Mot historiens klimaks kapitel 31. Fra side 393.     Fra side 511 i den engelske utgave.tilbake

Åndemakter i funksjon

(393)Sammenhengen mellom den synlige og den usynlige verden, de gode englenes tjeneste og de onde åndenes virksomhet, er tydelig omtalt i Bibelen, og er uløselig knyttet til menneskenes liv og historie. rett

(393)Stadig færre tror at det finnes onde ånder, mens andre mener at de hellige englene som «sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen»,1 er de dødes ånder. Men Bibelen lærer ikke bare at det finnes både gode og onde engler, men gir også ugjendrivelige beviser på at disse ikke er døde menneskers ånder som har forlatt legemet. rett

(393)Hva Bibelen lærer om englene
Det fantes engler før mennesket ble skapt, for «morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd» da jorden ble til. Etter at mennesket falt i synd, ble engler satt til å vokte livets tre. Dette var før døden rammet noe menneske. Englene står på et høyere nivå enn menneskene, for mennesket ble skapt lite ringere enn englene,2 som noen bibeloversettelser uttrykker det. rett

(393)Bibelen forteller om englenes grenseløse antall, om deres makt og herlighet, deres kontakt med Guds rike og om deres forhold til frelsesverket. «Herren har reist sin trone i himmelen, og han rår som konge over alt.» Og profeten sier: «I mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen.» I den himmelske kongens nærhet står «hans engler», «sterke helter, som gjør det han sier». Daniel fikk se tusen på tusen, ja, titusener av himmelske sendebud. Apostelen Paulus taler om «ti tusener av engler», Som Guds budbærere går de ut og er «som lyn å se til» - så strålende er de, og så hurtig beveger de seg. Engelen som viste seg ved Jesu grav, «var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø». Vaktsoldatene skalv av frykt for ham, «og de ble liggende som døde», Da den hovmodige assyrerkongen Sankerib hånte og spottet Gud og truet med å ødelegge Israel, «gikk Herrens engel ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir». Han «gjorde ende på alle krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land».3 rett

(394)Engler blir sendt for å gjøre barmhjertighetstjeneste for Guds folk. De ble sendt til Abraham med løfter om velsignelse; til Sodoma for å redde den rettferdige Lot før byen ble ødelagt i flammehavet; til Elia i ødemarken da han holdt på å bukke under av tretthet og sult; til Elisja med ildhester og ildvogner som omringet den lille byen hvor fienden hadde sperret ham inne; til Daniel da han ved det hedenske hoffet bad Gud om visdom, og da han var prisgitt løvene. Engler ble sendt til Peter som satt i fengsel og ventet på døden, til fangene i Filippi, til Paulus og alle som var om bord den stormfulle natten ute på havet, og til Kornelius for å gjøre ham mottagelig for evangeliet. Og de ble sendt for å fortelle Peter at han skulle gå med frelsens budskap til den ukjente hedningen. Slik har hellige engler til alle tider hjulpet Guds folk. rett

(394)Alle Kristi etterfølgere har en skytsengel. Disse himmelske vektere verner de rettferdige mot den ondes makt. Satan selv innrømmet dette da han sa: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier?» rett

(394)David forteller hvordan Gud beskytter sitt folk: «Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.» Frelseren sa om dem som trodde på ham: «Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn.»4 Englene som har til oppgave å hjelpe Guds folk, har alltid adgang til Gud. rett

(394)Guds folk som er utsatt for den bedragerske makt og det hvileløse hat fra mørkets fyrste, og som kjemper mot alle ondskapens makter, har forsikring om stadig englevakt. Og det har sine gode grunner. Når Gud har lovt sitt folk hjelp og beskyttelse, er det fordi de konfronteres med ondskapens veldige krefter som er tallrike, besluttsomme og utrettelige. Ingen kan uten fare være uvitende om disse ondskapens makter eller stille seg likegyldig til dem. rett

