| Mot historiens klimaks kapitel 3. Fra side 32. Fra side 49 i den engelske utgave. |
(32)I sitt annet brev til menigheten i Tessalonika forutsa apostelen Paulus det store frafallet som ville føre til at pavedømmet ble opprettet. Han skriver at før Jesu gjenkomst «må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud». Videre forteller han sine trosfeller at «lovløshetens hemmelighet er alt virksom».l Allerede på den tiden så han at villfarelser snek seg inn i menigheten, og at dette ville bane veien for pavedømmet. rett (32)Gradvis utførte «lovløshetens hemmelighet» sin bedragerske, blasfemiske virksomhet. I begynnelsen skjedde det stille og ubemerket, men etter hvert som den ble sterkere og fikk kontroll over menneskenes sinn, foregikk det mer åpenlyst. Nesten ubemerket trengte hedenske skikker inn i kristenheten. rett (32)Tendensen til å inngå kompromisser og til å tilpasse seg ble en tid hemmet av de fryktelige forfølgelser som menigheten ble utsatt for under hedenskapet. Men etter hvert som forfølgelsene ble innstilt og kristendommen fikk innpass i fyrstelige hoff, måtte Kristi og apostlenes enkelhet og ydmykhet vike plassen for den stolthet og prakt som kjennetegnet hedenske prester og makthavere. Guds bud og befalinger ble erstattet med menneskelige teorier og overleveringer. rett (32)Da Konstantin den store (280-337) gikk over til kristendommen, vakte det stor glede. Verden tok på seg rettferdighetens antrekk og vandret inn i menigheten. Fra nå av ble menigheten mer og mer demoralisert. Hedenskapet, som man tilsynelatende hadde fått bukt med, ble den seirende part. Dets ånd hersket i kristenheten. Hedenskapets læresetninger, seremonier og overtro ble en del av kristenhetens tro og gudstjenesteform. rett (32)En suveren kirkefyrste (33)Satan prøvde en gang å få i stand et kompromiss med Kristus. Han oppsøkte Guds Sønn i ødemarken for å friste ham. Etter at han hadde vist ham alle verdens riker og deres herlighet, tilbød han å gi ham alt dette hvis han bare ville anerkjenne hans suverenitet. Kristus avviste den overmodige fristeren og tvang ham til å fjerne seg. Men Satan har større hell med seg når han bruker de samme fristelser overfor mennesker. For å sikre seg verdslig vinning og ære lot menigheten seg forlede til å søke gunst og støtte hos verdslige makthavere. Etter at den hadde forkastet Kristus, gikk den med på å vise lojalitet mot den ondes representant - biskopen i Rom. rett (33)En av romerkirkens viktigste læresetninger går ut på at paven er det synlige overhode for Kristi kirke, og at han er utrustet med suveren myndighet over biskoper og prester overalt i verden. Han har tilmed gitt seg selv guddommelige titler. Han er endog blitt omtalt som Gud og erklært ufeilbar, og han bever å bli hyllet av alle mennesker. Gjennom romerkirken krever Satan det samme som av Kristus i ødemarken, og mange er beredt til å etterkomme hans krav. Men de som frykter og ærer Gud, møter denne gudsbespottelige utfordring på samme måte som Kristus møtte den listige fienden: «Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.»2 rett (33)I sitt ord har Gud aldri antydet at han har utnevnt et menneske til å være overhode for menigheten. Læren om pavens overhøyhet er stikk i strid med Den hellige skrift. Paven har ingen annen makt over Kristi menighet enn den han selv har ranet til seg. rett (33)Romerkirkens tilhengere har hele tiden anklaget protestantene for vranglære og for at de med vilje har skilt lag med den sanne kirke. Slike anklager passer bedre på dem selv. Det er de som har sviktet Kristus og forlatt «den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige».3 rett (33)Satan var fullstendig