Gud hjelper sine

(111)BYGD OVER LUK 18,2.8 rett

(111)Kristus hadde snakket om tiden like før sitt andre komme, og om farene hans etterfølgere ville måtte gjennomgå. Spesielt med tanke på denne tiden fortalte han lignelsen om den urettferdige dommeren. Det ble gjort for at "de skulle be og ikke gi opp". rett

(111)Han sa: "I en by var det en dømmer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: 'Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.' Lenge ville han ikke; men til slutt sa han til seg selv: 'Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.' Og Herren sa: 'Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart." rett

(111)Den dommeren som her beskrives, hadde ingen respekt for det som er rett. Han hadde heller ingen medynk med de lidende. Enken som inntrengende la fram sin sak for ham, ble avvist gang på gang. Like iherdig kom hun tilbake til ham, men bare for å bli behandlet med samme forakt hver gang. Hun ble formelig jagd bort fra domssalen. Dommeren visste godt nok at hennes sak var rettferdig. Og han kunne ha ordnet saken for henne med en gang. Men han ville ikke. Han ønsket å vise sin vilkårlige myndighet og makt. Det var en tilfredsstillelse for ham å la henne trygle og be forgjeves. Men hun ville ikke gi opp. Hun nektet å gå sin vei i motløshet. rett

(111)På tross av dommerens likegyldighet og hardhjertethet trengte hun inn på ham med sin begjæring, helt til han endelig gikk med på å ta seg av hennes sak. Han sa: "Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers en der det vel med at hun flyr like i synet på meg." Det gjaldt å redde sitt gode navn og rykte. Det måtte ikke komme ut blant folk hvilken partisk og ensidig dommer han var. Derfor hjalp han den utholdende kvinnen til å få sin rett. rett

(112) "Og Herren sa: Hør hva denne uhederlige dommeren sier' Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart." Kristus trekker her en klar skillelinje mellom den urettferdige dommeren og Gud. Dommeren ga etter for enkens bønn av ren og skjær egoisme. Det gjaldt for ham å bli kvitt et påtrengende menneske. Han følte ingen medynk eller barmhjertighet med henne. Hennes lidelse og elendighet betydde ikke noe for ham. Hvor forskjellig er ikke Guds innstilling til dem som søker ham! Med uendelig medlidenhet hører han på de trengendes og fortviltes bønner. rett

(112)Tapt forbindelsen med Gud
Kvinnen som bønnfalt dommeren om rettferdighet, hadde mistet sin mann ved dødsfall. Fattig og venneløs som hun var, hadde hun ingen mulighet for å få tilbake sin tapte eiendom. Slik er det også gått med menneskene i sin alminnelighet. På grunn av synden har de tapt sin forbindelse med Gud. I seg selv har de ikke noe middel til frelse. Men i Kristus blir de brakt nær til deres Far I himmelen. Guds utvalgte står hans hjerte nær. Han har selv kalt dem ut fra mørket til sitt vidunderlige lys. Mening en med dette er at de skal være vitner om hans herlighet. De skal skinne som lys i en mørk verden. Den urettferdige dommeren var ikke særlig interessert i enken som plaget ham såsterkt for å oppnå befrielse. Men han måtte ha fred fra hennes påtrengende klager. Derfor hørte han hennes bønn og fridde henne fra hennes motstandere. Gud derimot elsker sine barn med en uendelig kjærlighet. For ham er hans menighet det kjæreste i verden. rett

(112) "Herrens del ble hans eget folk, Jakob ble hans arvelodd. Herren fant ham i ødemarken, i den tomme ørken med ulende lyder. Han vernet og sørget for ham og voktet ham som sin øyesten."2 "For så sier Herren, Allhærs Gud, den herlige, som har sendt meg, om de folk som plyndrer dere: Den som rører dere, rører ved min øyesten." rett

