På fast grunn 1 kapitel 2. Fra side 11.     Fra side 15 i den engelske utgave.tilbake

De profetiske forfatteres inspirasjon

Bibelen som Guds ord
I vår tid har man all grunn til å stille spørsmålet: "Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?"(Luk 18,8.)

"Et åndelig mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene (Jes 60,2). I mange kirkesamfunn er det liten tillit til Guds ord, og mange tviler på Skriftens ekthet og sannhet. Menneskelige teorier om Skriften undergraver troen på at den er inspirert. Bibelens klare og tydelige beretninger blir omgitt med et slør av mystikk. Ingenting trer lenger klart og tydelig frem, ingenting er lenger sikkert. Det er et av tidens tydelige tegn.

Bibelen har motstått Satans og onde menneskers angrep. De har slått seg sammen om å gjøre Guds budskap uklart og utydelig. Men Herren har bevart sin hellige bok, slik vi har den i dag. Den er et kart og en veileder for mennesker som vil finne veien til Guds rike.

Herrens ord er i den grad blitt forsømt at bare få mennesker, også blant dem som påtar seg å tolke det for andre, har den rette forståelsen av det. Selv lærde og velutdannede teologer har ingen åndelig føde for Guds barn. De forstår ikke at Skriftens dype sannheter bare åpner seg for dem som søker, slik man søker etter en skjult skatt.

Noen setter seg som mål å være originale, klokere enn Skriften selv, og deres visdom blir derfor til dårskap. De gjør store oppdagelser, men deres tolkninger viser at de langt fra forstår Guds plan og hensikt. Når de forsøker å trenge inn i hemmeligheter som fra evighet av har vært skjult, ligner de et menneske som selv forsøker å komme opp av hengemyren, men samtidig er ivrig opptatt av å fortelle andre hvordan de best kan komme seg ut av den. Dette er en rimelig beskrivelse av mennesker som er opptatt av å korrigere de feil de finner i Bibelen. Men ingen kan gjøre Bibelen mer lettfattelig ved å fortelle oss hva Herren mente å si eller hva han burde ha sagt.

Noen spør bekymret: "Tror du den som kopierte manuskriptet, eller den som oversatte det, kan ha gjort en feil? "Det er meget mulig, men de som er så sneversynt at dette er et anstøt og et problem for dem, vil også få vanskeligheter med de dype ting i Guds ord, fordi de ikke makter å trenge inn i dem. Ja, selv enkle sannheter som for Guds barn er et stort lys, kan bli et problem for slike mennesker. Feil som kan tenkes å være der, vil bare være et problem og et anstøt for dem som leter etter vanskeligheter.

Gud lot svake, feilende mennesker formulere hans ord. Dette Guds ord er en veileder for falne mennesker. De har fått det for å studere det og følge anvisningene i det, så de kunne finne veien til Guds rike, og ingen behøver å fare vill.

Noen finner det vanskelig å godta alt som står i Bibelen, og de forsøker å løse vanskeligheten ved å dele den opp i inspirerte og ikke-inspirerte deler. De burde isteden dekke ansiktet til, slik Elia gjorde da han hørte den stille susingen. For i Guds ord møter de Gud og hans hellige engler. Fra tidenes morgen har de gitt menneskene lys og kunnskap. De har fortalt dem hva de kan og ikke kan gjøre, og i profetisk e syner og ved symboler har de åpenbart fremtiden.

Gud har vist oss de farer vi vil møte i verdens siste tid, men han har ikke gitt noe menneske evne til å trenge inn i det han ikke har åpenbart. Han har heller ikke gitt noen rett til med autoritet å uttale seg om hva som er inspirert og hva som ikke er det. Når mennesker med sin begrensede fatteevne forsøker å finne ut hva som er Guds ord og hva som må forkastes, går de lenger enn Jesus gjorde, og forsøker å vise ham en bedre vei enn den han selv har vist oss.