(394)Demoner - finnes de?
Onde ånder, som i begynnelsen ble skapt syndfri, hadde samme natur, styrke og glans som de hellige vesener som nå er Guds sendebud. Men etter at de syndet, sluttet de seg sammen for å vanære Gud og ødelegge mennesker. De tok del i opprøret på Satans side og ble fjernet fra himmelen sammen med ham. Siden har de samarbeidet med ham i kampen mot Guds lederskap. Bibelen omtaler denne alliansen av onde engler - hvordan de er organisert, deres stilling og status, deres forstand og sluhet, og deres onde planer mot menneskenes fred og lykke. rett

(395)Det gamle testamente inneholder spredte hentydninger til disse onde englenes eksistens og virksomhet. Men det var mens Kristus var her på jorden, at de onde ånder aller tydeligst viste sin makt. Han kom for å gjennomføre frelsesplanen, men Satan bestemte seg for å hevde sin rett til å herske over verden. Han hadde klart å innføre avgudsdyrkelse overalt på jorden unntatt i jødenes hjemland. rett

(395)Kristus kom til det eneste landet som ikke helt og fullt hadde gitt etter for fristerens makt, og lot lyset fra himmelen skinne der. To rivaliserende makter gjorde nå krav på overhøyhet. I kjærlighet tilbød Kristus tilgivelse og fred til alle som ville ta imot. Mørkets makter innså at de ikke hadde ubegrenset makt, og de skjønte at dersom Kristi misjon lyktes, ville det snart være slutt på deres herredømme. Satan raste som en løve i bur, og i trass øvde han sin makt både over menneskenes kropp og sjel. Det nye testamente gjør det klart at mennesker har vært besatt av onde ånder. De som var plaget på denne måten, led ikke bare av sykdom som hadde naturlige årsaker. Kristus var fullstendig klar over hva han stod overfor, at demoner var til stede og drev sin virksomhet.. rett

(395)Bibelske eksempler
Et slående eksempel på deres antall, styrke og ondskap, men også på Kristi makt og barmhjertighet, er fortellingen om de besatte i Gerasener-landet og hvordan Jesus helbredet dem. Disse ulykkelig besatte sprengte lenkene de var bundet med. De vred seg og frådet av raseri. De ropte og skrek, mishandlet seg selv og truet alle som kom i nærheten. rett

(395)Mørkets fyrste frydet seg over disse forrykte menneskene som mishandlet seg selv så blodet rant. En av demonene som herjet i dem, sa: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.»5 I den romerske hæren utgjorde en legion fra tre til fem tusen mann. Satans hær består også av organiserte avdelinger, og de som disse demonene tilhørte, var på minst en legion. Jesus ga v demonene beskjed om å fare ut av sine ofre, som så satte seg stille ned ved siden av ham. Nå var de rolige, fornuftige og vennlige. Men demonene fikk lov til å drive en svineflokk ut i sjøen. rett

(395)For innbyggerne i Gerasener-landet betydde tapet av disse svinene mer enn det gode Jesus hadde gjort for dem, og den guddommelige helbrederen ble oppfordret til å dra sin vei. Dette var i samsvar med Satans plan. Han gjorde folk redde og appellerte til deres selviskhet da han gav Jesus skylden for tapet de hadde hatt. Derfor ville de ikke høre hva han hadde å si. rett

(395)Hele tiden anklager Satan de kristne for å være årsak til tap, ulykker og lidelse i stedet for å legge skylden der den hører hjemme - på seg selv og sine hjelpere. Men Jesu plan ble likevel ikke forpurret. Han lot demonene ødelegge svineflokken for å straffe de jødene som alte opp disse «urene» dyrene for å tjene penger. Hadde Jesus ikke holdt demonene i sjakk, ville de ikke bare ha drevet svineflokken på sjøen, men også røkterne og eierne. De ble spart utelukkende fordi han i sin godhet benyttet sin makt for å redde dem. rett

(396)Men denne hendelsen tjente også en annen hensikt. Den gjorde at disiplene fikk øynene opp for Satans grusomme makt over både mennesker og dyr. Jesus ville at hans tilhengere skulle kjenne fienden som de kom til å møte, så de ikke ble bedratt og overvunnet. Han ville også at folk der på stedet skulle se at han hadde makt til å bryte Satans lenker og sette fanger fri. Og selv om Jesus drog sin vei, ble de som han på denne mirakuløse måten hadde hjulpet, tilbake for å vitne om sin velgjører. rett