(113)Enkens bønn var: "Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett!" Dette fremstiller selve bønnen fra Guds barn til deres Far. Satan er deres store motstander. Han er "våre brødres anklager". Han anklager dem for Gud dag og natt.' Han har det stadig travelt med å forvrenge sakene, føre fram falske anklager og forføre og ødelegge Guds folk. Hva er det så Kristus lærer disiplene å be om i denne lignelsen? Det er nettopp befrielse fra Satan og hans redskaper. I Sakarjas profeti blir Satans verk som anklager brakt fram i lyset, og likeså Kristi verk med å gå imot denne motstanderen av Guds folk. Profeten sier: Så "lot han meg se øverstepresten Josva, som sto for Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side og førte klagemål mot ham. Herren sa til Satan: 'Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?' Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen."' rett

(113)Satan anklager Guds barn
Guds folk blir her fremstilt som en forbryter for retten. Josva anmoder i egenskap av yppersteprest om en velsignelse for sitt folk, som er i den dypeste nød. Mens han bønnfaller Gud, står Satan ved sin motstanders høyre hånd. Han anklager Guds barn idet han søker å la deres sak tre fram i et så håpløst lys som mulig. Han stiller fram for Gud deres onde gjerninger og deres mangler. Han peker på deres feil og nederlag. Derved håper han at deres karakter i Kristi øyne vil ta seg så dårlig ut at denne ikke vil bringe dem noen hjelp i deres nød. Josva er representanten for Guds folk. Han er kledd i skitne klær og er prisgitt fordømmelsen. Han er fullt klar over sitt folks synder. Og denne erkjennelsen tynger ham ned, så han blir aldeles motløs. Satan plager ham hele tiden med en skyldfølelse som får ham til å føle seg nesten uten håp. Men likevel står han der bønnfallende, med Satans makter fylket til slag mot ham. rett

(113)Satans verk som anklager begynte i himmelen. Og siden syndefallet i Eden har det vært hans verk på jorden. Etter hvert som vi nærmer oss avslutningen av denne verdens historie, vil det i særlig forstand være hans vesentlige virksomhet. Han ser nå at hans tid er kort. Derfor vil han arbeide med desto større alvor på å forføre og ødelegge. På jorden ser han et folk som er svakt og syndig. Men det har ennå aktelse for Jehovas lov. Dette gjør ham rasende. Det er hans forsett at de ikke skal lyde Gud. Derfor fryder han seg over deres uverdighet. Han har planer lagt til rette for hver eneste sjel. Hensikten er at alle skal falle i hans snare og bli skilt fra Gud. Med sin anklage og fordømmelse søker han først og fremst å ramme Gud. Dernest ønsker han åknuse alle som i barmhjertighet og kjærlighet, i medlidenhet og med et tilgivende sinnelag søker å realisere Guds planer i denne verden. rett

(114)Hver ytring av Guds makt til fordel for hans folk vekker Satans fiendskap. Hver gang Gud gjør et. framstøt i deres favør. mobiliserer også Satan og hans engler nye krefter for å ødelegge dem. Alle som gjør Kristus til sin store styrke, vekker hans sjalusi. Hans plan er nemlig å yppe til ondt. Når dette lykkes for ham, kaster han straks skylden for det hele på dem han lokket inn i fristelsen. Han peker på de skitne klærne deres - deres mangelfulle karakter. Han stiller ut deres svakheter og dårskaper, deres utakknemlighetssynder. De er jo så totalt ulike sin Mester. De gjør skam på sin Forsoner. Alt dette setter han fram som et argument imot dem. Det skal nemlig bevise at han er i sin gode rett når han vil fullføre sin hensikt, nemlig å ødelegge dem. Han vet hvordan han skal gjøre dem lamslått av skrekk. Han plager dem med tanken at deres sak er håpløs. De er blitt så tilsølt av synd at de aldri mer kan bli vasket rene. Slik håper han å undergrave deres tro i den grad at de vil gi helt etter for hans fristelser og vende seg forbitret bort fra sin troskapsplikt mot Gud. rett

(114)Guds barn kan ikke selv renvaske seg for Satans anklager eller svare på hans angrep. Når de ser på seg selv, er de ved å fortvile. Men de innanker sin sak for sin guddommelige Forsvarsadvokat. De gjør krav på de fortjenestene Forløseren har innlagt seg i deres favør. Gud har gjort det mesterstykket å forene to ting: Han kunne selv forbli rettferdig og samtidig gjør den ji rettferdig som har troen på Jesus.' I tillit roper Herrens barn til ham for å la ham tvinge til taushet alle anklagene fra Satan og gjøre til intet alle hans anslag. "Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett!" ber de. Og Kristus stopper munnen på den dristige anklageren med et mektig argument: korset. rett