klar over at Den hellige skrift ville sette menneskene i stand til å gjennomskue hans bedrag og motstå hans makt. Selv verdens frelser motstod hans angrep ved hjelp av Guds ord. Hver gang han ble angrepet, løftet han sannhetens skjold og sa: «Det står skrevet.» Med kraften og visdommen i Guds ord avviste han alle forslag fra fienden. For å opprettholde sitt herredømme over mennesker og stadfeste myndigheten hos den pavelige maktraneren, måtte Satan holde folk i uvitenhet om Den hellige skrift. rett (34)Bibelen opphøyer Gud og setter dødelige mennesker på deres rette plass. Derfor måtte sannheten skjules og undertrykkes. Slik resonnerte romerkirken. I århundrer var det forbudt å utbre Bibelen. Folk fikk ikke lov å lese den eller ha den i sine hjem, og samvittighetsløse prester og prelater tolket den til støtte for sine egne påstander. Det resulterte i at paven nesten overalt ble anerkjent som Guds stedfortreder på jorden, med myndighet over kirke og stat. rett (34)Da boken som avslørte villfarelse, var fjernet, kunne Satan gjøre som han selv ville. Ifølge profetien skulle pavemakten «tenke på å forandre hellige tider og lov»,4 og den var ikke sen med å gå til aksjon. For å gi de nyomvendte fra hedenskapet en erstatning for billedtilbedelse, og på den måten lette deres formelle overgang til kristendommen, ble tilbedelsen av bilder og relikvier gradvis innført i den kristne gudstjenesten. Et alminnelig kirkemøte godkjente til sist dette avguderiske system. Rom fullbyrdet sitt vanhellige verk ved å fjerne det annet bud fra Guds lov, det budet som forbyr billedtilbedelse, og dele det tiende bud for å beholde det opprinnelige tallet. rett (34)En ny hviledag (34)I de første århundrer hadde alle kristne helligholdt den bibelske sabbaten. De ville gjerne ære Gud, og fordi de visste at hans lov var uforanderlig, våket de nøye over de hellige budene. Men Satan arbeidet med stor list gjennom sine håndlangere. For å få folk til å interessere seg mer for søndagen, ble den gjort til en festdag til minne om Kristi oppstandelse. Det ble holdt gudstjenester på denne dagen. Likevel ble den betraktet bare som en fridag. Sabbaten ble fremdeles holdt hellig. rett (34)I tiden før Kristus kom til denne verden, banet Satan veien for det han hadde satt seg fore å gjøre, ved å få jødene til å belemre sabbaten med alle slags strenge bestemmelser så den ble en byrde. Med utgangspunkt i den falske forestilling han hadde omgitt sabbaten med, fikk han nå folk til å forakte den som en jødisk ordning. Mens de kristne i alminnelighet fortsatte å feire søndagen som en gledesdag, fikk han dem til å gjøre sabbaten til en fastedag, en trist og dyster dag, for på den måten å skape motvilje mot jødedommen. rett (34)Keiser Konstantins søndagslov (35)Mange oppriktige kristne begynte litt etter hvert å tillegge søndagen en viss grad av hellighet, mens de fremdeles betraktet den bibelske sabbat som Herrens dag, og holdt den i samsvar med det fjerde bud. Men erkebedrageren hadde ennå ikke fullført sitt verk. Han var fast bestemt på å samle kristenheten under sin fane og utøve sin makt gjennom sin representant, den stolte paven som gav seg ut for å være Kristi stedfortreder. Ved hjelp av halvt omvendte hedninger, ærgjerrige prelater og verdsligsinnede geistlige gjennomførte han sin plan. rett (35)Fra tid til annen ble det holdt store kirkemøter der fremtredende geistlige fra hele verden var med. I nesten hvert eneste konsil ble sabbaten som Gud hadde innstiftet, redusert litt, mens søndagen ble opphøyet tilsvarende. Slik ble den hedenske festdagen til sist hedret som en guddommelig ordning, mens den bibelske sabbat ble erklært for å være en levning fra