Å gjøre seg venner ved den urettferdige Mammon

(266)BYGD OVER LUK 16,1-9 rett

(266)Kristi komme fant sted på en tid med stor verdslighet. Menneskene var i ferd med å sette de timelige ting øverst og de evige nederst. Framtidskravene ble underordnet nåtidskravene. Folk tok uvirkelige skygger for virkelige kjensgjerninger og virkelige kjensgjerninger for uvirkelige skygger. De så ikke den usynlige verden, troens verden. Satan stilte fram for dem alt i dette livet som det eneste tiltrekkende, det eneste å fordype seg i. Og de ga akt på hans fristende fremstilling. rett

(266)Kristus kom for å endre denne tilstanden. Han søkte å bryte fortryllelsen som trollbandt menneskene og førte dem bak lyset. I sin undervisning søkte han å sette himmelens og jordens krav riktig opp mot hverandre for å vende menneskenes tanker bort fra det nåværende til det framtidige. Tingene i tiden var det de jaget etter. Nå kalte han dem til å tenke på evigheten. rett

(266)Han sa: "Det var en gang en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans."! Den rike mannen hadde overlatt alle sine eiendeler i hendene på denne forvalteren. Men forvalteren var utro, og hans herre var overbevist om at det pågikk et systematisk ran av eiendommen hans. Han besluttet at han ikke lenger ville ha mannen i tjeneste. Så kalte han ham til regnskap. "Hva er dette jeg hører om deg?" sa han. "Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg."' rett

(266)Stilt overfor utsikten til å få avskjed så forvalteren bare tre muligheter å velge mellom: Han måtte ta fatt på hardt arbeid, eller tigge, eller sulte i hjel. Da sa han til seg selv: "'Hva skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt' Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?' 'Hundre fat olje,' svarte han. 'Her har du ditt gjeldsbrev;' sa forvalteren, 'set deg ned med en gang og skriv femti.' Så spurte han den neste: 'Og du, hvor mye skylder du?' 'Hundre tønner hvete,' svarte han. 'Her er ditt gjeldsbrev;' sa forvalteren, 'skriv åtti.'" rett

(267)Denne utro forvalteren gjorde andre medskyldige i sin uærlighet. Han bedro sin herre for å gi dem en fordel. Ved å ta imot denne fordelen forpliktet de seg til å anta ham som en venn i sine hjem. rett

(267) "Herren ga den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt."' Dette verdslige mennesket uttalte seg altså rosende om tjeneren som hadde bedradd ham. Men den rike mannens ros var ikke Guds ros. rett

(267)Kristus roste ikke den urettferdige forvalteren, men han gjorde bruk av en kurant og velkjent hending for å illustrere lærdommen han ønsket å sette fram. Han sa: "Bruk pengene, som det hefter seg mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt”. rett

(267)Det første skrittet på syndens vei
Frelseren var blitt refset av fariseerne for å blande seg med tollere og syndere. Men hans interesse for dem ble ikke svakere for det. Heller ikke hans anstrengelser til deres beste ble noe mindre. Han så godt at deres beskjeftigelse førte dem i fristelse. . De var helt omgitt av forlokkeiser til å gjøre det onde. Det første skrittet på syndens gale vei var så snublende nær, og bakken ned mot større uærlighet og økende forbrytelser var stupbratt. Kristus prøvde ved alle mulige midler å vinne dem for et høyere mål og edlere prinsipper. Dette var hans hensikt med historien om den troløse forvalteren. Blant tollerne hadde det vært nettopp et slikt tilfelle som det i lignelsen, og i Kristi beskrivelse kjente de igjen sin egen handlemåte. Deres oppmerksomhet ble vakt, og av dette bildet - hentet fra deres egen hverdag og deres egen uhederlighet - lærte mange av dem en lekse av åndelig sannhet. rett

(267)Men egentlig var dette en lignelse som ble fortalt direkte til disiplene. Det var til dem troens surdeig først ble gitt. Gjennom dem skulle den siden nå andre. Mye av den undervisning Kristus ga, var disiplene ikke i stand til å fatte til å begynne med. Og ofte syntes lærdommene å gå rent i glemmeboken. Men under innflytelse av Den Hellige Ånd trådte siden disse sannhetene klart og levende fram i minnet. Og disiplene brakte dem fram for de nyomvendte som ble lagt til menigheten. rett

(268)Frelseren talte også til fariseerne. Han ga ikke opp håpet om at de tross alt en gang ville fatte betydningen av det han sa til dem. Mange var blitt dypt overbevist om sin synd. Under Den Hellige Ånds påvirkning ville de få høre Ordet på ny, og da ville ikke så få av dem komme til troen på Kristus. rett

(268)Fariseerne hadde forsøkt å bringe Kristus i vanry. De beskyldte ham jo for å omgås tollere og syndere. Nå byr det seg en anledning for ham til å vise dem til rette. Han visste at denne hendingen hadde funnet sted blant tollerne. Så framholdt han den nå for fariseerne. Det var for å kaste lys over deres framgangsmåte. Det var også for å vise dem den eneste muligheten for å gjenopprette det de hadde brutt ned ved sitt misgrep. rett

