Den største kraften i universet

(90)BVGD OVER LUK 11,1-13 rett

(90)Kristus mottok hele tiden budskaper fra sin Far for å kunne gi dem videre til oss. "Det ord dere hører," sa han, "er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg" "Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene."' Det var ikke for seg selv, men for andre han levde, tenkte og ba. Etter timer tilbrakt sammen med Gud kom han til menneskene morgen etter morgen for å bringe himmelens lys til dem, Dag etter dag fikk han sin dåp av Den Hellige Ånd, I de tid. lige timene av en ny dag vekte Herren ham fra hans søvn. Hans sjel og lepper ble salvet med nådens olje for at han skulle dele med andre, Ordene ble gitt ham nye og friske fra de himmelske saler, ord han kunne tale i rette tid til de trette og bekymrede. Han sa: "Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis,"' rett

(90)Det gjorde et sterkt inntrykk på disiplene å høre Kristi bøn. ner og se hvordan han hadde gjort det til en vane å søke samfunn med Gud, En dag hadde de vært borte fra ham en stund. Da de kom tilbake, fant de ham fordypet i inntrengende bønn. Han syntes ikke å merke at de var kommet, men fortsatte bare å be høyt. Disiplene ble dypt beveget. Da han hadde sluttet å be, sa de: "Herre, lær oss å be." rett

(90)Kristus svarte med å gjenta Herrens bønn slik han hadde introdusert den i bergprekenen. Så kom han med en ny lignelse for å illustrere lærdommen han ønsket å gi dem, Han sa: "Sett att en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger,"' rett

(91)Her fremstiller Kristus den som ber om noe for å kunne gi det videre til en annen. Han må ha tak i brød. Ellers vil han ikke ha noe å gi til den sultne, trette vandreren i denne sene nattetimen. Naboen liker ikke å bli forstyrret. Men verten er i knipe og lar ikke være å trenge inn på ham for det. Han må skaffe vennen lindring. Og til slutt blir også hans påtrengende bønner belønnet. Behovet blir dekt. rett

(91)Kilden med rikelig vann
På samme måten skulle disiplene søke velsignelser fra Gud, Kristus hadde alt tidligere mettet' den store folkemengden mens disiplene så på. Han hadde holdt sin preken for dem om brødet fra himmelen, Slik hadde han gjort det klart at de skulle arbeide som hans representanter, De skulle gi livets brød til folket. Han som hadde lagt til rette dette arbeidet for dem, visste hvor ofte troen deres ville bli satt på harde prøver, Ofte ville de plutselig stå overfor uventede situasjoner. Da ville de bli klar over sin menneskelige utilstrekkelighet. Sjeler som hungret etter livets brød, ville komme til dem. Og overfor disse trengende ville de føle seg fattige og hjelpeløse, De måtte først ta imot åndelig føde selv. Ellers ville de ikke ha noe å gi videre. Men de skulle ikke sende noen bort uten mat. Kristus viser dem til kilden for de rikelige forsyningene. Der kan de finne nok å gi av. Slik var det med mannen som plutselig fikk besøk av sin venn. Denne kom til ham for å få mat til sitt livsopphold, Og det var til og med midt på natten. Likevel behøvde han ikke å sende ham tomhendt bort. Riktignok hadde verten ingenting selv å sette fram for den trengende, Men han gikk til en som hadde, Og han gikk hardt inn påham med sin bønn om mat. Til slutt ga naboen etter og ga ham det han behøvde, Skulle ikke Gud gjøre det samme? Han hadde jo selv sendt dem ut som sine tjenere for å gi mat til de sultne. Skulle han så ikke være villig til å dekke deres primære behov i tjenesten for å fremme hans egen sak? rett

(91)Riktignok representerer ikke naboen i lignelsen Guds karakter, Lærdommen vi skal trekke, er ikke en lærdom ved likhet, men en lærdom ved kontrast. Selv et egenkjærlig menneske vil til slutt gi etter for en inntrengende anmodning, om ikke for annet så i det minste for å bli kvitt en plageånd som forstyrret hans ro. Gud derimot vil ingenting heller enn å gi. Han er full av medlidenhet. Og han lengter etter å imøtekomme anmodningen fra dem som kommer til ham i tro. Han gir oss for at vi skal kunne gi til andre og slik bli lik ham. rett