Jeg godtar Bibelen slik den er, som Guds inspirerte ord. Jeg tror at hele Bibelen er inspirert. Det finnes mennesker som mener de finner noe å kritisere i Bibelen, og de fremholder det som bevis på sine store åndsevner. Mange av dem er dyktige, veltalende og lærde personer som vier hele livet til den oppgaven å bevise at det er deler av Bibelen som ikke er inspirert. De får mange til å se det på samme vis som de selv. På den måten vil det alltid være noen som fortsetter dette arbeid, slik Satan ønsker de skal, inntil det viser seg hva Jesus mente da han sa: "Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" (Luk 18,8.)

Dere må ikke ta del i slik kritikk av Bibelen. Det ville glede Satan meget om dere gjorde det, men det ville ikke være etter Guds vilje.

Bibelen har til alle tider vært Guds egen bok, livets ord. Men i vår tid er det noen som finner feil og uoverensstemmelser i den. De begynner med Første Mosebok og forkaster de avsnitt de mener er tvilsomme, og slik fortsetter de, for Satan vil friste dem til å gå så langt som mulig. Overalt i Bibelen finner de avsnitt de ikke kan godta. Evnen til kritikk vokser ved øvelse, og til slutt er det ikke noe de helt kan tro på. Det er liten hjelp i å prøve på å motsi slike mennesker. De er parat til endog å latterliggjøre Bibelen. De blir spottere uten at de selv forstår det.

Hold fast ved bibelteksten slik den er, og slutt med å dra dens pålitelighet i tvil. Gjør som Skriften sier, og dere vil alle bli frelst. Noen har i lang tid brukt sine evner til å måle påliteligheten av Guds ord, som om mennesket med sin begrensede forstand skulle kunne makte en slik oppgave. Hvis Herren som er opphavsmannen til det levende Guds ord, trakk teppet til side og åpenbarte sin visdom og herlighet for dem, ville de få se hvor små de er, og de ville måtte si som Jesaja: "deg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene leppen" (Jes 6,5).

Bibelen er så enkel og lettfattelig at selv barna og de uskolerte kan forstå dens budskap. Men samtidig er den så dyp at selv den lærdeste aldri vil kunne komme til bunns i den. I Guds ord vil den intelligente og kunnskapsrike finne store skatter å glede seg over. Han vil møte problemer han kan fordype seg i så lenge han lever, uten å komme lenger enn til begynnelsen.

Selv de som har små evner og begrenset kapasitet, vil i Guds ord finne den hjelp og trøst de behøver. Frelsesplanen er som et strålende klart lys, og ingen behøver å gå fortapt av mangel på kunnskap, hvis de ikke med vilje lukker øynene for dens budskap.

Vi takker Gud for at Bibelen er åpen for både den lærde og for den som ingen skolegang får. Den har hatt sin misjon for alle samfunnslag og til alle tider. - Manuskript 16, 1888.

Innvendinger mot Bibelen
Vi er forskjellige. Vi oppfatter ikke tingene på samme måte, og ordene i en tekst betyr ikke det samme for alle. Det som står klart for en selv, kan derfor være vanskelig å forklare for folk med en annen bakgrunn og en annen innstilling. For en person som er åpen og ærlig, vil man likevel kunne få forklart det vesentligste. De som ikke er hederlige og ikke ønsker å se eller forstå sannheten, vil forvrenge alt som blir sagt, så det passer med det de selv ønsker. De vil mistyde ordene og gi dem en helt annen mening, og på den måten kan de avvise sannheten og hevde at det som ble sagt, er helt galt.

Det jeg skriver, blir behandlet slik av dem som ønsker å misforstå og forvrenge det. De bytter Guds sannhet ut med løgn. Men på samme måte som noen behandler det jeg skriver, behandler kritiske og vantro mennesker Bibelen. De er kritisk innstilt og forvrenger teksten. De hevder at man ved hjelp av Bibelen kan bevise alt og ingenting, at alle sekter og kirker finner sin støtte i den, og at hvilken som helst læresetning kan bli bevist ved hjelp av det som står i Bibelen.