(268)Misbruk av formuen Gud hadde betrodd ham
Den urettferdige forvalteren var blitt betrodd sin herres formue, Denne skulle brukes til godgjørenhet. Men han hadde brukt den til egen vinning. Slik var det også med Israel. Gud hadde valgt ut Abrahams slekt. Med utrakt arm hadde han befridd dem fra trelldommen i Egypt. Han hadde gjort dem til husholdere for sannhetens sak. Gjennom dem skulle verden bli velsignet. Han hadde betrodd dem sin hellige lov. Dens lys skulle de meddele videre til andre. Men tjenerne hadde benyttet disse gavene til å berike og opphøye seg selv. rett

(268)Fariseerne var fylt av tanken på egen storhet og egen rettferdighet. Derfor misbrukte de det gods som Gud bare hadde gitt dem til låns. Det skulle ha vært brukt til hans navns ære. rett

(268)Forvalteren i lignelsen hadde ikke lagt seg opp noe forråd for framtiden. Han hadde til og med brukt opp det som var gitt i hans varetekt for å tjene til forråd for andre. Bare øyeblikkets behov hadde han tenkt på. Nå skulle forvalterstillingen bli tatt fra ham. Dermed ville han stå uten noe han kunne kalle sitt eget. Men foreløpig var hans herres eiendom i hans hender. Han besluttet å bruke den til å sikre seg selv mot mangel i framtiden, I den hensikt måtte han nå gå fram etter en ny plan. Det nyttet ikke å tenke bare på seg selv. Han måtte gi noe til andre. På den måten kunne han sikre seg venner. Når han så måtte forlate stillingen, ville de ta imot ham. Slik var det med fariseerne også. Forvalterskapet ville snart bli tatt fra dem. Nå gjaldt det å legge seg opp noe for framtiden. Men bare ved å søke andres gagn kunne de gagne seg selv. Bare ved å sende gavene i dette liv videre kunne de legge seg opp en skatt for evigheten. rett

(269)Vær rike på gode gjerninger
Etter å ha fortalt lignelsen sa Kristus: "Denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn lysets barn." Det vil si: Verdslige mennesker legger for dagen en større klokskap og et større alvor i å tjene sin egen sak enn bekjennende barn av Gud gjør i sin tjeneste for ham. Slik var det i Kristi dager. Slik er det også nå. Se på livet til mange som gjør krav på å være kristne. Herren har utstyrt dem med evner, makt og innflytelse. Han har betrodd dem penger for at de skulle være hans medarbeidere i frelsesverket. Alle hans gaver skulle brukes til velsignelse for menneskeheten, til lindring av lidelse og nød. Vi har plikt til å gi de sultne mat, kle de nakne, hjelpe enken og den farløse, støtte de nødlidende og undertrykte. Det har aldri vært Guds mening at det skulle herske slik nød overalt i verden. Det har aldri vært hans mening at det ene menneske skal sitte med en slik overflod av livets luksus, mens det andre har barn som går og gråter etter brød. Det som blir til overs etter at de nødvendige behov er tilfredsstilt, er betrodd menneskene for at de skal gjøre godt mot andre, være til velsignelse for menneskeslekten. Herren sier: "Seig det dere eier, og gi pengene til de fattige.” "De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre."' "Når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde.”' "Nei, slik er fasten jeg vil ha: at du løslater den som med urett er lenket, sprenger båndene i åket, og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. ... når du deler ditt brød med den som sulter, og metter den som lider nød." "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker." Disse' er Herrens kommandoord. Men er nå den store flokken av be kjennende kristne i ferd med å gjøre etter disse ordene? rett

(270)Dessverre er det mange som heller bruker Guds gaver på seg selv. De legger hus til hus og land til land. De bruker pengene sine til fornøyelser, til å føye appetitten, til flotte boliger, møbler og klær. Medmennesker overlates til nød og elendighet, til forbrytelser, sykdom og død. Store skarer går fortapelsen i møte uten at det ofres dem et medlidende blikk, uten et eneste deltagende ord, for ikke å snakke om noen effektiv hjelp. rett

(270)Menneskene har i sannhet gjort seg skyldige i bedrag mot Gud. Med sin egenkjærlige bruk av Guds midler raner de fra ham det som er hans. Med disse midlene kunne lidende mennesker ha blitt hjulpet. Sjeler ville ha kunnet bli frelst. Derved ville midlene ha blitt Gud til ære. Denne æren blir nå røvet fra ham. Det er svik mot Gud. Herren sier: rett

(270) "Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom. ... Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen!” "Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne , som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop er nådd fram til Herren Sebaot." rett

