| Mot historiens klimaks kapitel 28. Fra side 368. Fra side 479 i den engelske utgave. |
(368)«Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.»1 rett (368)Slik fikk profeten Daniel se den store, høytidelige dagen da hele jordens dommer skulle vurdere menneskenes liv og karakter, og «gi enhver igjen etter det han har gjort». Den gamle av dager er Gud selv. Salmisten sier: «Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.»2 Han som er kilden til alt liv og opphavet til all lov, leder rettergangen. Og hellige engler, som teller «tusen på tusen» og «ti tusen, ja, titusener», er rettsvitner. rett (368)«Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.»3 Dette er ikke Kristi gjenkomst til jorden. Han kommer til den gamle av dager i himmelen for å ta imot herredømme og ære og et rike som vil bli hans når han slutter sin midlertjeneste. rett (368)Det var dette komme, ikke hans gjenkomst til jorden, som skulle inntreffe i 1844 ved slutten av de 2 300 dagene. Fulgt av himmelens engler går vår store øversteprest inn i Det aller helligste, der han trer frem for Gud for å utføre den siste del av sin tjeneste for menneskene, da enhver får sin sak undersøkt, og Jesus går god for alle som nyter godt av hans forsoning. rett (368)I den symbolske offertjenesten kunne bare de som hadde kommet frem for Gud med bekjennelse og anger, og som gjennom syndofferblodet hadde fått sine synder overført til helligdommen, nyte godt av tjenesten på soningsdagen. Slik er det også i den undersøkende domshandling på den endelige, store soningsdagen. Bare de som har hørt Herren til, får sin sak behandlet. Dommen over de ugudelige er en sak for seg, og skal foregå senere. Apostelen sier om dommen at «den skal begynne med Guds eget folk. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium»? 4 rett (369)«Bøker ble åpnet» (369)Livets bok inneholder navnene på alle som en gang begynte å tjene Gud. Jesus sa til disiplene: «Gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.» Paulus omtaler sine trofaste medarbeidere «som har sine navn skrevet i livets bok». Daniel forutser «en trengselstid som det ikke har vært maken til», og kunngjør at «på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken». Og Johannes sier at «bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet», får adgang til Guds by.6 rett (369)Profeten sier om Gud: «Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn.» Ord uttalt i tro, og gjerninger gjort i kjærlighet, er skrevet i himmelen. Nehemja hentyder til dette når han sier: «Min Gud, kom meg i hu for dette! Glem ikke alt det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.» rett (369)Alle rettferdshandlinger blir foreviget i Guds minnebok. Det blir også regnet med hver eneste fristelse som blir motstått, alt ondt som blir overvunnet, og hvert eneste medfølende ord. Det samme skjer med hver oppofrende handling og hver lidelse og sorg for Kristi skyld. Salmisten sier: «Du har skrevet opp hvordan jeg flakket omkring; mine tårer har du samlet i din flaske. Står det ikke i din bok?»7 rett (369)Det blir også holdt regnskap med menneskenes synder. «Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» Jesus sa: «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.» «Etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.» De skjulte planer og motiver finnes i den ufeilbare boken, for Gud «skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne». «Se, hos meg er det skrevet opp: Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld. Jeg vil gi dem igjen midt opp i fanget, både for deres og fedrenes synder, sier Herren.»8 rett (370)Gud har oversikt over hvert menneskes handlinger, og de blir stående som uttrykk for enten troskap eller utroskap. Ved hvert navn er skrevet med pinlig nøyaktighet hvert forkjært ord, hver selvisk handling, hver forsømt plikt, hver skjult synd og hvert kløktig forsøk på å føre andre bak lyset. Upåaktede advarsler og irettesettelser fra Gud, forspilte øyeblikk, ubenyttede anledninger, god eller dårlig innflytelse med dens vidtrekkende følger - alt blir skrevet ned. rett (370)Guds lover den norm som menneskenes liv og karakter blir prøvd med i dommen. Vismannen sier: «Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre. For Gud skal dømme hver gjerning.» Slik formaner apostelen Jakob sine trosfeller: «Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det må dere leve, i ord og gjerning.»9 rett (370)De som i dommen «blir funnet verdige», får del i de rettferdiges oppstandelse. Jesus sa: «De som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, ... er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.» Videre sier han at «de som har gjort det gode, skal stå opp til livet». 