Bitre frukter

(42)Han la fram for dem en annen lignelse og sa: 'Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da nå kornet skjøt opp og satte aks. kom også ugresset til syne.'" rett

(42) "Åkeren er verden," sa Kristus. Men vi må forstå at det be, tyr Kristi menighet i verden. Lignelsen beskriver det som hører Guds rike til, nemlig den gjerning Gud gjør for å frelse menneskene, og denne gjerning blir utført gjennom menigheten. Det er sant nok at Den Hellige Ånd er sendt ut til hele verden. Overalt virker han på menneskehjertene. Men det er i menigheten vi skal vokse og modnes for Guds låve. rett

(42) "Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. ... Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til." Det gode kornet representerer dem som er født av Guds Ord, født av sannheten. Ugresset representerer en klasse mennesker som er frukten av villfarelser og forkjærte prinsipper. "Fienden som sådde ugresset, er djevelen." Verken Gud eller hans engler har noen gang sådd noe som ville vise seg å være ugress. Ugresset blir alltid sådd av Satan, som er både Guds og menneskets fiende. rett

(42)I østen hevnet man seg undertiden på en fiende ved å strø ut over markene hans frø fra en eller annen ugressplante som hadde stor likhet med hveten. Når den vokste opp sammen med hveten, gjorde den skade på grøden og påførte eieren vanskeligheter og tap. Satan, Kristi fiende, sprer også ut sitt onde frø blant rikets gode såkorn. Og når så ugresset vokser opp, gil han Guds Sønn skylden for det. Den onde fører slike inn i menigheten som bærer Kristi navn, men fornekter hans karakter. Derved forårsaker han at Gud blir vanæret, at frelsesverket blir stilt i et falskt lys, og at sjeler settes i fare. rett

(42)Kristi tjenere blir sorgtunge når de ser sanne og falske troende sammen i menigheten. De lengter etter å gjøre noe for at menigheten kan bli ren. Liksom husbondens tjenere er de klar til å rykke ugresset opp med rot. Men Kristus sier til dem: "Nei, ... for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer." rett

(43)Kristus har gitt klar undervisning om at de som fortsetter med å synde åpenlyst, må skilles fra menigheten. Men han har ikke satt oss til å dømme karakterer og motiver. Han kjenner oss altfor godt til å betro oss et slikt verv. Hvis vi skulle prøve å utelukke dem fra menigheten som vi mener er falske kristne, ville vi sikkert begå mange feil. Ofte anser vi nettopp dem for å være håpløse som Kristus er i ferd med å dra over til seg. Dersom vi skulle behandle disse sjelene slik vår egen mangelfulle dømmekraft tilskynder oss til, ville vi kanskje slokke den siste gnisten av håp. Mange regner seg selv for å være kristne, men vil til slutt finne at de er blitt veid og funnet for lette. På den andre siden vil det være mange i himmelen som naboene mente aldri ville komme dit. Mennesket ser på det utvendige, men Herren ser på hjertet. Ugresset og hveten skal vokse sammen inntil høsten. Når høsten kommer, da er prøvetiden forbi. rett

(43)Av Frelserens ord kan vi også lære noe annet som viser oss hans store overbærenhet og ømme kjærlighet. Liksom røttene på ugresset kan være flettet sammen med hvetens, kan også, falske brødre i menigheten være nært knyttet til de sanne disiplene. Den sanne karakteren hos disse såkalte troende er ennå ikke blitt helt åpenbart. Hvis de ble utelukket av menigheten, ville derved kanskje andre bli ledet til fall som ellers ville ha vært trofaste. rett