(270)Det vil bli krevd at hver mann gir tilbake gavene som er blitt ham betrodd. På dagen for den siste dommen vil menneskenes oppdyngede rikdommer være verdiløse for dem. De har ingenting lenger som de kan kalle sitt eget. rett

(270)Noen tilbringer livet med å legge seg opp jordiske skatter. I dette viser de mindre visdom, mindre omtenksomhet og sunn sans for sitt evige vel enn den urettferdige husholderen viste for sitt timelige underhold. I sannhet, mindre kloke enn denne verdens barn er mot sin egen slekt, er de som bekjenner seg til å være lysets barn. Men det er de samme menneskene profeten beskriver i synet om dommens dag: "Den dagen skal menneskene kaste fra seg avgudene av sølv og gull, som de har lagd seg og tilber, kaste dem til moldvarp og flaggermus og komme seg inn i fjellhuler og gjemme seg i bergkløfter for Herren som vekker redsel, for hans storhet og velde, når han reiser seg og slår jorden med skrekk"". rett

(271)Kompaniskap med himmelske vesener
"Bruk pengene, som det hefter så mye rett

(271)Når de jordiske tingene snart har sviktet og er borte, vil vaktpostene ved himmelens porter by deg velkommen inn. rett

(271)Og de midlene som er brukt til å velsigne andre, vil gi rikelig avkastning. Rikdommer brukt på rett måte er alltid en heldig plassering. Sjeler blir vunnet for Kristus. Den som følger Kristi plan i livet, vil en gang i himmelens forgårder møte dem han har arbeidet og ofret for her på jorden. Med takknemlighet vil de frelste minnes dem som har vært redskaper til å bringe dem frelsen. Et herlig sted vil himmelen bli for dem som har vært trofaste i arbeidet med å vinne sjeler. Lærdommen i lignelsen er for alle mennesker. Hver enkelt vil være ansvarlig for nåden som er gitt ham gjennom Kristus. Livet er en altfor høytidelig sak til å bli oppslukt av utelukkende timelige og jordiske interesser. Herren ønsker at vi skal formidle videre til andre det som den evige og usette verden har formidlet oss. rett

(271)Hvert år passerer millioner og atter millioner mennesker inn i evigheten uten advarsel og uten frelse. Fra time til time bys det i livets varierende forhold anledninger til å nå og frelse andre. Disse anledningene kommer og går hele tiden. Gud ønsker at vi skal gjøre mest mulig ut av dem. Dager, uker og måneder går. Hver gang betyr det en dag, en uke, en måned mindre å utføre arbeidet vårt i. I høyden noen få år til, og stemmen vi ikke kan nekte å gi et svar - positivt eller negativt - vil bli hørt. Den sier: "Legg fram regnskap over driften." rett

(272)Kristus kaller alle til å tenke seg om. Avlegg regnskapet ditt ærlig og oppriktig. Legg i den ene vektskålen Jesus. Det betyr en evig skatt, livet, sannheten, himmelen, og så hele gleden i Kristus over frelste sjeler. Legg i den andre vektskålen hver lyst som verden kan gi. Legg på den ene siden tapet av din egen sjel og av dem du kunne ha blitt et redskap til å frelse. Legg på den andre siden et liv - for deg og for de andre - som kan måle seg i lengden med Guds eget liv. Vei så for og imot - i tid og evighet. Mens du engasjeres på denne måten, sier Kristus til deg: "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?” rett

(272)Gud ønsker at vi skal velge det himmelske og ikke det jordiske. Han åpner for oss muligheten av en himmelsk investering. Han vil gi oppmuntring til våre mest høytflyvende mål, trygghet for våre mest utsøkte skatter. Han erklærer: "Jeg gjør det slik at mennesker blir sjeldnere enn rent gull og folk blir mer sjeldne enn gull fra Oftr."" De rikdommene som møllen spiser opp og rusten fortærer, skal snart feies vekk i en fart. Men da skal fortsatt Kristi etterfølgere kunne glede seg over sin himmelske skatt, de uforgjengelige rikdommene. rett

(272)Eiendomsretten til de uutgrunnelige rikdommene i Kristus
Bedre enn all verdens vennskap er vennskapet med Kristus, Forløseren. Bedre enn eiendomsretten til det edleste palasset på jorden er eiendomsretten til de bostedene vår Herre er gått bort for å berede. Og bedre enn alle ord av jordisk bifall vil Frelserens ord være til hans tjenere: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt." rett

(272)Til dem som har ødslet bort Kristi eiendom, gir han enda en anledning til å sikre seg varige rikdommer. Han sier: "Gi, så skal dere få." "Skaff dere punger som ikke slites ut, og en uforgjengelig skatt i himmelen, hvor tyver ikke kommer til, og møll ikke ødelegger.” "Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at ... de skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv." rett

(273)La så din eiendom gå foran deg til himmelen. Legg opp skattene dine ved siden av Guds trone. Sikre deg eiendomsretten til de uutgrunnelige rikdommene i Kristus. "Bruk pengene... til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.” rett

neste kapitel