(92)Kristus sier: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere! For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket 'p for." rett

(92)Frelseren fortsetter: "Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna tres gode gaver; hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!"" rett

(92)Den uendelige Gud - vår Far
For å styrke vår tiltro til Gud lærer Kristus oss å tiltale ham medet nytt navn, et navn som er knyttet til de inderligste følelsene i menneskehjerte. Han gir oss den forrett å kalle den uendelige Gud vår Far. Dette navnet skal vi bruke når vi taler til ham og om ham. Det blir derved et tegn på vår kjærlighet til ham og vår tillitsfullhet overfor ham. Det blir også et pant på hans dype interesse i forholdet til oss. Vi bruker det når vi ber ham om hans tjenester og velsignelser. Og da lyder det som musikk i hans ører. Han setter mye inn på at vi ikke skal mene det er respektløst [før: formastelig] å tiltale ham med et slikt navn. Derfor har han sagt det om og om igjen. Han vil at vi skal bli riktig fortrolig ed denne tiltaleformen. rett

(92)Gud ser på oss som sine barn. Han har frelst oss ut av en verden som ikke bryr seg om oss, og han har valgt oss ut til å være medlemmer av den kongelige familien som sønner og døtre av den himmelske Kongen. Han innbyr oss til å stole på ham med en tillit som er sterkere og dypere enn den et barn føler overfor sin jordiske far. Foreldre elsker riktignok barna sine. Men Guds kjærlighet er større, bredere og dypere enn noen menneskelig kjærlighet har mulighet for å bli. Den er umåtelig. Dersom så jordiske foreldre vet å gi barna sine gode gaver, hvor mye mer skal ikke da vår Far i himmelen gi dem Den Hellige Ånd som ber ham! rett

(92)Vi bør nøye overveie Kristi lærdommer angående bønn. Det er en guddommelig vitenskap i bønnen. Hans lignelse bringer for dagen prinsipper som alle trenger å forstå. Han viser hva bønnens sanne ånd består i. Han lærer oss hvor nødvendig det er å holde ut i å legge våre ønsker fram for Gud. Og han forsikrer oss om hvor villig han er til å høre vår bønn og svare på den. rett

(93)Vår bønn skal ikke være et uttrykk for våre egenkjærlige ønsker. Den skal ikke bare tenke på vårt eget beste. Når vi ber om noe, skal det alltid være for å kunne gi videre til andre. Prinsippet for Kristi liv må også være prinsippet for vårt liv. "Jeg innvier meg for dem, for at også de skal være innviet ved sannheten."' [1930-oversettelsen: Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.] rett

(93)Dette er fra bønnen der han taler om sine disipler. Det viser den hengivenhet, selvoppofrelse og selvunderkastelse Kristus la for dagen overfor Guds Ords krav til ham. Nøyaktig de samme egenskapene må komme til syne hos hans tjenere. Vår oppgave i verden er ikke å tjene og behage oss selv. Vi skal herliggjøre Gud ved å samarbeide med ham i å frelse syndere. Vi skal be om velsignelser fra Gud for å ha noe å gi til andre. Evnen til å ta imot kan bare bevares ved å dele ut. Vi kan ikke fortsette å ta imot himmelske skatter uten å gi dem fra oss igjen til andre i en stadig strøm. rett

(93)I lignelsen var det slik at han som ba og ba, ble avvist igjen og igjen. Men han tapte ikke målet av syne. Slik er det også med våre bønner. De syntes ikke alltid å få et øyeblikkelig svar. Men Kristus lærer oss at vi ikke må holde opp med å be for det. Bønnen skal ikke egentlig utvirke noen forandring hos Gud. Den har til hensikt å bringe oss i harmoni med Gud. Når vi ber ham om noe, ser han kanskje at det først er nødvendig for oss å granske våre egne hjerter og angre våre synder. Derfor fører han oss gjennom prøvelser. Han leder oss fram til erfaringer som gjør oss ydmyke. Derved blir det klart for oss hva som står i veien og hindrer Den Hellige Ånd i å virke gjennom oss. rett