jødedommen, og de som holdt den, ble satt under tiltale. rett (36)Han som representerte frafallet, hadde lykkes i å opphøye seg «mot alt som tilbes og kalles gud». Han hadde våget å forandre det eneste bud i Guds lov som tydelig viser menneskeheten hen til den sanne og levende Gud. rett (36)I det fjerde bud blir Gud åpenbart som himmelens og jordens skaper, og dette skiller ham fra alle falske guder. Som et minne om skaperverket ble den sjuende dagen helliget til hviledag for menneskene. Den skulle alltid minne dem om den levende Gud som kilden til alt liv, han som de skulle ære og tilbe. Satan gjør alt for å få menneskene til å oppgi sin troskap mot Gud og til å vise ulydighet mot hans lov. Derfor angriper han særlig det budet som forteller at Gud er skaper. rett (36)Protestanter hevder nå at søndagen er de kristnes hviledag fordi Kristus stod opp den dagen. Men det finnes ikke noe belegg i Skriften for dette. Hverken Kristus eller apostlene tilla dagen en slik ære. Feiringen av søndag som en kristelig ordning stammer fra «lovløshetens hemmelighet» som allerede var virksom da Paulus levde. Hvor og når adopterte Herren dette avkom fra pavedømmet? Hvordan vil man forsvare en forandring som Den hellige skrift ikke godkjenner? rett (36)De mørke århundrer (36)Nå begynte den pavelige undertrykkelsesperioden på 1260 år som er forutsagt i Daniels bok og Johannes' åpenbaring.6 De kristne ble tvunget til å velge enten å oppgi sin troskap og akseptere pavelige seremonier i sin gudsdyrkelse, eller å dø i fengsel, på pinebenken, på bålet eller skafottet. rett (36)Her gikk Jesu ord i oppfyllelse: «Dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.» Forfølgelsen av de trofaste kristne ble nå voldsommere enn noen gang før, og verden ble en stor slagmark. I mange hundre år måtte menigheten søke tilflukt på ensomme og bortgjemte steder. Profeten sier: «Kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand for henne, så hun der i 1260 dager kunne få mat og det hun trengte til»7 rett (36)Da romerkirken kom til makten, begynte den mørke tidsalder. Mørket ble tettere etter hvert som kirkens makt vokste. Troen ble overført fra Kristus, den sanne grunnvoll, til paven i Rom. I stedet for å stole på Guds Sønn og søke syndsforlatelse og frelse hos ham, begynte folk å se opp til paven og de prester og prelater som han utstyrte med myndighet. Folk ble opplært til å tro at paven var deres mellommann, og at ingen kunne komme til Gud uten gjennom ham. Videre at han var Guds stedfortreder og derfor hadde krav på ubetinget lydighet. Hvis noen nektet å underordne seg, ble de hardt straffet både på kropp og sjel. rett (37)På den måten ble folks sinn vendt bort fra Gud til feilende, villfarne og grusomme mennesker, ja, til selve mørkets fyrste som utøvde sin makt gjennom dem. Synden opptrådte i hellighetens forkledning. Når Guds ord blir undertrykt, og mennesket betrakter seg selv som suverent, kan vi ikke vente annet enn svik, bedrag og utskeielser. Da menneskelige lover og tradisjoner kom i høysetet, oppstod de fordervelige tilstander som alltid følger når Guds bud blir satt til side. rett (37)Dette var en farlig tid for Guds menighet. De trofaste fanebærere var i fåtall. Selv om det hele tiden fantes sannhetsvitner, var det tider da villfarelse og overtro så ut til å få fullstendig overhånd, og at sann kristentro skulle bli utryddet. Evangeliet ble tapt av syne mens religiøst formvesen bare økte, og folk ble tynget av harde krav. rett (37)De ble ikke bare lært opp til å betrakte paven som sin mellommann, men også til å stole på egne gjerninger som et sonemiddel for synd. For å dempe Guds vrede og vinne hans gunst, ble det blant