10 De rettferdige som er døde, skal ikke oppstå før etter den domskjennelsen som finner dem verdige til å «stå opp til livet». De møter derfor ikke frem personlig når deres livsregnskap blir gjennomgått og deres sak blir avgjort. rett (370)Jesus er deres talsmann og fører deres sak hos Gud. «Om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» «Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.» «Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.»11 rett (370)Når bøkene blir åpnet i dommen, ser Gud livsløpet til alle som har trodd på Jesus. Han som er vår talsmann, legger først frem livsregnskapet til de første som levde på jorden. Han fortsetter med de etterfølgende slektsledd og ender opp med dem som lever. Hvert navn blir nevnt, hver enkelt sak omhyggelig vurdert. Noen navn blir godkjent, andre forkastet. Hvis noen har synder som ikke er angret og tilgitt, blir navnet slettet av livets bok, og det gode de har gjort, blir fjernet fra Guds minnebok. Herren sa til Moses: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok.» Profeten Esekiel sier om en rettferdig person som vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, at «alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt».12 rett (370)Kristus - vår forsvarer (372)Selv den dypeste interesse mange legger for dagen når det gjelder viktige rettsavgjørelser, blekner i sammenligning med det engasjement som preger de himmelske vesener når navnene i livets bok legges frem for all jordens dommer. Talsmannen ber om at alle som har seiret ved tro på hans blod, får tilgivelse for sine synder, at de må få Eden-hjemmet tilbake og bli kronet som hans medarvinger til det herrevelde de hadde før.14 rett (372)Ved sine forsøk på å bedra og friste menneskeslekten hadde Satan regnet med å ødelegge Guds plan med å skape mennesket. Men nå ber Kristus om at denne planen må bli gjennomført, som om mennesket aldri hadde syndet. Han ber om at hans folk ikke bare må bli fullstendig tilgitt og rettferdiggjort, men få del i hans herlighet og en plass på hans trone. rett (372)Mens Jesus går i forbønn for dem som har tatt imot hans nåde, anklager Satan dem for å være syndere. Den store bedrageren har forsøkt å få dem til å tvile. Han har forsøkt å svekke deres tillit til Gud, skille dem fra hans kjærlighet og få dem til å overtre hans lov. Nå peker han på deres livs rulleblad, deres karakterbrist, deres manglende Kristus-likhet som har vanæret deres Herre, og på alle syndene han har fristet dem til å begå. Derfor gjør han krav på dem som sine undersåtter. rett (372)Jesus unnskylder ikke deres synder, men viser til deres anger og tro. Han krever tilgivelse for dem, idet han løfter de sårede hendene opp for Faderen og englene og sier: Jeg vet hvem de er. Jeg har tegnet dem i mine hender. «Offer for Gud er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.» Til ham som anklager hans folk, sier han: «Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?» Kristus vil kle sine trofaste etterfølgere i sin egen rettferdighet, så han kan stille dem frem for sin Far som en menighet «uten flekk eller rynke eller noe slikt». Deres navn er skrevet i livets bok, og det står om dem: «De skal følge med meg i hvite klær, for de er verdige til det.» 15 rett (372)Slik blir løftet i den nye pakt fullstendig oppfylt: «Jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.» «I de dager, når den tid kommer, lyder ordet fra Herren, skal de lete etter Israels skyld, men forgjeves, etter Judas synd, men den finnes ikke.» «Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære og landets frukt bli til stolthet og heder for dem som slapp unna i Israel. De som er blitt tilbake i Sion, og som er igjen i Jerusalem, de skal kalles hellige, alle som er skrevet opp til livet i Jerusalem.»16 rett (373)Når synden blir utslettet (373)Etter at øverstepresten i den gammeltestamentlige helligdomstjenesten hadde gjort soning for Israel, kom han ut og velsignet forsamlingen. Slik vil Kristus ved slutten av sin midlertjeneste komme til syne, «ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham», og gi dem evig liv. På samme måte som presten fjernet synden fra helligdommen og la den på syndebukken, vil Kristus legge denne synden på Satan, han som er syndens opphavsmann. rett (373)Bukken, som bar Israels synder, ble sendt «ut i villmarken».18 Slik vil Satan, som bærer skylden for de synder han har fått Guds folk til å begå, bli bundet til denne jorden i tusen år. Jorden er da øde og ubebodd. Til sist skal han lide syndens fulle straff i ilden som utrydder de ugudelige. Frelsesplanen