(93)Vår sak overfor Gud
Det er satt betingelser for oppfyllelsen av Guds løfter. Bønn kan aldri tre i stedet for utførelsen av en plikt. "Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud," sier Kristus. "Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham."' Noen legger sine begjæringer fram for Gud og gjør krav på hans løfter. Men de innfrir ikke vilkårene for bønnhøreIse. Denne inkonsekvente holdningen er en hån mot Jehova. Slike mennesker påberoper seg Kristi navn som en fullgyldig garanti for at løftene skal oppfylles. Men samtidig unnlater de å gjøre det som skulle vise at de virkelig tror på Kristus og elsker ham. rett

(94)Mange kommer til kort når det gjelder å fylle betingelsene for å bli antatt av Faderen. Vi bør undersøke nøye om vår sak står rett overfor Gud når vi nærmer oss ham. Dersom vi er ulydige, er det som om vi legger fram for Gud en sjekk og forlanger å få summen utbetalt uten å ha oppfylt betingelsene for å gjøre sjekken betalbar i vårt navn. Vi konfronterer Gud med hans løfter og ber ham om å oppfylle dem under helt umulige forhold. Om Gud skulle oppfylle løftene da, ville han derved føre vanære over sitt eget navn. rett

(94)Løftet lyder: "Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få de!."' Og Johannes sier: "Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud. Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham." rett

(94)En av Kristi siste befalinger til disiplene var denne: "Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." Er vi lydige mot dette budet, eller gir vi etter for i krasse, ukristelige karaktertrekk? Dersom vi på en eller annen måte har såret andre, er det vår plikt å bekjenne vår feil og søke forsoning. Dette er en vesentlig forberedelse for å kunne stå fram for Gud i tro og be om hans velsignelse. rett

(94)Grunnen til ubesvarte bønner
Det er også noe annet som altfor ofte blir forsømt av dem som søker Gud i bønn. Har du vært ærlig mot Gud? Gjennom profeten Malaki sier Herren "Dere har helt siden fedrenes tid forlatt mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere spør: 'Hvordan skal vi vende tilbake?' Kan et menneske røve noe fra Gud? For dere bedrar meg, men spør likevel: 'Hva er det vi har røvet fra deg?' Tienden og avgiftene." [1930-oversettelsen: Tienden og de hellige gavene.] rett

(95)Gud er den som gir alle velsignelser. Derfor krever han en del av alt det vi eier. Dette er middelet han har godkjent for å holde ved like forkynnelsen av evangeliet. Ved å betale tilbake til Gud denne summen skal vi vise om vi virkelig setter pris på hans gaver. Men hvordan kan vi så gjøre krav på fortsatt velsignelse fra ham dersom vi holder tilbake det som er hans eget? Om vi er utro husholdere i jordiske ting, hvordan kan vi så vente at han skal betro oss de himmelske? Det kan godt være at grunnen til ubesvarte bønner ligger her. rett

(95)Men i sin store barmhjertighet er Gud klar til å tilgi. Han sier: "Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten om jeg ikke vil "åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål. Jeg vil skremme gresshoppene bort fra dere, så de ikke ødelegger grøden på marken; frukten skal ikke slå feil på vintrærne i hagen. ... Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige; for da har i dere et ønskeland, sier Herren, Allhærs Gud."" rett

(95)Slik er det også med alle de andre kravene Gud stiller. De må oppfylles i lydighet. Alle hans gaver er lovt på betingelse av slik lydighet. Gud har en himmel full av velsignelser for dem som vil samarbeide med ham. Alle som er lydige mot ham, kan tillitsfullt gjøre krav på oppfyllelsen av hans løfter. rett

(95)Men vi må vise en fast, urokkelig tillit til Gud. Ofte venter han med å svare oss, simpelthen for å prøve vår tro eller for å se hvor ekte vårt ønske egentlig var. Når vi har bedt i samsvar med hans Ord, har vi bare å tro på hans løfter og fortsette våre bønner med en besluttsomhet som ikke lar seg avvise. rett

(95)Gud sier ikke: Be en gang, så skal du få. Han oppfordrer oss til å fortsette å be - utrettelig. Stadig, vedholdende bønn gjør at den som ber, blir mer alvorlig innstilt. Den gir ham en økende lengsel etter å få de ting han ber om. Kristus sa til Marta ved graven til Lasarus: "Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?" rett

