På fast grunn 1 kapitel 17. Fra side 102.     Fra side 106 i den engelske utgave.tilbake

Englene undrer seg*

("Notebook Leaflets". Methods, nr. 11.)
Englene er forbauset over at mennesker kan behandle vitale sannheter som betyr så meget for synderen, på en så overfladisk og likegyldig måte. De fortsetter villig i sin trelldom under Satan og synden, selv om Guds Sønn led og døde. Vi må bli så opptatt av selvforsakelsen og selvoppofreIsen i Kristi liv, at vi får en dyp forståelse av hvor forferdelig synden er, og lære å hate den som det avskyelige den er.

La oss med takknemlighet våkne opp til den kjensgjerning at for Kristi skyld er Faderen trofast og rettferdig, såhan tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Hans nåde og kjærlighet blir for alltid et pant for oss når vi ser Kristus løftet opp på korset. Vil hver enkelt av oss nå frem til å forstå, så langt vi har evne til å forstå sannheten, at Gud elsker og tilgir oss når vi elsker Jesus og tror på ham?

Hvilken herlig sannhet! Gud vil så gjerne tilgi alle som angrer og kommer til ham. Forkynn dette. Løft Jesus høyt opp så folk kan få se ham. ...

Jødene så på offerdyret som et symbol på Kristus, han som ofret sitt blod for verdens frelse. Alle disse ofrene var et bilde på Kristus, for å gjøre det klart for dem at Jesu Kristi blod alene renser for synd, og at synd ikke blir tilgitt uten at blod blir utøst. Det er noen som undrer seg over at Gud ville ha så mange offer, og at han bestemte at så mye blod skulle flyte i den jødiske gudstjeneste.

Alle ofrene måtte gi sitt liv, og de var alle et bilde på Kristus. Prestene forklarte omhyggelig hva denne hellige og alvorlige seremoni hadde til formål. Ofrene var planlagt av Gud selv for å undervise hans folk om den store sannhet at tilgivelse for synd kan man bare få ved Kristi blod.

Denne store og betydningsfulle sannhet om den eneste vel til frelse blir stadig forkynt både for de troende og for dem som ikke tror. Men englene ser med den største forbauselse at menneskene er lite interessert i et emne som for dem betyr liv og død. Selv menigheten forstår tydeligvis lite av denne vidunderlige frelsesplanen. Det er bare ved tro på renselsen i Kristi blod at det finnes tilgivelse for synd. Synden henger like fast ved et menneske som spedalskhet gjør det, men det er få som fatter denne sannhet. Den burde få hver eneste en av oss til å stanse opp og tenke etter. Han behøvde ikke å lide som soning for seg selv. Hans lidelser var så ufattelig store fordi han var syndfri og høyt opphøyet. - Brev 43, 1892.

En utilstrekkelig omvendelse
"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone" (Åp 3,20,21).

Noen vil kanskje si: Hvorfor skal vi stadig bli minnet om dette? Det er fordi dere ikke mer fullstendig angrer og omvender dere. Dere lever ikke i Kristus og har ikke Kristus boende i dere. Når en avgud blir kastet ut av hjertet, har Satan en annen ferdig til å ta den ledige plassen. Overgir du deg ikke helt til Jesus og lever i samfunn med ham, og gjør du ikke ham til din rådgiver i alt, vil du finne at ditt hjerte er åpent for onde tanker. Du tjener ikke lenger Gud, men deg selv.

Somme tider vil du kanskje gjerne vende om. Men foretar du ikke en fullstendig forandring og lever etter de sannheter du har lært å kjenne, og har du ikke en aktiv, praktisk tro som stadig vokser i styrke, vil din omvendelse være som morgenens dugg. Den vil ikke gi deg noen varig hjelp. En omvendelse som har sitt grunnlag i øyeblikkets sterke følelser, er ingen ekte omvendelse, men bare et bedrag. En stemningsbølge som ikke skaper i deg den rettferds frukt som blir sådd i fred og vokser frem for dem som stifter fred, vil etterlate deg i en verre tilstand enn den du før var i.

