Kristus gir sine etterfølgere denne forsikring: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Paulus sier at Åndens gaver og manifestasjoner er gitt menigheten «for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde» (Ef 4,12.13). rett

(9)Paulus ber for de troende i Efesos «at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, ... og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror» (Ef 1,17-19). Paulus bad om at menigheten i Efesos måtte få oppleve at Ånden opplyste deres forstand og gav dem innsikt i dybdene i Guds hellige ord. rett

(9)Etter at Den Hellige Ånd på en underfull måte hadde manifestert seg på pinsefestens dag, oppfordret Peter folket til å vende om og la seg døpe i Kristi navn til syndenes forlatelse, «og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftene gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på» (Apg 2,38.39). rett

(9)Ved profeten Joel lovte Herren å gi sin Ånd i en særlig fylde i umiddelbar forbindelse med begivenhetene på Guds store dag (Joel 2,28). Denne profeti ble delvis oppfylt da Guds Ånd ble gitt på pinsefestens dag. Men den vil bli fullstendig oppfylt når Gud utøser sin nåde i forbindelse med at evangeliets verk skal avsluttes. rett

(9)Kampen mellom godt og ondt vil bli mer og mer intens inntil tidens slutt. Til alle tider har Guds menighet vært utsatt for Satans raseri. Gud har gitt sin Ånd og nåde til sitt folk for å styrke dem til å stå imot den ondes makt. Da Kristi apostler skulle forkynne evangeliet i verden og skrive det ned for alle kommende slekter, ble de på en spesiell måte opplyst av Ånden. Men når menigheten nærmer seg den endelige utfrieisen, vil Satan virke med enda større kraft. «For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har kort tid igjen» (Åp 12,12). Han vil opptre «med stor makt og med under og med falske tegn» (2 Tess 2,9). I seks tusen år har dette høyst intelligente vesen som en gang var den fremste blant Guds engler, utelukkende vært opptatt med å bedra og ødelegge. Og all den djevelske dyktighet og list som han har tilegnet seg, og all den grusomhet han har utviklet under tidsaldrenes konflikt, vil bli satt inn i kampen mot Guds folk i den siste, avgjørende striden. I denne farefulle tid skal Kristi etterfølgere forkynne budskapet om Kristi gjenkomst for verden. Et folk skal bli beredt til å stå for ham når han kommer, «uten flekk og lyte» (2 Pet 3,14). På den tiden vil en spesiell fylde av Guds nåde og kraft ikke være mindre nødvendig for menigheten enn i apostlenes dager. rett

(10)Ved sin Ånd har Gud gitt meg lys over den langvarige kampen mellom godt og ondt. Fra tid til annen har jeg fått se utviklingen av den store strid mellom Kristus, han som er livets fyrste og frelsens opphav, og Satan, ondskapens fyrste, syndens opphavsmann, den første overtreder av Guds lov. Satans fiendskap mot Kristus har også vært rettet mot hans etterfølgere. Gjennom hele historien kan man spore det samme fiendskap mot prinsippene i Guds lov, det samme bedrag som går ut på å få villfarelse til å se ut som sannhet, erstatte Guds lov med menneskelover og forlede menneskene til å tilbe skapningen i stedet for Skaperen. Til alle tider har Satan arbeidet intenst for å fremstille Guds natur i et falskt lys og gi menneskene en feilaktig oppfatning av Skaperen, slik at de ville frykte og hate ham i stedet for å elske ham. Hele tiden har han arbeidet på å tilsidesette Guds lov og få folk til å tro at de er løst fra dens krav. Alltid har han forfulgt dem som våget å motsette seg hans bedrag. Om dette kan man lese i patriarkenes, profetenes, apostlenes, martyrenes og reformatorenes historie. rett

(10)I den siste store strid vil Satan gjøre bruk av den samme fremgangsmåten, vise den samme holdning og arbeide for det samme mål som i alle tidligere tider. Historien vil gjenta seg, bare med den forskjell at den kampen vi står overfor, vil bli mer intens enn verden noen gang har vært vitne til. Satans bedrag vil bli listigere, hans angrep mer målrettet. Om det var mulig, ville han endog føre de utvalgte vill (Mark 13,22). rett

(10)Etter hvert som Guds Ånd har vist meg de store sannheter i Skriften og forklart fortidens og fremtidens begivenheter for meg, har jeg fått pålegg om å fortelle andre det som er blitt åpenbart for meg: å skildre hvordan denne kampen har utviklet seg i fortiden, og å gjøre det på en slik måte at det kan kaste lys over den konflikten som hurtig nærmer seg. Som et ledd i dette har jeg forsøkt å samle og sammenfatte begivenhetene i menighetens historie på en slik måte at man kan se hvordan menneskene til forskjellige tider har fått kunnskap om de store og avgjørende sannheter som etter hvert skulle komme for dagen. I det stadig mer av Guds sannhet er blitt åpenbart, har det vakt Satans vrede, og fiendskap fra en verdsligsinnet kirke. Likevel er Guds sannhet blitt holdt i hevd av mennesker som ikke hadde «sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden». rett

(10)I disse historiske begivenhetene kan vi se et varsel om den kampen som venter oss. Når vi ser dem i lys av Guds ord og under Den Hellige Ånds veiledning, oppdager vi den ondes listige planer og de farer som vi må unngå hvis vi skal stå «uten flekk og lyte» for Herren når han kommer. rett

(11)De store begivenheter som satte sitt preg på reformasjonsarbeidets fremgang i tidligere tider, er velkjente historiske kjensgjerninger som hele den protestantiske verden er fortrolig med. Det er fakta ingen kan motsi. Dette historiske stoffet har jeg gjengitt i korthet på grunn av bokens hensikt og begrensede omfang. Det er sammenfattet i den grad det er forenlig med en korrekt forståelse av dets betydning i sammenhengen. I noen tilfeller der en historiker har gitt en kortfattet og tydelig skildring av forhold og begivenheter, eller har sammenfattet enkeltheter på en hensiktsmessig måte, er han sitert direkte. I enkelte tilfeller er kilden ikke angitt, fordi det ikke har vært hensikten å sitere forfatteren som autoritet, men fordi hans fremstilling er klar og treffende. Når det gjelder publiserte verker av personer som i vår tid er opptatt med å fremme reformarbeidet, er den samme fremgangsmåten benyttet. rett

(11)Hensikten med denne boken er ikke så mye å bringe nytt lys over striden som har pågått i tidligere tider, som å gjøre oppmerksom på kjensgjerninger og prinsipper som gjelder fremtidige begivenheter. Men når man oppfatter fortidens hendelser som en del av striden mellom lysets og mørkets makter, får de ny mening. De opplyser fremtiden og den stien som ligger foran dem som i likhet med reformatorene i fortiden blir kalt til å vitne om «Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd», selv om det skal koste dem alt i denne verden. rett

(11)En annen hensikt med boken er å skildre den store striden mellom sannhet og villfarelse, avsløre Satans list og de hjelpemidler vi kan gjøre bruk av for å stå ham imot. En annen målsetting er å gi en tilfredsstillende løsning på det ondes store problem, og å kaste lys over syndens oppkomst og endelige tilintetgjørelse, slik at alle kan se at Gud har handlet nådig og rettferdig med sine skapninger. Sist, men ikke minst har boken til hensikt å vise at Guds lov er hellig og uforanderlig. Min bønn og mitt inderlige ønske er at denne boken må bidra til at mennesker må bli utfridd fra mørkets makt og få del i «den arven de hellige får i lyset», til ære for ham som elsket oss og gav seg selv for oss. rett

neste kapitel