(115)Kristus har knyttet seg uløselig til menneskene
"Herren sa til Satan: 'Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?" Når Satan prøver å dekke Guds folk med sitt mørke og føre dem ut i ødeleggelsen, da stiller Kristus seg mellom. Riktignok har de syndet. Men Kristus har tatt deres synd på seg. Han har revet menneskeslekten ut av ilden som en brann. Ved sin menneskelige natur har han knyttet seg uløselig til menneskene. Samtidig er han ved sin guddommelige natur fortsatt ett med den evige Gud. Hjelp blir brakt innenfor rekkevidden av sjeler som var i ferd med å gå til grunne. Slik blir motstanderen grundig refset. rett

(115)Men "Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen. Og engelen sa til dem som sto foran ham: 'Ta de skitne klærne av ham!' Til Josva sa han: 'Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!' Da sa jeg: 'Sett en ren turban på hans hode!' Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel sto der. Så ga Herrens engel dette tilsagn til Josva: Så sier Herren, Allhærs Gud: 'Hvis du går på mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt [l930-oversettelsen holder mine bud], skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med disse som gjør tjeneste her.'" Det vil si blant englene som omgir Guds trone. rett

(115)Guds folk kan ha mange feil. Men Kristus har omsorg for. dem og vender seg ikke bort fra dem. Han har makt til å bytte deres klær. Han fjerner det som er skittent. De som angrer og tror, får hans rettferdighets kledning på. Ved deres navn setter han ordet "Tilgitt” i himmelens regnskapsbøker. Overfor det himmelske univers kjennes han ved dem som sine. Det blir bevist at Satan er en anklager og en forfører. Gud vil sikkert og visst skaffe sine utvalgte rett. rett

(115) "Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett!” - Denne bønnen refererer ikke bare til Satan. Den gjelder også de redskaper han forleder til å stille Guds folk i et galt lys, til å friste dem og ødelegge dem. De som har bestemt seg for å lyde Guds bud, vil gjennom. sin erfaring lære at de har motstandere som er behersket av en makt fra dypet. Slike motstandere plaget Kristus ved hvert skritt han tok på livsveien her nede. Hvor utrettelige og målbevisste de da var i sin plaging, kan aldri noe menneske gjøre seg noen forestilling om. Kristi disipler må imidlertid dele skjebne med sin Mester. Også de blir ustanselig fristet. rett

(116)Et bilde av tilstanden i dag
Skriften skildrer forholdene i verden like før Kristi annet komme. Apostelen Jakob tegner et grelt bilde av den griskhet og undertrykkelse som vil herske: "Og nå, dere rike: ... Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt ende tiden til å samle rikdom. Men hør: Den lønn dere har holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand."' Dette er et bilde av tilstanden i dag. Ved alle mulige former for undertrykkelse og utpressing samler noen kolossale formuer, mens skrikene fra en sultende menneskehet stiger opp for Gud. "Derfor er retten drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. På torget er sannheten falt, og det som er rett, kommer ingen vei." rett

(116)Dette ble oppfylt i Kristi liv på jorden. Han var trofast mot Guds bud. Han skjøv heller til side de menneskelige tradisjoner og forordninger, som var blitt satt inn i lovens sted. På grunn av dette ble han hatet og forfulgt. Det samme gjentar seg i vår historie. Menneskenes lover og overleveringer blir satt over Guds lov. De som er tro mot Guds bud også i dag, må lide skam og forfølgelse. På grunn av sin trofasthet mot Gud ble Kristus beskyldt for å være både en sabbatsovertreder og en gudsbespotter. Han ble anklaget for å være besatt av djevelånd og fordømt som en Be'elsebul. På samme måten blir hans etterfølgere anklaget og fremstilt i et falskt lys. Slik håper Satan at han skal få dem til å synde og føre vanære over Gud. rett