Fristeren vil stadig være etter deg med en eller annen villedende og rimelig unnskyldning for å ivareta dine egne interesser. Du vil falle tilbake i dine gamle vaner og forsømme tjenesten du skylder Gud. Det håp og den fortrøstning det å tjene Gud ville ha gitt deg, mangler du.

Gud kaller oss til villig tjeneste, en tjeneste inspirert av kjærligheten til Jesus, som må bo i vårt hjerte. Gud godtar aldri en halvhjertet, egenkjærlig innsats. Han krever hele vårt hjerte, en udelt kjærlighet og en helhjertet tro på at han kan frelse oss fra all synd. ...

Gud vil godta og bevare ethvert menneske som ved Kristi nåde forsøker å leve et liv til Herrens ære. Jesus slipper og svikter aldri et ydmykt og engstelig Guds barn. Vil vi tro den sannhet at Gud virker i våre hjerter, at han renser og helliggjør oss, hvis vi slipper ham til, og at han ved sin rike nåde vil gjøre oss skikket til å samarbeide med ham? Er vår forstand skjerpet og helliggjort så vi kan fatte storheten i Guds løfter og ta dem til inntekt for oss personlig? Ikke fordi vi er verdige, men fordi Kristus er verdig; ikke fordi vi er rettferdige, men fordi vi i tro kan tilegne oss Kristi rettferdighet. - Manuskript 125, 1901.

"Notebook Leaftet". Christian Experience, nr. 8.
Kristus er verdens lys og lege. Han søker frivillige som vil samarbeide med ham om den store oppgaven å plante sannhetens frø i verden. Guds sendebud må fremme sannhetens sak overalt hvor de kan komme til. Verden ligger i det onde og går sin undergang i møte. Derfor trenger den fornyelse. Det må gjøres en langt større innsats for dem som ikke kjenner Kristus. Gud kaller oss ikke bare til å øke virksomheten, men til å strekke oss lenger ut. Hans rike må få vokse, og hele verden må få lære ham å kjenne.

Helsearbeidet må gå hånd i hånd med forkynnelsen. Det vil være en kraft til det gode. Det er evangeliets høyre hånd og baner ofte veien for evangeliet. Det må legges en solid grunnvoll for begge former for virksomhet, og de retningslinjer Gud har gitt for den slags arbeid, må følges nøye. Nye menigheter må bli opprettet og helsearbeidet organisert der fra første stund. Helsearbeideren må ikke glemme at det skal være et nøye samarbeid mellom ham og evangelisten. Hvis samarbeidet svikter, blir virksomheten ensidig og ufullstendig.

Den viktigste oppgaven i denne tiden er å få alle kristne til å føle at de har et kall. Herrens vingård må bli dyrket. I denne vingården har alle et sted og en oppgave Herren har bestemt for dem. Men den enkeltes fremgang avhenger av forholdet til menighetens hode som er Kristus.

Vår Herre Jesu Kristi nåde og kjærlighet og hans inderlige forhold til menigheten skal åpenbare seg i den vekst hans verk har og den utbredelse evangeliet får. I Jesu etterfølgeres liv må sannhetens og rettferdighetens prinsipper stadig tydeligere tre frem. I vår yrkesutøvelse må den samme ånd komme til syne som preget den første kristne menighet. De var ikke egenkjærlige og begjærlige. Verdens forretningsprinsipper må ikke på noen måte få sette sine spor på det folk som våker og ber og virker for vår Herre og frelser Jesu Kristi komme i himmelens skyer med kraft og stor herlighet.