(95)Guds villighet til å gi
Men mange eier ingen levende tro. Det er derfor de ikke ser mer av Guds kraft. Deres svakhet er en direkte følge av deres vantro. De har mer tro på sine egne anstrengelser enn på Guds anstrengelser i deres favør. De prøver å ta hånd om seg selv. De legger planer og tenker ut metoder. Men de ber lite, og de har ikke mye av virkelig tillit til Gud. De tror nok de har tro, men det dreier seg bare om innskytelser i øyeblikket. De er ikke klar over sitt eget behov - og heller ikke over Guds villighet til å gi. Derfor er de ikke vedholdende i å legge sine begjæringer fram for Herren. Våre bønner bør være like alvorlige og utrettelige som den inntrengende bønnen fra den trengende vennen som tryglet om brød ved nattetider. Jo mer alvorlig og urokkelig vi holder ut i bønnen, desto mer intim vil vår forening med Kristus bli. Vi skal motta økte velsignelser fordi vi har en større tro. rett

(96)Vår del består i å be og tro. Våk og be. Våk og samarbeid med en bønnhørende Gud. Husk at vi er "Guds medarbeidere". Tal og virk i samsvar med dine bønner. Prøver vil vise om din tro er ekte eller bare en form. Dette vil bety uendelig mye for deg i den ene eller den andre retningen. rett

(96)Når problemer melder seg og vanskeligheter tårner seg opp foran deg, så gå ikke til ynkelige mennesker for å få hjelp. Stol helt på Gud. Denne vanen å gå til andre med våre vanskeligheter gjør oss bare svakere selv, og det gir sannelig ikke de andre noen større styrke. Det legger bare på dem en ekstra byrde, nemlig våre åndelige svakheter, som de er ute av stand til å rå bot på. Vi søker hjelp hos begrensede og feilende mennesker, mens vi hos den aldri sviktende Gud kunne ha fått sikker styrke. rett

(96)Du behøver ikke å gå til jordens ytterste grenser for å finne visdom. For Gud er jo like ved. Det er ikke evnene du nå eier, som vil gi deg framgang. Heller ikke noen evner du måtte tilegne deg i framtiden. Nei, det er det Herren alene kan gjøre for deg. Vi må nære langt mindre tillit til hva mennesker kan utrette, og langt mer tillit til det Gud kan gjøre for hver troende sjel. Han lengter bare etter at du skal strekke deg ut mot ham i tro. Han lengter etter at du skal vente store ting av ham. Han lengter etter å gi deg forstand både :i åndelige og timelige ting. Han kan skjerpe sjelsevnen. Han kan gi deg takt og dyktighet. Sett inn i verket evnene du har fått. Be så Gud om visdom, og du vil få den. rett

(97)Ta Kristus på ordet
Ta Kristus på ordet. Det er for deg det sikreste som finnes. Har han kanskje ikke innbudt deg selv til å komme til ham? Tillat aldri et håpløst, mistrøstig ord å komme over dine lepper. Om du gir etter for ditt mismot på denne måten, vil du tape mye på det. Du ser på de ytre forholdene og klager straks vanskeligheter kommer, når trykket melder seg. Slik legger du for dagen en sykelig tro, en ynkelig, svekket tro. Tal og virk som om din tro var uovervinnelig. Herren er rik på hjelpekiIder. Det er han som eier verden. Se opp mot himmelen i tro. Se til ham som har lyset, kraften og effektiviteten i sin hånd. rett

(97)I ekte tro finnes det en oppdrift, en støhet i prinsippspørsmål og en målbevissthet som verken tid eller møye kan svekke. "Gutter ka bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle. Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette." rett

(97)Det er mange som lengter etter å hjelpe andre. Men de føler at de ikke har noen åndelig styrke, noe virkelig lys å gi videre. La dem legge fram sin begjæring for nådetronen. Be intenst og tryglende om Den Hellige Ånd. Gud står bak hvert eneste løfte han har gitt. Hold Bibelen i hendene og si: Jeg har gjort det du bød meg. Nå påberoper jeg meg ditt løfte: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere."". rett

(97)Vi må ikke bare be i Kristi navn. Vi må be med Den Hellige Ånd som vår inspirasjonskilde. Her ligger forklaringen på det som står skrevet: "Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord." En slik bønn føler Gud det som en fryd å svare på. Når vi med alvor og intensitet hvisker fram en bønn i Kristi navn, ligger det i selve denne intensiteten et faktisk pant på at Gud står klar til å svare på bønnen - "uendelig å mye mer enn alt det vi ber om og forstår”. rett