(116)Karakteregenskapene hos dommeren i lignelsen, han som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske, ble skildret i grelle farger av Kristus. Det var for å vise hvilken rettstilstand som hersket i tiden, og hvordan den ville gjøre seg gjeldende når han selv snart skulle stevnes for retten. Han ønsket at hans folk ned gjennom alle tider skulle være klar over hvor lite en kan stole på jordiske herskere eller domsmenn på motgangens dag. Ofte har Guds utvalgte folk måttet stå overfor menn i offentlige stillinger som slett ikke gjorde Guds Ord til sin veileder og rådgiver, menn som fulgte sine egne vanhellige og ukontrollerte impulser. rett

(117)Skjold av hellig lys
I lignelsen om den urettferdige dommeren har Kristus vist oss hva vi har å gjøre. "Skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt?" Kristus, vårt store eksempel, gjorde ingenting for å renvaske seg eller fri seg selv. Han overlot bare sin sak til Gud. Slik skal heller ikke hans etterfølgere anklage eller fordømme andre eller ty til makt for å befri seg. Når det kommer prøver som syntes uforklarlige, bør vi ikke la dette forstyrre vår fred. Hvor urettferdig du enn måtte bli behandlet, så la bare ikke lidenskapene få rom. Ved å gi etter for en gjengjeldeisens ånd, skader vi vår egen sak. Vi ødelegger vår tillit til Gud og sårer Den Hellige Ånd. Ved vår side har vi et vitne, en himmelsk budbærer. Han vil nok sørge for å reise et banner for vår skyld til kamp mot fienden. Han vil slutte oss inne i strålene fra Rettferdighetens Sol. Lenger enn dette kan ikke Satan trenge fram. Han får ikke lov til å passere dette skjoldet av hellig lys. rett

(117)Verden skrider fram i ondskap. Under slike forhold behøver ingen av oss å innbille seg at han skal være uten vanskeligheter. Men det er nettopp disse vanskelighetene som fører oss inn i audiensrommet til den Høyeste. Vi har det privilegiet å søke veiledning hos en som er uendelig i visdom. Herren sier: "Kall på meg på nødens dag." Han innbyr oss til å legge fram for ham våre problemer, våre nødvendige timelige behov og særlig vårt store behov for guddommelig hjelp. Han ber oss være vedholdende i bønnen. Så snart vanskelighetene melder seg, skal vi rette vår oppriktige og alvorlige bønn til ham. Ved å be og be uten blyghet, uten å gi opp, gir vi bevis for vår sterke tillit til Gud. Bevisstheten om vår nød og trang sporer oss til å be med alvor, og vår himmelske Far lar seg virkelig påvirke av våre inntrengende bønner. rett

(118)Ofte blir de som er offer for urettferdige anklager eller forfølgelser for sin tros skyld, fristet til å mene seg forlatt av Gud. I menneskers øyne danner de et svakt og ynkverdig mindretall. Etter alle ytre kjennemerker feirer deres fiender sin overlegne triumf over dem. Men disse forfulgte skal bare ikke gå mot sin samvittighets stemme. Han som har lidd for deres skyld og båret deres sorger og anfektelser, har ikke forlatt dem. rett

(118)Bønn mobiliserer allmaktens arm
Guds barn blir ikke overlatt til sin egen skjebne, uten forsvar og uten håp. Bønn mobiliserer allmaktens arm. Bønn og tro var de maktene som "vant... over kongeriker, håndhevet retten, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokte voldsom ild, slapp unna skarpe sverd". Ved disse makter var det noen som "gikk fra svakhet til styrke [1930-oversettelsen: fikk styrke igjen etter sykdom], ble sterke i krig, fikk fienders hærer til å vike"." Nål vi hører fortellingene om martyrer som døde for sin tros skyld, skal vi være klar over bønnens betydning. rett

(118)Dersom vi bare gir vårt liv til hans tjeneste, kan vi aldri bli stilt i noen situasjon som ikke Gud har en tilstrekkelig plan for. Under alle livets forhold har vi en Leder som kan stikke ut kursen for oss. I hvert dilemma har vi en sikker Rådgiver. I hver sorg, hvert tap og hver opplevelse av ensomhet har vi en medlidende Venn. I vår uvitenhet kan vi gjøre feil, men Kristus forlater oss ikke. Hans stemme lyder klart og tydelig: "Jeg er veien, sannheten og livet." "For han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har."!' rett