Som et folk er vi ikke rede for Herrens komme. Alle våre instutsjoner ville bli klare og skinnende lys i denne verden, hvis vi stengte sjelens vinduer for det som hører verden til, og åpnet dem for det som hører Guds rike til. Alle menighetens medlemmer ville også bli klare og skinnende lys hvis de levde etter de prinsipper vi har fått. Gud kan ikke ha behag i sitt folk hvis de ikke er fylt med Den Hellige Ånds kraft. Deres forhold til hverandre skal være så rent og oppriktig at de ved sine ord og sin ferd viser at de er ett med Kristus. Ved kraften i tegn og under skal de fullføre forkynnelsen av Kristi evangelium. Så samstemt må de forskjellige grener innen virksomheten være at alt går som en velsmurt maskin. Da vil de forstå hvilken glede Kristi frelse gir. Da vil vi slippe å se det vi nå ser hos dem som har fått som oppgave å forkynne det sanne evangelium. I sitt forhold til hverandre har de ikke åpenbart sannhetens prinsipper, og de har ikke utført den oppgave Herren har gitt dem, på en måte som ville vært til hans navns ære. …

Da Kristus stod opp fra de døde, forkynte han ved den åpne graven: "Jeg er oppstandelsen og livet." Kristus, den oppstandne frelser, er vårt liv. Forandringen er tydelig når Kristus blir sjelens liv, men ord kan ikke alltid beskrive den. Hvis Kristus ikke blir åpenbart i vårt liv, er alle krav på kunnskap, fromhet og kraft meningsløse. Kristus må være sjelens liv, like virkelig som blodet er legemets liv. ...

Renset for egenkjærlighet
De som arbeider i Herrens tjeneste må være renset for ethvert spor av egenkjærlighet. Leveregelen må være: "La alt dere sier og gjør, skje til Guds ære." I alle forhold mellom naboer og menighetsmedlemmer må den gylne regel nøye bli overholdt. Vi må streve etter fullkommen orden og fullkommen rettferdighet, etter det mål Gud har satt for oss. Bare på den måten vil våre gjerninger kunne bestå i dommen. …

Kristendom er å vise sann kjærlighet mot hverandre. Det kristne liv består av kristne plikter og privilegier. For menigheten i ørkenen forordnet Kristus i sin visdom et offersystem som pekte frem mot det offer han selv skulle gi og den død han måtte lide. Ethvert offer var et symbol på ham, Lammet som var slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt, for at alle klart skulle kunne se at syndens lønn er døden. Det var ingen synd hos ham, han døde for vår synd.

Den gamle tids symbolske tjeneste hadde ett mål: å rettferdiggjøre Guds lov, så at alle som tror på Kristus kunne nå "fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde" (Ef 4,13). I arbeidet for Kristus er det rikelig plass for utfoldelsen av alle de gaver Gud har gitt oss. Ved hvert steg fremover må vi åpenbare den tro som er virksom i kjærlighet og renser sjelen.

Kristus har skapt oss, og vi må elske ham av hele vårt hjerte. Han krever også at vi skal vise omsorg for vår neste. Det er Guds kjærlighet som frelser oss. Sann omvendelse er derfor en overgang fra egenkjærlighet til helliggjort kjærlighet overfor Gud og nesten. Vil syvendedags-adventistene nå gjennomføre en grundig reformasjon, så deres syndflekkede sjeler kan bli renset for egenkjærlighetens spedalskhet?

Jeg må si sannheten til alle. De som har mottatt lyset fra Guds ord, må aldri la andre mennesker få det inntrykk at Gud vil godta at de fortsetter i synd. I Guds ord blir synd definert som lovbrudd. - Manuskript 16, 1901.

På vanskelige steder
Guds tjenere er ofte i vanskeligheter, men de vet ikke alltid hvorfor. Skal de slippe Guds hånd fordi vanskelighetene tårner seg opp? Skal deres tro svikte fordi de ikke ser noen vei gjennom mørket? Det må aldri skje. Overbevisningen om at Gud har makt til å bevare dem i deres virksomhet må få vokse seg stadig sterkere. Hvis de lar ham lede, og de forsvarer hans lov, vil han aldri la dem gå til grunne eller komme på avveier. - Udatert manuskript 145.

neste kapitel