Guddommelige sannheter gjennom lignelser

(7)Kristi undervisning gjennom lignelser viser det samme prinsippet som er den rådende grunntanken i hele hans komme til verden. Det var vesentlig at vi skulle bli kjent med hans guddommelige karakter og hans guddommelige liv. Derfor tok han på seg vår natur og tok bolig blant oss. Guddommeligheten ble åpenbart i menneskelighet, den usynlige helligheten i en synlig menneskelig form. Slik kunne mennesket lære om det ukjente gjennom det kjente. Himmelske ting ble åpenbart gjennom jordiske. Gud ble åpenbart i skikkelsen av et menneske. Slik var det også med Kristi undervisning: Det ukjente ble illustrert ved det kjente. Guddommelige sannheter ble forklart ved jordiske forhold som folk var fortrolige med. rett

(7)Skriften sier: "Alt dette sa Jesus i lignelser til folket ... Slik skulle det bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, fremsi det som har vært skjult fra verden ble ti!."! De naturlige ting var et redskap for de åndelige. Det ble knyttet bånd mellom to ting: på den ene siden forholdene i naturen og de konkrete livserfaringene tilhørerne selv hadde hatt, og på den andre siden sannhetene i det skrevne Ord. Slik fører Kristi lignelser oss fra det naturlige til det åndelige riket. De blir ledd i en sannhetskjede som binder mennesket til Gud, forener jorden med himmelen. rett

(7)I sin undervisning fra naturen talte Kristus faktisk om ting som hans egne hender hadde dannet. Egenskapene og kreftene i denne natur var noe han selv hadde gitt den. I sin opprinnelige fullkommenhet var alle skapte ting et uttrykk for Guds tanke. For Adam og Eva i Eden-hjemmet var naturen full av kunnskapen om Gud. Det vrimlet av guddommelige lærdommer i den. Visdommen talte til øyet og ble opptatt i hjertet. Menneskene hadde faktisk direkte samfunn med Gud gjennom hans skaperverk. Men så overtrådte det hellige paret den Høyestes lov. Dermed var det plutselig slutt med det strålende gjenskinnet fra Guds ansikt i naturens verden. Jorden er nå skjemt og besmittet av synd. Men selv i sin nåværende herjede tilstand har naturen bevart mye som er vakkert. Guds lysende håndskrift i naturens bok er ennå ikke totalt visket ut. For den som riktig har forstand, taler naturen fremdeles sitt tydelige språk om Skaperen. rett

(8)Et glimt av Gud gjennom hans skaperverk
På Kristi tid hadde en tapt av syne disse naturlige kildene til lærdom. Menneskene hadde praktisk talt sluttet å få et glimt av Gud gjennom hans skaperverk. De var blitt så fulle av synd at skaperverkets skjønne ansikt faktisk var blitt dekt til for dem av et lik klede. Det var nå langt fra tale om noen åpenbaring av Gud gjennom hans verk i naturen. Tvert imot, dette guddommelige skaperverket ble en formelig mur som skjulte Gud. Menneskene "æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen”. "Med sine tanker endte de [hedningene] i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter."' På samme måten gikk det til i Israel: Menneskelærdom var blitt satt i stedet for lærdom fra Gud. Ikke bare tingene i naturen var blitt fullstendig forvendt. Nei, det samme hadde funnet sted med offertjenesten og selve Skriften. rett

(8)Alt dette var jo en gang gitt for å åpenbare Gud. Men nå ble det i den grad forvrengt at det snarere ble midler til å skjule ham. rett

(8)Kristus søkte å fjerne alt som ville legge seg som et formørkende dekke over sannheten. Sløret synden hadde kastet over naturen, kom han for å trekke til side. Derved åpnet han veien for den åndelige herlighetsglansen som alt det skapte skulle re! flektere. Ved hans ord kom ikke bare Bibelen i et nytt lys, men også selve naturens tale til menneskene ble en ny åpenbaring. rett