mye annet forlangt at de skulle foreta lange pilegrimsreiser, gjøre botsøvelser, tilbe relikvier, bygge kirker, altere og helgenskrin og gi store pengegaver til kirken. Som om Gud var lik et menneske og kunne bli sint for bagateller eller blidgjort ved gaver og botsøvelser! rett (37)Kirken øker sin makt (37)De få som trofast bygde på den sanne grunnvoll, ble rådville fordi falske læresetninger gjorde det hele så vanskelig. l likhet med dem som på Nehemjas tid bygde opp igjen murene omkring Jerusalem, var det noen som sa: «Kraften svikter hos bærerne; det er for mye som ligger i grus. Vi orker ikke lenger å bygge på muren.» Noen av de trofaste bygningsmennene ble motløse av den stadige kampen mot forfølgelse, svik, ugudelighet og alt som Satan fant på for å hindre arbeidet. For fredens skyld og for å sikre liv og eiendom, forlot de den sanne grunnvollen. Men det var andre som ikke lot seg kue av fiendens motstand, men sa fryktløst: «Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren, han som er stor og fryktinngytende.» Og de fortsatte å arbeide, hver av dem med sverdet ved siden av seg.8 rett (38)Guds fiender har til alle tider vært besatt av det samme hat og den samme motstand mot sannheten, og hans tjenere har alltid måttet vise den samme vaktsomhet og troskap. Kristi ord til de første disiplene gjelder hans etterfølgere til tidens slutt: «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»9 rett (38)Mørket syntes å øke. Billedtilbedelse ble mer utbredt. Levende lys ble plassert foran bildene, og man bad til dem. De urimeligste og mest overtroiske skikker fikk innpass. Overtroen hadde en slik makt over folk at fornuften syntes å være satt ut av spill. Når prester og biskoper selv var forlystelsessyke, sanselige og korrupte, var det ikke rart at de som så opp til dem som veiledere, også sank ned i uvitenhet og last. rett (38)Enda et pavelig overgrep ble foretatt da pave Gregor 7. på 1200-tallet proklamerte at romerkirken var fullkommen. Blant annet påstod han at ifølge Skriften hadde kirken aldri tatt feil, og at den heller aldri kunne ta feil. Men denne påstanden hadde ikke støtte i Guds ord. Den stolte paven påstod også at han hadde myndighet til å avsette keisere. Han erklærte at ingen kunne forandre noe han hadde bestemt, men at han hadde rett til å omgjøre hvilket som helst vedtak andre hadde fattet. rett (39)De tyranniske tendenser hos denne ufeilbarhetens forkjemper kommer klart til uttrykk i hans behandling av den tyske keiser Henrik 4. Keiseren ble lyst i bann og avsatt fordi han ikke ville anerkjenne pavens myndighet. Han ble skremt da hans egne fyrster sviktet og opptrådte truende, etter at paven hadde påvirket dem til å gjøre opprør. Han innså derfor at han var nødt til å slutte fred med Rom. Sammen med sin hustru og en trofast tjener drog han midtvinters over Alpene for å ydmyke seg for paven. rett (39)Da han kom til borgen der Gregor oppholdt seg, ble han uten sin egen livvakt ført inn i det ytre gårdsrommet. Der stod han i vinterkulden, barhodet og barføtt og med bare de aller nødvendigste klærne, og ventet på at paven skulle slippe ham inn. I tre dager måtte han faste og gjøre bot før paven nedlot seg til å tilgi ham. Det var bare på betingelse av at keiseren ventet på pavens samtykke før han igjen tok på seg sine verdighetstegn eller utøvde sin myndighet. Paven ble hovmodig av denne seieren og skrøt av at det var hans plikt å knekke kongers stolthet. rett (39)Det er en slående motsetning mellom denne overmodige pavens hensynsløse stolthet og Kristi ydmykhet og mildhet, han som står og banker på hjertedøren for å komme inn med sin tilgivelse og fred, og som sa til disiplene: «Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener.»10 rett (39)Hedensk filosofi får innpass i kirken (39)Nå var veien ryddet for enda et hedensk påfunn, nemlig det som kirken kalte skjærsilden, som ble brukt for å skremme de lettroende og overtroiske folkemasser. Denne villfarelsen bidrog til å styrke troen på et pinested der menneskesjeler som ikke har fortjent evig fortapelse, skal lide straff for sine synder, inntil de blir renset og får adgang til himmelen. rett (40)Enda et påfunn var nødvendig for at romerkirken kunne dra nytte av sine tilhengeres frykt og laster. Det skjedde gjennom avlatslæren. Alle som ville ta del i pavens kriger for å utvide hans verdslige maktområde, straffe hans fiender eller utrydde dem som våget å benekte hans åndelige overhøyhet, fikk løfte om full tilgivelse for både tidligere og fremtidige synder, og fritagelse for all straff de måtte pådra seg. Dessuten ble folk opplært til å tro at de ved å gi penger til kirken kunne fri seg fra synd og utfri sine avdøde venners sjeler fra skjærsilden. Med slike midler fylte romerkirken sine skattkammer så de geistlige fortsatt kunne leve i overflod, luksus og last. De gav seg ut for å representere ham som ikke engang hadde det han kunne hvile sitt hode på. rett (40)Herrens nattverd var blitt erstattet med det avguderiske messeoffer. Ved hjelp av tomme seremonier mente prestene å kunne forvandle alminnelig brød og vin til Kristi virkelige legeme og blod. 11 På en arrogant og bespottelig måte påstod de åpenlyst at de endog kunne skape Gud, han som har skapt alle ting. Under trussel om dødsstraff ble de kristne pålagt å bekjenne sin tro på denne fryktelige, blasfemiske vranglære. Mange av dem som avslo, endte sine dager på bålet. rett (40)Forfølgelse og frafall (40)Pavedømmet var blitt verdens voldshersker. Konger og keisere rettet seg etter pavens vedtak. Det var som om han rådde over menneskeskjebner både for tid og evighet. I århundrer hadde man på de fleste steder uten videre akseptert romerkirkens lære. Ritualene ble utført med ærbødighet, og de religiøse høytidene ble trofast feiret. Geistligheten ble æret og fikk store gaver. Aldri senere har romerkirken oppnådd en slik verdighet, praktutfoldelse og makt. rett (40)Men «pavedømmets middagstid var verdens midnatt». 13 Den hellige skrift var nesten ukjent, ikke bare blant folk flest, men også blant prestene. Kirkens ledere hatet det lyset som avslørte deres synder, akkurat som fariseerne gjorde på sin tid. Fordi Guds lov, som er normen for all rettferdighet, var blitt fjernet, hadde de ubegrenset makt og kunne praktisere sine laster hemningsløst. Bedrag, begjær og usedelighet var helt vanlig. rett (41)Folk gikk ikke av veien for noen forbrytelse som kunne skaffe dem rikdom eller posisjon. I palassene der paver og prelater holdt til, foregikk de verste utskeielser. Enkelte av pavene gjorde seg skyldig i så opprørende forbrytelser at verdslige makthavere prøvde å avsette dem, fordi deres skammelige atferd ikke lenger kunne tolereres. I århundrer gjorde Europa ingen fremskritt i opplysning, kunst eller sivilisasjon. Den kristne del av verden var lammet moralsk og intellektuelt. rett (41)Situasjonen i verden under romermakten var en fryktelig og slående oppfyllelse av det profeten Hosea hadde sagt: «Mitt folk skal gå til grunne fordi det ikke kjenner Gud. ... Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine sønner.» «Herren har sak med dem som bor i landet. For det er ingen sannhet og troskap og ingen gudskjennskap i folket. De sverger og lyver, myrder og stjeler, bryter ekteskapet og farer med vold; bloddåd følger på bloddåd.»14 Dette fordi de forkastet Guds ord. rett |