(118)Herren erklærer at han vil bli æret av dem som drar nær til ham, av alle som trofast gjør hans tjeneste. "Den som er fast i ,6 sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg." Allmaktens arm er utstrakt for å lede oss framover, stadig fram over. Rykk bare fram, sier Herren. Jeg skal sende hjelp. Det er jo til mitt navns ære dere ber. Derfor skal dere også få. Jeg vil bli æret like for øynene på dem som følger dere oppmerksomt for å se om det ikke går galt med dere. De skal få se mitt Ords herlige triumf. "Alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro." rett

(119)La bare alle som er plaget eller urettferdig behandlet, skrike ut sin nød til Gud. Vend deg bort fra dem hvis hjerte er hardt som stål. La heller dine begjæringer komme fram for din Skaper. Aldri er noen som kom til ham med et sønderknust hjerte, blitt vist bort. Ikke en eneste oppriktig bønn er noensinne blitt bedt forgjeves. Midt i det mektige brus fra det himmelske kor bører Gud ropene fra det svakeste menneske på jorden. Vi kan utøse våre hjerter i vårt lønnkammer. Vi kan be en stille bønn for oss selv mens vi går på veien. Ufeilbarlig når våre sukk tronen til universets Fyrste. Ordene kan være så svake at de ikke blir hørt av noe menneskelig øre. Men de kan ikke dø bort eller drukne i taushetens hav. De kan heller ikke overdøves av noen støy fra selv den travleste virksomhet. Ingenting kan bringe sjelens skjulte lengsler til taushet. De løfter seg høyt opp over gatenes larm, over folkemengdenes virvar, og stiger rett inn i de himmelske saler hos Gud. Det er ham vi taler til, og det er han som hører oss. rett

(119)Da han i sin Sønn Jesus Kristus ga seg selv for verdens synder, tok han på seg hver enkelt sjels spesielle tilfelle. "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?" Skulle ikke han fullbyrde det nådige ord han har talt til vår oppmuntring og styrke? rett

(119)I prøveIsens smelteovn
Kristus ønsker en ting mer enn alt annet: å fri sin arv fra Satans herredømme. Men før vi kan bli fridd ut fra Satans makt i det ytre, må vi bli fridd fra hans makt i det indre. Herren tillater prøver for å rense oss fra vår jordiskhet, fra vår selviskhet, fra våre harde, ukristelige karaktertrekk. Han lar prøveIsens dype vann gå over vår sjel for at vi skal lære ham å kjenne og Jesus Kristus, som han har sendt. Han lar det skje for at vi skal få en hjertelig lengsel etter å bli renset for vår urenhet og komme ut av trengselen med et renere, helligere og lykkeligere sinn. Ofte går vi inn i prøveIsens smelteovn med sjelen formørket av egenkjærlighet. Men om vi er tålmodige under ildprøven, skal vi komme ut av den med et sinn som reflekterer den guddommelige karakter. Når hans mål med prøvelsen er nådd, skal han la "din rettferd bryte fram som lyset og din rett bli som høylys dag" rett

(120)Det er ingen fare for at Herren skal være likeglad overfor sitt folks bønner. Faren er tvert imot den at de kan bli motløse i sine prøver og fristelser og derfor ikke holde ved i bønnen. rett

(120)Frelseren la for dagen en guddommelig medlidenhet med den syrisk-fønikiske kvinnen. Hans hjerte ble rørt da han så hennes sorg. Han lengtet etter å kunne gi henne en øyeblikkelig forsikring om at bønnene hennes var hørt. Men han ønsket også å gi disiplene en lærdom. En stund så det derfor ut som om han ikke brydde seg så mye om ropet fra hennes forpinte hjerte. Så snart hennes tro hadde hatt mulighet for å legge seg klart i dagen, talte han anerkjennende ord til henne, og han sendte henne bort med den skatten hun hadde bedt om. Disiplene glemte aldri denne leksen. Og hendingen er blitt nedtegnet nettopp for å vise hva utholdende bønn fører med seg. rett