(8)Jesus plukket den vakre liljen fra marken og la den i hånden på barn og ungdom. Disse måtte da uvilkårlig se inn i hans ungdommelige ansikt, som glødet friskt i solen fra den gavmilde himmelske Far. Så lot han lærdommen springe fram: "Se på liljene på marken, hvordan de vokser!"'] Han mener: hvor naturlig de ter seg i sin enkle skjønnhet. "De arbeider ikke og spin. ner ikke; men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem." Så følger den herlige forsikringen og den betydelige lærdommen: "Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere? Så lite tro dere har!" rett

(9)I bergprekenen ble disse ordene også talt til andre enn barn og ungdom. De ble talt til en broket flokk av mennesker. Blant dem var det menn og kvinner fulle av bekymringer og uløste problemer, nedtrykt av skuffelse og sorg. Jesus fortsatte: "Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette." Så rakte Kristus ut hendene mot menneskene som satt omkring ham, og sa: "Søk først Guds fike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg!"' rett

(9)Slik tolket Jesus budskapet han selv en gang hadde nedlagt i liljene og gresset på marken. Han ønsker fortsatt at vi skal lese det i hver lilje og hver gresspire. Hans ord er fulle av forsikring. De bidrar til å stadfeste tilliten til Gud. rett

(9)Så vid var Kristi horisont når det gjaldt sannheten, så omfattende var hans undervisning, at hvert område av naturen ble brukt for å illustrere sannheten. øyet hviler jo daglig ved så mange scener. Disse ble her alle sammen knyttet til en eller annen åndelig sannhet. Slik kan en si at naturen faktisk ble dekt av Mesterens lignelser. rett

(9)Effektiv undervisningsmåte
I den første delen av sin tjenestetid som lærer hadde Kristus talt til folket i ord så enkle og klare at alle tilhørerne ville ha kunnet gripe sannheter med kraft i seg til å gjøre dem vise til frelse. Men i mange hjerter hadde ikke sannheten slått rot, og derved ble den fort snappet bort. "Derfor taler jeg til dem i lignelser," sa han. "For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke ... For dette folks hjerte er blitt sløvt, tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til." rett

(9)Jesus ønsket å vekke dem opp og få dem til å stille spørsmål. Han søkte å sette liv i de likegyldige og få sannheten til å gjøre virkelig inntrykk på hjertet. Å undervise gjennom lignelser var blitt et folkelig trekk i tiden. Det avtvang respekt og vakte oppmerksomhet, ikke bare blant jødene, men også blant tilhørere fra andre folkeslag. Han kunne simpelthen ikke ha funnet noen mer effektiv undervisningsmåte. Om bare tilhørerne hadde ønsket kunnskap om guddommelige ting, kunne de godt ha forstått hans ord. For han var alltid villig til å forklare det nærmere for dem som kom med ærlige spørsmål. rett

(10)På den andre siden hadde Kristus også sannheter å forkynne som folket ennå ikke var ferdige til å akseptere. De var ikke en gang ferdige til å forstå dem. Her var det en spesiell grunn for å tale til dem i lignelser. Han knyttet altså sin undervisning til forhold i livet, forhold i den daglige erfaring eller i naturen. På denne måten kunne han likevel vekke deres oppmerksomhet og gjøre inntrykk på deres hjerter. Etterpå kunne de se de gjenstandene han hadde brukt til å illustrere lærdommene med. Da ville de huske ordene fra den guddommelige læreren. Betydningen av Frelserens undervisning foldet seg etter hvert ut mer og mer for sinn som åpnet seg for Den Hellige Ånd Mysterier ble klare. Det som hadde vært vanskelig å gripe, ble innlysende. rett

(10)Jesus søkte en eller annen vei som kunne føre fram til den enkeltes hjerte. Han benyttet seg av et rikt utvalg av illustrasjoner. Derved oppnådde han ikke bare å fremstille forskjellige sider av sannheten, men også å appellere til forskjellige tilhørere. Deres interesse ble fanget av bilder trukket fra de særlige forholdene som daglig omga dem. Ingen som lyttet til Frelseren, kunne føle at de var blitt oversett eller uteglemt. Selv den laveste, den mest syndige, hørte i hans forkynnelse en stemme som talte til ham med sympati og ømhet. rett