(396)Bibelen omtaler også andre, lignende tilfeller. Datteren til kvinnen fra Fønikia i Syria var hardt plaget av en ond ånd som Jesus drev ut ved å tale til den. Vi leser om «en besatt som var blind og stum», og om en ung mann som hadde en demon som ofte hadde «kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham». Likeså om en besatt person som ble pint «av en uren ånd» og som forstyrret sabbatsfreden i synagogen i Kapernaum. Jesus helbredet dem alle, for han hadde medlidenhet med dem. rett

(396)Så å si hver gang talte Kristus til den onde ånden som til et fornuftsvesen og befalte den å fare ut av sitt offer og aldri komme tilbake. De som var til gudstjeneste i Kapernaum og så hans makt, ble alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.»6 rett

(396)Man får inntrykk av at de som var besatt, hadde det svært vondt. Men det fantes unntak. For å oppnå overnaturlig makt var det noen som mer enn gjerne stilte seg åpne for den djevelske innflytelsen. De hadde selvfølgelig ingen problemer med demonene. Blant disse var de som hadde en spådomsånd, for eksempel trollmennene Simon og Elymas og slavepiken som fulgte etter Paulus og Silas i Filippi. rett

(396)De som avviser djevelens eksistens
Ingen er i større fare for innflytelsen fra onde ånder enn de som på tross av Bibelens direkte og klare utsagn benekter djevelens og hans englers eksistens og virksomhet. Så lenge man er uvitende om deres list, har de en nesten ufattelig fordel. Mange mennesker tror at de handler etter egen fornuft, mens de i virkeligheten følger innskytelser fra demoner. Etter hvert som vi nærmer oss tidens slutt, og Satan setter alt inn på å bedra og ødelegge, prøver han derfor overalt å få folk til å tro at han ikke er til. Han legger an på å skjule seg selv og sin virkemåte. rett

(396)Det er ikke noe den store bedrageren er mer redd for enn at vi skal komme under vær med hans planer. For bedre å skjule sin virkelige natur og hensikt har han sørget for å bli fremstilt slik at det ikke vekker sterkere reaksjoner enn hån og forakt. Han er tilfreds med å bli skildret som en komisk eller avskyelig figur, misdannet, halvt menneske og halvt dyr. Han har ingenting imot at folk som mener om seg selv at de er opplyste og intelligente, bruker navnet hans lettsindig og spøkefullt. rett

(397)Fordi djevelen mestrer forkledningens kunst til fullkommenhet, er det mange som spør: «Finnes det virkelig et slikt vesen?» Når kristenheten i så stor utstrekning godtar teorier som går imot de tydeligst e utsagn i Bibelen, viser det at han har hellet med seg. Satan får lettest kontroll over dem som ikke er klar over at de er under hans innflytelse. Nettopp derfor gir Guds ord så mange eksempler på hans onde virksomhet og avslører de skjulte kreftene han rår over, så vi kan være på vakt mot angrepene han setter inn. rett

(397)Ondskapens krefter som Satan og hans hær gjør bruk av, kunne ha skremt noen hver, om vi ikke hadde hatt anledning til å søke ly og redning i Kristi overlegne styrke. Vi beskytter omhyggelig huset vårt med lås og slå for å verne liv og eiendom mot onde mennesker. Men vi tenker sjelden på de onde englene som til stadighet prøver å trenge seg inn, og som vi i egen kraft ikke kan forsvare oss mot. Hvis de får lov til det, kan de forvirre oss, påføre oss legemlig plage og ødelegge liv og eiendom. De er bare innstilt på å ødelegge og bringe ulykke. rett

(397)De som setter seg imot Guds krav og som gir etter for Satans fristelser inntil Gud overlater dem i demoners vold, er i en farlig situasjon. Men de som følger Kristus, er alltid trygge i hans varetekt. Mektige engler blir sendt fra himmelen for å beskytte dem. Den onde kan ikke bryte igjennom det vern Gud har reist omkring sitt folk. rett

neste kapitel