Noten som kastes i havet

(79)”Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastes i sjøen og fanger fisk av alle slag. Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden; de setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de ubrukelige. Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen; der en gråter og skjærer tenner." rett

(79)Med garnet som kastes i havet, forstås forkynnelsen av evangeliet. Dette samler både gode og onde inn i menigheten. Når evangeliet har oppfylt sin misjon, vil dommen komme og atskillelsen finne sted. Kristus så at falske brødre ville finnes i menigheten og bringe spott og skam over sannhetens vei. Verden ville tale ondt om evangeliet fordi disse brødrenes liv ikke svarte til deres høye bekjennelse. Det ville til og med være fare for at de virkelige kristne kunne ledes til fall. Slik virker det nemlig når så mange bærer Kristi navn uten å være ledet av hans Ånd. Noen ville tenke at Gud unnskylder synden, når de så at syndere tåltes i menigheten. Derfor løfter Kristus framtidens slør. Han innbyr alle til å se hva som avgjør et menneskes skjebne, nemlig dets dypeste karakter og ikke den ytre stillingen det inntar. rett

(79)Både lignelsen om ugresset og lignelsen om noten lærer oss klart en ting: Det vil aldri komme noen tid da alle de ugudelige skal vende seg til Herren. Hveten og ugresset vokser sammen like til høsten. De gode og de dårlige fiskene dras sammen inn på strandbredden. Først der blir de endelig skilt fra hverandre. rett

(79)Disse lignelsene lærer oss en ting til: Det vil ikke bli noen: prøvetid etter dommen. Når evangeliets forkynnelse er avsluttet, følger atskillelsen mellom gode og onde like etter. Dermed er begge klassenes skjebne avgjort for evig. rett

(79). Gud ønsker ikke at noen skal gå fortapt. "Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve. Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø, israelitter?" rett

(79)Så lenge prøvetiden varer, taler Ånden inderlig til menneskene og ber dem ta imot livets gave. Men noen forkaster hans inntrengende kall og hans ømme formaninger. Det er bare diss; om vil bli overlatt til fortapelse. Gud har erklært at synden må gjøres til intet. Den er nemlig et onde som virker ødeleggende å hele universet. Noen henger krampaktig fast ved sine synder. Naturligvis må de da gå under sammen med dem på utryddelens dag. rett

neste kapitel