(10)Han hadde enda en grunn til å undervise gjennom lignelser. I flokken som stimlet sammen omkring ham, var det prester og rabbinere, skriftlærde og eldste, herodianere og rådsherrer, verdsligsinnede, skinnhellige, ærelystne mennesker. Disse var framfor alt ute etter å finne et anklagepunkt mot ham. Spionene deres fulgte hans skritt fra dag til dag for å gripe ham i et eller annet ord som kunne nedkalle fordømmelse over ham. Det gjaldt å bringe til taushet stemmen til den mannen som syntes å dra verden etter seg. Frelseren forsto karakteren hos disse menneskene, og han la sannheten fram på en slik måte att de ikke fant noe påskudd til å stevne hans sak inn for rådet (jødenes Sanhedrin). I lignelser refset han hykleriet og den urettferdige vandelen hos dem som innehadde høye stillinger. Med sitt billedspråk ga han sannheten en meget effektiv form. Hadde denne skarpe kritiken virket som en åpen fordømmelse, ville de ikke ha fortsatt å lytte til ham. Tvert imot, de ville ha gjort" kort prosess og satt en hurtig stopper for hans forkynnervirksomhet. Altså, han unnvek behendig sine spioner. Men samtidig gjorde han likevel sannheten så klar at feil ble stilt åpent fram i dagen. Slik kunne de oppriktige av hjertet alltid trekke fordel av hans lærdommer. Den guddommelige visdom og den uendelige nåde fikk sitt klare vitnesbyrd gjennom bilder hentet fra Guds skaperverk. Menneskene fikk lære Gud å kjenne ved hjelp av naturen og deres daglige livserfaring: "For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger." rett

(11)Nøkkelen til mysterier
Kristi forkynnelse gjennom lignelser gir et godt glimt av hva "høyere utdannelse" egentlig består i. Kristus kunne ha åpenbart for menneskene de dypeste sannhetene i naturvitenskapene. Han kunne ha gitt nøkkelen til mysterier som det har tatt mange århundrer fulle av møysommelig forskning å trenge inn i. Han kunne ha kommet med antydninger i vitenskapelig retning som ville ha skaffet næring for tanken og ansporet til oppfinnelser helt fram til tidenes ende. Men han gjorde ikke det. Han sa ingenting i den hensikt å tilfredsstille nysgjerrigheten eller nære menneskenes ærgjerrighet ved å åpne nye dører mot verdslig storhet. I all sin lærervirksomhet brakte Kristus mennesket i kontakt med den Uendelige Intelligens. Han ga ikke folk anvisning om å studere menneskenes teorier angående Gud, hans Ord og hans verk. Han lærte dem å se på ham slik han er blitt åpenbart i sine gjerninger, i sitt hellige Ord og i sitt forsyns styrelse. Kristus ga seg ikke av med abstrakte teorier. Han holdt seg til det som er vesentlig for karakterutviklingen, det som kan øke menneskets evne til å lære Gud å kjenne og styrke dets dugelighet i å gjøre godt. Han talte til menneskene om de sannhetene som har direkte forbindelse med livssyn og livsførsel, sannheter som griper tak i selve evigheten. rett

(12)Lovene og prinsippene i Guds rike
Det var Kristus som ledet skolevesenet i Israel. Om Herrens bud og forskrifter sa han: "Du skal gjenta dem for dine barn [1930-oversettelsen: du skal innprente dine barn dem] og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine." I sin egen undervisning viste nå Jesus hvordan denne befalingen skal oppfylles. Han viste hvordan lovene og prinsippene i Guds rike kan bli fremstilt på en slik måte at deres skjønnhet og høye verdi faller i øynene. En gang hadde Herren lært opp Israel til å være spesielle representanter for ham. Han hadde gitt dem hjem blant fjell og daler. I sitt hjemmeliv og sin religiøse tjeneste var de blitt brakt i stadig kontakt med naturen og Guds Ord. På samme måten var det nå helst ute ved innsjøene, i bakkeskråningene, på markene og i skogholtene han underviste dem. Her kunne de fritt betrakte tingene i naturen, nettopp de ting han brukte til å illustrere sin forkynnelse med. Og mens de lærte av Mesteren, satte de også lærdommen ut i livet. De ble medarbeidere med Kristus i hans arbeid for menneskene. rett