vil bli fullbyrdet ved at synden definitivt er utryddet, og alle som har villet avstå fra det onde, er utfridd. rett (373)En rettferdig dom (373)Synder som ikke er angret og oppgitt, vil ikke bli tilgitt og strøket av bøkene, men vil vitne mot synderen på den store dag. Uansett om de onde handlingene har foregått i dagslys eller nattemørke, ligger de blottet og bar for ham vi skal stå til regnskap for. Engler var vitne til hver eneste synd og førte dem inn i de ufeilbare bøkene. rett (374)Mennesker kan benekte synden og skjule den for far og mor, ektefelle, barn og medarbeidere. Kanskje ingen uten den skyldige selv har anelse om noe galt. Men uretten ligger naken og bar for de himmelske vesener. Det sorteste nattemørke og ethvert kunstig påfunn for å dekke over synden, kan ikke skjule en eneste tanke for den evige Gud. Han vet om hvert uriktig regnskap og hver uhederlig handling. Han lar seg ikke lure av påtatt fromhet. Han tar ikke feil når han vurderer menneskers karakter. Folk kan bli bedratt av slike som innvendig er korrupte, men Gud gjennomskuer forkledningen og leser de innerste tanker. rett (374)Dette er en alvorlig sak. For hver dag som går, blir det skrevet nye ting i de himmelske bøker. Ord som en gang er uttalt og handlinger som er gjort, kan aldri kalles tilbake. Engler har skrevet ned både godt og ondt. Den mektigste erobrer i verden kan ikke kalle tilbake rapporten fra bare en eneste dag. Våre handlinger, våre ord og endog våre innerste motiver teller med når vår skjebne skal avgjøres til frelse eller fortapelse. Selv det vi har glemt, vil enten rettferdiggjøre eller fordømme oss. rett (374)På samme måte som ansiktstrekk kan gjengis med usvikelig nøyaktighet, inneholder bøkene i himmelen en tro skildring av karakteren. Likevel er mange svært lite opptatt av det livsregnskap som himmelske vesener skal se. Hvor mange ord ville ikke forbli usagt og hvor mange handlinger ugjort hvis det gikk an å fjerne sløret som skiller den synlige verden fra den usynlige, og man kunne se at en engel noterer hvert ord og hver handling som vi må møte igjen i dommen! rett (374)I dommen vil bruken av hvert talent bli nøye vurdert. Hvordan har vi brukt de ressurser som Herren har betrodd oss? Får han sitt igjen med rente når han kommer? Har vi utviklet de fysiske, åndelige og mentale evner og krefter til Guds ære og til gagn for verden? Hvordan har vi brukt vår tid, vår penn, vår stemme, våre penger og vår innflytelse? Hva har vi gjort for Kristus ved å hjelpe den fattige, den som sørger, den foreldreløse eller enken? rett (374)Gud har betrodd oss sitt hellige ord. Hvordan har vi forvaltet lyset og sannheten som vi har fått for å gi mennesker visdom som leder til frelse? En blott og bar Kristus-bekjennelse har ingen verdi. Bare den kjærligheten som kommer til uttrykk i handling, er ekte. Det er bare kjærligheten som gjør en handling verdifull i Guds øyne. Han godkjenner og lønner alt som blir gjort av kjærlighet, uansett hvor ubetydelig det er etter menneskelig vurdering. rett (374)Menneskenes skjulte selviskhet blir avslørt i himmelens bøker. Der står alt om forsømte plikter mot medmennesker og om Frelserens krav som ble glemt. Der får vi se hvor ofte Satan fikk den tiden, de tankene og de kreftene som tilhørte Kristus. rett (374)Ofte er det en tragisk rapport englene bringer med seg til himmelen. Fornuftige mennesker som bekjenner seg til å følge Kristus, er opptatt med å skaffe seg eiendom og nyte verdslige gleder. Penger, tid og krefter blir ofret på forfengelighetens og forlystelsens alter, mens liten tid blir brukt til bønn og bibelstudium, til å søke ydmykhet og til syndsbekjennelse. rett (375)Vi bør vite hva som skjer (375)De som vil ha del i Frelserens midlertjeneste, må ikke la noe forstyrre deres plikt til å fullføre helliggjørelsen i gudsfrykt. I stedet for å bruke de kostbare timene til fornøyelser, til å pleie forfengeligheten eller til å skaffe seg fordeler, bør man bruke dem til alvorlig bønn og bibelstudium. Guds folk bør ha en klar forståelse av helligdommen og det som foregår der. rett (375)Alle behøver personlig kjennskap til den tjenesten vår store øversteprest utfører. Ellers kan de ikke øve den tro som er nødvendig i denne tiden, eller fylle den plassen Gud har bestemt for dem. Hvert enkelt menneske har et evig liv å oppnå eller miste. Alle har en sak til behandling for Guds domstol. Enhver skal stå ansikt til ansikt med den store dommer. Derfor er det så viktig at hver enkelt ofte tenker på den alvorlige kjensgjerning at retten er satt og bøkene åpnet. Sammen med Daniel skal hvert eneste menneske stå opp til sin lodd ved dagenes ende. rett (375)Alle som er klar over dette, må fortelle andre om de store sannhetene Gud har gitt dem. Helligdommen i himmelen er midtpunktet i Kristi tjeneste for menneskene. Den angår oss alle. Den gir innblikk i frelsesplanen, fører oss ned til tidens slutt og åpenbarer det seierrike utfall av striden mellom rettferdighet og synd. Det er uhyre viktig at vi setter oss grundig inn i disse tingene, så vi kan svare dem som spør om grunnene for det håp vi har. rett (375)Kristus taler vår sak (375)Menneskets frelse har kostet himmelen uendelig meget. Offeret svarer til de strengeste krav i Guds lov. Jesus har åpnet veien til Faderens trone, og på grunn av hans midlertjeneste kan alle som søker ham i tro, legge frem sine oppriktige ønsker for Gud. rett (376)«Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet.»20 Hvis de som skjuler og unnskylder sine feil, kunne se hvordan Satan gleder seg over dem, og hvordan han håner Kristus og englene for deres handlemåte, ville de ikke nøle med å bekjenne sine synder og avstå fra dem. rett (376)Satan arbeider gjennom menneskers karaktermangler for å få kontroll over hele sinnet. Han vet at det vil lykkes dersom de ikke retter pådisse manglene. Derfor prøver han hele tiden å få Kristi etterfølgere til å tro den skjebnesvangre usannhet at det er umulig for dem å seire. Men i kraft av sårmerkene i hendene sine og sitt brutte legeme går Jesus i forbønn for dem, og han sier til alle som gjerne vil følge ham: «Min nåde er nok for deg.» «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.»21 Ingen bør derfor mene at det ikke går an å rette på feilene. Gud vil gi tro og mulighet til å overvinne dem. rett (376)Vi lever nå i tiden for den store soningsdagen. Mens øverstepresten i den gammeltestamentlige offertjenesten gjorde soning for Israel, måtte alle gå i seg selv, bekjenne sin synd og ydmyke seg for Herren, for at de ikke skulle bli utryddet. Slik må alle som gjerne vil at deres navn skal bli stående i livets bok, ydmyke seg for Gud i de få dagene som er tilbake av nådetiden, angre sin synd og vende om. rett (376)Det må skje en dyp, oppriktig selvprøving. Den overfladiske, sorgløse holdning hos mange som kaller seg kristne, må bort. Alle som gjerne vil undertrykke de onde tilbøyelighetene som presser på, må kjempe hardt. Det må skje en personlig forberedelse. Vi blir ikke frelst gruppevis. Renhet og fromhet hos en person kan ikke oppveie manglene hos en annen. Selv om alle skal frem for Guds domstol, undersøker han den enkeltes sak grundig, som om dette var det eneste menneske på jorden. Alle må gjennom denne prøven, og de må bli funnet «uten flekk eller lyte eller noe slikt». rett (376)Alvorlige er de begivenheter som knytter seg til avslutningen av soningsverket. Mye står på spill. Domsprosessen i helligdommen i himmelen går mot slutten. Den har pågått i mange år. Snart - ingen vet hvor snart - vil den angå dem som lever. I Guds nærvær vil vårt liv bli undersøkt. Mer enn noen gang før gjelder det nå for hver enkelt å følge Frelserens oppfordring: «Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.» «Hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg.»22 rett (376)Når den rettslige forundersøkelse er slutt, vil alle menneskers skjebne være avgjort til liv eller død. Prøvetiden opphører kort tid før Jesu gjenkomst. Med tanke på den tiden uttaler Jesus i Åpenbaringsboken: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse. Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.»23 rett (377)De rettferdige og de gudløse lever fremdeles på jorden i sin dødelige tilstand. Menneskene er opptatt med å plante og bygge, spise og drikke, og aner ikke noe om den endelige og ugjenkallelige avgjørelsen som er truffet i helligdommen i himmelen. rett (377)Da Noah hadde gått inn i arken før storflommen, lukket Gud ham inne og stengte de ugudelige ute. Menneskene, som ikke visste at dommen over dem hadde falt, fortsatte enda i sju dager sitt sorgløse liv i vellyst, og drev gjøn med advarslene om en forestående straffedom. «Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.»24 Stille og ubemerket som en tyv om natten kommer det avgjørende øyeblikk som slår fast hvert eneste menneskes skjebne, da Guds nåde ikke lenger blir tilbudt syndige mennesker. rett (377)«Våk da! ... Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende.» De som blir trette av å våke, og blir opptatt med verdslige ting, er virkelig i en farlig situasjon. Kanskje nettopp mens forretningsmannen er opptatt med å tjene penger, mens den fornøyelsessyke morer seg og den forfengelige pynter seg, uttaler hele jordens dommer: «Veid er du på vekten og funnet for lett.» rett |