(43)Satan er en bedrager
Lærdommen i denne lignelsen ses også i Guds handlemåte overfor både engler og mennesker. Satan er en bedrager. Da han syndet i himmelen, kunne selv ikke de trofaste blant englene gjennomskue hans karakter. Det var grunnen til at Gud ikke straks tilintetgjorde Satan. Hadde han gjort det, ville de hellige englene ikke ha kunnet forstå Guds rettferdighet og kjærlighet. Tvil angående Guds godhet ville ha vært et giftig frø som ville bære syndens og smertens bitre frukter. Derfor sparte Gud opphavsmannen til det onde, slik at han fullt ut kunne utvikle sin karakter. I mange århundrer har Gud med smerte betraktet det onde i virksomhet. Men han ville ikke at noen skulle bli ført bak lyset av den ondes falske fremstillinger av saken. Derfor gikk han til og med så langt at han ga sitt store offer på Golgata. Ugresset kunne ikke fjernes uten fare for at det dyrebare kornet kunne bli rykket opp samtidig. Burde ikke vi være like overbærende med våre medmennesker som himmelens og jordens Herre er med Satan? rett

(44)Verden har ingen rett til å tvile på at kristendommen er sann fordi det finnes uverdige medlemmer i menigheten. Og de kristne burde heller ikke bli motløse på grunn av disse falske brødrene. Hvordan var det med den første menigheten? Ananias og Saffjra sluttet seg til disiplene. Trollmannen Simon ble døpt. Demas, som forlot Paulus, var blitt regnet som en troende. Judas Iskariot var en av apostlene. Frelseren ønsker ikke å miste en eneste sjel. Hans erfaringer med Judas er nedskrevet for å vise hvor tålmodig han er med falne mennesker av en bedervet natur, og han byr oss å bære over med dem liksom han gjorde. Han har sagt at det vil finnes falske brødre i menigheten helt til tidenes ende. rett

(44)På tross av Kristi advarsler har mennesker forsøkt å luke ugresset vekk. Kirken har søkt hjelp hos borgerlige myndigheter for å straffe dem den regnet for å være onde. De som vek av fra de anerkjente læresetningene, ble fengslet og underkastet tortur. Ja, de måtte til og med lide døden. Dette ble tilskyndet av menn som ga seg ut for å handle i samsvar med Kristi befaling. Men det er Satans og ikke Kristi ånd som leder til slike handlinger. Det er den framgangsmåten den onde benytter for å legge verden inn under sitt herredømme. Gud er blitt fremstilt i et feilaktig lys i selve menigheten som følge av den måten antatte kjettere er blitt behandlet på. rett

(44)I denne lignelsen lærer Kristus oss at vi ikke skal klandre og fordømme andre. Vi skal være ydmyke og små i egne øyne. Ikke alt som sås på marken, er god sæd. Å være medlem av en menighet er ikke noe bevis for at man er en kristen. rett

(44)En dag kommer verdens høsttid
Ugresset lignet mye på hveten mens strået ennå var grønt. Men da marken var moden til høst, hadde det verdiløse ukruttet slett ikke lenger noen likhet med hveten der den bøyde seg under vekten av de fulle aksene. Noen syndere gir seg ut for å være gudfryktige. De ferdes en tid blant Kristi etterfølgere. Deres likhet med de oppriktige kan da bedra mange. Men en dag kommer verdens høsttid. Da vil det ikke lenger være noen likhet mellom gode og onde. Noen har sluttet seg til menigheten uten "' å forene seg med Kristus. Disse vil da bli avslørt. rett

(45)Ugresset får lov til å vokse blant hveten. Det får nyte alle fordelene ved sol og regn. Men så kommer høsten. Og da "skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham".' Kristus vil selv avgjøre hvem som er verdige til å bo i Guds rike. Han skal dømme hvert menneske etter dets ord og handlinger. En blott og bar bekjennelse har ingenting å si. Det er vår karakter som avgjør vår skjebne. rett

(45)Frelseren peker ikke fram til en tid da alt ugresset skal bli til hvete. Hveten og ugresset vokser sammen inntil høsten, som er verdens ende. Da vil ugresset bli bundet sammen i bunter for å brennes. Hveten vil bli samlet inn i Guds himmelske låve. "Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike." "Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen; der en gråter og skjærer tenner." rett

neste kapitel