(12)Slik er det vi skal bli kjent med Skaperen gjennom skaperverket. Naturen er en storslagen lærebok. Den skal vi bruke sammen med Skriften for å undervise andre om Kristi karakter og føre bortkomne sauer tilbake til Guds hegn. Mens man studerer Guds skaperverk, lar Den Hellige Ånd sitt strålende lys virke på menneskesinnet og skaper overbevisning der. Det er ikke den slags overbevisning som logiske resonnement frambringer. Et menneskesinn kan noen ganger bli for mørkt til å kjenne Gud. øyet kan bli for svakt til å se ham, øret for sløvt til å høre hans stemme. Men så langt ned forutsetter vi at forfallet ennå ikke har utviklet seg. Det er ennå følsomhet nok tilbake til å gripe den dypere meningen med alt omkring en. De opphøyde åndelige sannhetene i det skrevne Ordet vil gjøre inntrykk på hjertet. rett

(12)Det naturlige og det åndelige
I disse lærdommene tatt direkte fra naturen finnes det en enkelhet og en renhet som gjør dem uendelig verdifulle. Alle trenger vi undervisningen som kommer til oss fra en så naturlig kilde. Skjønnheten i naturen er nemlig av en underlig art. Det er noe i den som umiddelbart trekker sjelen bort fra synd og verdslige tillokkelser mot renhet og fred - mot Gud! Altfor ofte blir elevers tanker opptatt av menneskers teorier og kunstige spekulasjoner, dette som med urette går under navn av vitenskap og filosofi. De studerende trenger til å bli ført i intim forbindelse med naturen. La dem lære at skapelsen og kristendommen har en og samme Gud. La dem bli undervist om harmonien mellom det naturlige og det åndelige. La hver ting deres øyne sel og deres hender håndterer, bli en lekse i karakterdannelse. Slik vil åndsevnene bli styrket, karakteren utviklet, ja, hele livet foredlet. rett

(13)Kristi hensikt med å undervise i lignelser var nøyaktig den samme som hensikten med hviledagen. Gud ga mennesket et minnesmerke over sin skaperakt for at de skulle se ham selv gjennom det verk han hadde gjort. Sabbaten representerer en særskilt befaling til oss om å få øye på Skaperens herlighet" gjennom skaperverket. Og det var nettopp fordi Jesus ønsket å etterkomme en slik befaling at han flettet naturherlighetene inn i sine kostelige lærdommer. På den hellige hviledagen framfor alle andre dager burde vi studere budskapene Gud har gitt oss i naturen. Kristi lignelser bør vi studere nettopp der hvor han selv uttalte dem, nemlig på markene og i skogholtene, ute under åpen himmel, blant gress og blomster. Idet vi søker nær til naturens hjerte, trer Kristus nær til oss og taler til hjertene våre om sin fred og kjærlighet. rett

(13)Kristus har imidlertid ikke bare knyttet sin undervisning til hviledagen, men også til arbeidsuken med dens mangfoldige strev. Han har visdomsord til den som går bak plogen og den som sår såkornet. Både i pløying og såing, både i våronn og høstonn, lærer han oss å se et bilde på nådeverket han gjør i hjertet. Altså, i nyttig arbeid av alle slag og under alle livets forhold ønsker han at vi skal finne en guddommelig sannhet vi kan lære. Da vil ikke lenger vårt daglige strevoppsluke oss og lede oss til å glemme Gud. Det vil snarere stadig minne oss om vår Skaper og Forløser. Tanken på Gud vil løpe som en gyllen renning gjennom vår daglige dont og våre daglige bekymringer. For våre øyne vil da igjen glansen fra hans ansikt avspeile seg i skjønnheten i naturen. Vi skal stadig lære nye lekser fylt med himmelske sannheter og bli mer og mer lik ham i renhet. Slik skal vi bli "opplært av Herren”, og i de praktiske livsforhold vi er blitt kalt under, skal vi "gjøre det [alt] for Gud".' rett

neste kapitel