(120)Det var Kristus selv som nedla i morens hjerte den utholdenheten som ikke lot seg avvise. Det var Kristus som ga den bønnfallende enken mot og besluttsomhet foran dommeren. Det Val Kristus som århundrer i forveien i den gåtefulle kampen ved Jabbok-elven hadde inspirert Jakob med den samme utholdende tro. Og den tillit han selv hadde plantet i hjertet, unnlot han ikke å belønne. rett

(120)Hvert ord og hver handling blir registrert
Han som bor i den himmelske helligdom, dømmer rettferdig. Han finner mer glede i sitt folk som kjemper med fristelse i en verden full av synd, enn i den engleskaren som stadig omgir hans trone. rett

(120)Mot dette fnugget av en verden er hele universets spente oppmerksomhet rettet. For Kristus har betalt en uendelig pris for alle sjelene som bor her. Verdens Forsoner har bundet jord og himmel sammen med mektige fellesskapsbånd. For Herrens forløste er her. Himmelske vesener avlegger fortsatt jorden sine besøk, akkurat som i de dagene da de gikk i fortrolig samtale med Abraham og Moses. Himmelen har sine himmelske iakttakere og sine hellige engler midt i storbyens travleste vrimmel. Midt gjennom hovedtrafikkårenes hektiske strøm beveger de seg. Midt i supermarkedenes intense virksomhet er deres våkne øye festet ved alt av vesentlig betydning i menneskelivet. Folk ferdes og lever sitt liv fra morgen til kveld, som om forretning, lettsinn og forlystelse var det eneste som virkelig teller i tilværelsen. Men overalt hvor dette skjer, der er de speidende vokterne til stede og noterer alt. Hvert ord og hver handling hos menneskene blir registrert av usynlige red skaper. I hver eneste forsamling er det flere tilhørere enn de som kan ses med det naturlige øye. Det samme gjelder i saler for forretning og underholdning. Det gjelder også for kirker og religiøse forsamlingshus. Noen ganger trekker de himmelske intelligensene til side forhenget som skjuler den usynlige verden. Det er for at våre tanker for en stund kan ledes bort fra livets rastløse jag og huske på at det finnes usette vitner til alt det vi gjør eller sier. rett

(121)Vi trenger til å få en bedre forståelse av englenes misjon som besøkende på jorden. Det ville være godt om vi husket på at vi i alt vårt virke har villig samarbeid fra himmelske vesener. Usynlige hærer fra lysets og kraftens verden står ivrig til tjeneste for de ydmyke og saktmodige som tror på Guds løfter og gjør krav på dem. Kjeruber og serafer og engler av fremragende styrke - ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen - står ved Guds høyre hånd og er "alle ... ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen". rett

(121)Av disse englebud blir det ført en nøyaktig fortegnelse over alle ord og handlinger hos oss menneskebarn. Hver grusom og urettferdig handling mot Guds folk, alt de må lide på grunn av dem som bruker sin makt til å gjøre ondt i verden, blir skrevet ned i himmelen. rett

(121) "Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt. Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere at han skal skynde seg å hjelpe dem til deres rett." rett

(121) "Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn! Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt. For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge."'! "En bonde venter o på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodighet til både høstregnet og vårregnet har falt. Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær." rett

(122)Grenselinjen for Guds langmodighet og nåde
Guds langmodighet er forunderlig. Rettferdigheten venter i sannhet lenge, mens nåden fortsetter sin inntrengende appell til synderen. Og likevel er den en del av hans vesen. "Rett og rettferd er hans trones grunnvoll." "Herren er langmodig. Men hans kraft er stor, og han unnlater ikke å straffe. Gjennom storm og uvær går hans vei, skyer er støvet under hans fot." rett

(122)Verden er blitt dristig i sin overtredelse av Guds lov. Hans overbærenhet er blitt mistolket, og menneskene har gitt seg til å trampe ned hans myndighet. De har oppmuntret hverandre til stadig større undertrykkelse av og grusomhet mot hans arv. De sier: "Hvordan vet Gud om det? Har Den Høyeste kjennskap til noe?"" Men det er en grense de ikke kan overskride. Tiden er nær da de vil ha nådd denne opptrukne grensen. Allerede nå har de nesten passert grenselinjen for Guds langmodighet og nåde. Gud vil gripe inn for å hevde sin egen ære, befri sitt folk og trenge tilbake den framstormende urettferdigheten. rett