(97)Kristus har sagt: "Alt det dere ber om i bønnene deres, tro at dere har fått det, og dere skal få det." "Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen." Den elskede disippelen Johannes taler under inspirasjon av Den Hellige Ånd når han sier med stor enkelhet og fast forvissning: "Denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om." Altså, treng bare tillitsfullt inn på din Far med bønn i Jesu navn. Gud vil ære det navnet. rett

(98)Regnbuen over tronen er en forsikring om at Gud er sann. I ham er det "ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke". Vi har syndet mot ham og fortjener ikke hans gunst Ikke desto mindre er det han selv som har lagt i vår munn den mest vidunderlige av alle bønner: "For ditt navns skyld, støt oss ikke bort, og la ikke vanære komme over din herlighets trone. Kom i hu din pakt med oss, og gjør den ikke ugyldig!" Når vi kommer til ham med full bekjennelse av vår uverdighet og synd, har han forpliktet seg til å akte på vårt nødrop. Hele sin trones herlighet har han satt i pant på at hans ord til oss skal oppfylles. rett

(98)Aron var et symbol på Kristus. Liksom Aron bar navnene på Israels stammer på brystet, bærer vår Frelser sine barns navn i sitt hjerte. Slik fører han dem alle inn i helligdommen. Vår store Yppersteprest husker hvert eneste et av alle de ordene han har brukt for å gi oss oppmuntring, for at vi skulle ha tillit i hjertet Han glemmer aldri pakten han har inngått. rett

(98)Alle som leter, skal finne hva de søker. Alle som banker, vil se at døren blir lukt opp for dem. Det vil ikke bli gjort noen unnskyldning som denne: "Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt. Jeg har ikke lyst til å åpne den." - Nei, aldri vil noen møte disse ordene: Jeg kan ikke hjelpe deg. Tvert imot, de som trygler ved nattetider om brød til næring for sultne sjeler, vil alltid ha hell med seg. I lignelsen går det slik at den som ber om brød til sin gjest, får "alt han trenger”. Etter hvilket mål vil Gud gi oss det vi trenger for å kunne gi videre til andre? "Etter som Kristi gave blir tilmålt"" Engler ser på med spent interesse for å konstatere hvordan et menneske behandler sine medmennesker. Når de ser en som legger for dagen en kristen sympati med de feilende, stiller de seg ivrig ved hans side og kaller fram i hans tanker ordene han bør si for virkelig å være et brød til liv for den sultne sjel. "Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger." Om ditt vitnesbyrd er ekte og virkelighetsnært, vil han gjøre det mektig ved den makt som hører det kommende livet til Ordet fra Herren vil i din munn være sannhet og rettferdighet. rett

(99)En personlig innsats for andre mennesker bør grunne seg på forutgående intim bønn i lønnkammeret. For det krever stor visdom å fatte den vitenskapen som går ut på å frelse sjeler. Før du søker samkvem med menneskene, bør du søke samkvem med Gud. For nådens trone i himmelen skal du søke den forberedelsen du trenger for virkelig å kunne tjene folket" rett

(99)La hjertet formelig briste av lengsel etter Gud, etter den levende Gud. Kristi liv har vist hva menneskelighet kan oppnå- om den bare får del i den guddommelige natur. Alt Kristus mottok fra Gud, kan også vi motta. Så be da, og ta bare imot. La din tro være vedholdende som Jakobs. La din utholdenhet være urokkelig som Elias utholdenhet Slik må du kreve alt det Gud har lovt rett

(99)La et herlig begrep om Gud fylle ditt sinn. La ditt liv være knyttet til Jesus med skjulte bånd. Det var en som bød lyset skinne fram fra mørket Han er også villig til å la det lyse inn i ditt hjerte. Fra Kristi ansikt stråler det ut - dette lyset som er kunnskapen om Guds egen herlighet. Den Hellige Ånd vil gripe fatt i det som hører Gud til, og stille det fram for deg i et nytt lys. Det blir en levende kraft som føres inn i det lydige hjertet Kristus villede deg helt fram til den Uendeliges terskel. Du kan dermed få et gløtt av herligheten bak forhenget Og så kan du selv åpenbare for andre hvor absolutt tilstrekkelig i alle deler han er som går i forbønn for oss. rett

neste kapitel