(122)I Noahs dager hadde menneskene ringeaktet Guds lov så lenge at selve minnet om Skaperen til slutt var nesten visket bort fra jorden. Deres urettferdighet nådde slike høyder at Herren lot en vannflom komme. Slik feide han vekk jordens onde innbyggere. rett

(122)Fra tidsalder til tidsalder har Herren gjort sin virkemåte kjent. Når det oppsto en krise, åpenbarte han seg. Han har alltid stilt seg hindrende i veien for en virkeliggjøreise av Satans planer. Det samme har hendt med nasjoner, med familier og med enkeltindivider. Han har tillatt at tingene nådde et kritisk punkt. Derved ble hans personlige inngrep i hendingene desto sterkere markert. Slik har han gjort det klart som dagen at det finnes en Gud i Israel, en Gud som vil hevde sin lov og gi sitt folk rett til slutt. rett

(122)I vår tid er urettferdigheten herskende. Da skal vi vite at den siste store krise står for døren. Trossen mot Guds lover nesten altomfattende. Hans folk blir undertrykt og forfulgt av sine medmennesker. Snart vil Herren gripe inn. rett

(123)Tiden er nær da han vil si: "Gå inn i kamrene dine, mitt folk, lukk dørene etter deg! Hold deg skjult en liten stund, til vreden er gått over! Se, Herren går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld. Da skal jorden la det komme for dagen, det blod som er utøst der, og ikke lenger skjule de drepte."" rett

(123)Foran jordens Dommer
Mennesker som nå gir seg ut for å være kristne, kan bedra og undertrykke de fattige. De kan rane fra enken og den farløse. De kan gi seg over til sitt sataniske hat. Det er et hat de nærer fordi de ikke er i stand til å øve kontroll over samvittighetene hos Guds folk. Men for alt dette vil Gud føre dem fram for dommen. "Dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet."" Om ikke lenge vil de stå foran hele jordens Dommer for å avlegge regnskap for den smerte de har påført både kropp og sjel hos dem som er hans arv. De kan i dag gi seg sine falske anklager tøylesløst i vold. De kan latterliggjøre dem som Gud har utpekt til å gjøre hans gjerning. De kan stenge hans troende folk inne i fengsler, legge dem i lenker, landsforvise dem og dømme dem til døden. Men hver hjertekval som er lidd, hver tåre som er felt, må de stå til ansvar for. Gud vil gi dem dobbelt igjen for deres synder. Babel er . symbolet på den frafalne kirke. Om denne sier han til sine domstjenere: "For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort. Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt til henne i begeret hun selv har fylt."" Smerteskriket fra mennesker stiger opp for Gud. Det kommer fra India, fra Afrika, fra øyene i havet, fra de nedtrampede millionene i såkalte kristne land. Det skriket vil ikke lenge forbli ubesvart. Gud vil rense jorden fra dens moralske fordervelse. Det vil ikke bli med en flom av vann som i Noahs dager, men med et ildhav som ikke kan slokkes ved noen menneskelige hjelpemidler. rett

(123) "Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppsto. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken." rett

(124)Fra takkamre og fattige hytter, fra mørke fangehull og skafotter, fra fjell og ørkener, fra jordens huler og havets dyp vil Kristus samle sine barn foran seg. På jorden har de være: fattige, pint og plaget. Millioner døde, baktalt og overøst med skam, fordi de nektet å gi etter for Satans krav. Ved menneskelige domstoler er Guds barn blitt dømt som de tarveligste forbrytere. Men dagen er nå nær da Gud selv skal være dommer. Da skal mange jordiske bestemmelser bli omgjort. "Fra hele jorden skal han ta bort den skjensel hans folk lider.":" Hver og en av sine barn skal han iføre hvite klær. Og "de skal kalles det hellige folk, de som Herren har forløst"."" Det er da det samme hvor tunge kors de har vært kalt til å bære. Det er det samme hva tap de har lidd, eller hvilke forfølgelser de har måttet utholde. Om det så har ført til tap av deres fysiske liv, skal de få sin belønning. "De skal se Guds åsyn, og hans navn skal værre på deres panner." rett

neste kapitel