Bibelens forfattere måtte gi uttrykk for sine tanker i et språk folk kunne forstå. De var bare alminnelige mennesker, men de var inspirert av Den Hellige Ånd. Noen har vanskelig for å forstå det som står, eller ganske enkelt ikke ønsker å forstå det. De leser derfor Bibelen slik at de finner det de selv ønsker. Bibelen er ikke vanskelig i seg selv. Politikere kan tolke en lov slik at de får noe helt annet ut av den enn motstanderen gjør.

Alle Bibelens bøker ble ikke skrevet på en gang. Innholdet kom stykke for stykke gjennom flere generasjoner, etter hvert som Gud så en mulighet til å meddele seg til fedrene gjennom sine utvalgte redskaper. Forfatterne var inspirert av Den Hellige Ånd. Det kommer "først strå, så aks og til sist modent korn i akse!". Dette er et riktig bilde av hvordan vi opplever Bibelens innhold.

Bibelen bærer ikke alltid preg av fullkommen orden eller enhet. Kristi mirakler kommer ikke i riktig rekkefølge, men blir gjengitt nøyaktig slik de hendte, for å åpenbare Kristi guddomsmakt. Bibelens sannheter er som skjulte skatter. Man må lete etter dem, og det krever innsats å grave dem frem. De som ikke fordyper seg i Bibelens innhold, kan somme tider likevel mene at de har fullstendig oversikt. De kan snakke om at Bibelen motsier seg selv og at den ikke er pålitelig. Men de som søker sannhet og er villige til å gjøre Guds vilje, vil granske Ordet med et åpent sinn.

Det sinn Gud får opplyse, ser en åndelig sammenheng, en gyllen tråd gjennom det hele. Men det krever tålmod, omtanke og bønn å kunne følge denne dyrebare, gylne tråden. Strid om Bibelens innhold har fått mange til å granske den, og umistelige skatter har kommet frem i lyset. Mange tårer er felt og mange bønner bedt om at Herren måtte åpne sitt ord, så det kunne bli rett forstått.

Bibelen er ikke gitt i et opphøyet, overjordisk språk. Jesus ble menneske for å kunne få kontakt med menneskene på det plan de stod. Bibelen måtte også ha et språk og en form som folk kunne forstå. Men alt menneskelig er ufullkomment. De enkelte ord kan ha forskjellig betydning, og hvert enkelt begrep blir ikke alltid dekket med bare ett ord. Bibelen har et praktisk siktemål.

Vi er forskjellige. Derfor betyr ord og uttrykk ikke det samme for oss alle. Noen oppfatter Guds ord slik det passer best for dem og deres spesielle situasjon. Forhold og følelser kan i mange tilfeller hindre en rett forståelse av Den hellige skrift.

De to disiplene som var på vei til Emmaus, behøvde hjelp for å kunne tolke Skriften rett. Jesus vandret sammen med dem uten at de kjente ham igjen, og han snakket med dem som et menneske til et annet. Idet han begynte med Moses og profetene, utla han for dem det som står om ham i alle skriftene. Han viste dem at hans liv og virksomhet, hans lidelse og død var forutsagt i Guds ord. Han åpnet deres sinn så de kunne forstå skriftene. På en enkel og grei måte løste han alle vanskeligheter og viste dem at Bibelen er en sammenhengende enhet med et guddommelig budskap. Vi behøver også å få vår forstand åpnet.

Bibelen er skrevet av mennesker som ble inspirert, men Gud selv ville ikke ha skrevet den på samme måte. Den er skrevet av mennesker og for mennesker. Gud har ikke skrevet den. Noen vil kanskje mene at slik kan Gud ikke si det. Men Bibelen er ikke et uttrykk for Guds måte å tenke eller tale på. Dens forfattere skriver på Guds vegne, men han dikterte ikke det de skrev. De skrev etter sine egne forutsetninger. Legg merke til hvor forskjellige forfatterne er!

Bibelens ord er ikke inspirert, men personene som skrev. Inspirasjonen virker ikke på ordvalg og uttrykksmåte, men på selve mennesket. Under innflytelse av Den Hellige Ånd får de sitt budskap, og så gjengir forfatteren det slik han har forutsetninger for. Guds budskap blir fremholdt på forskjellig vis. Hans vilje og sinn virker på menneskets, slik at det som blir skrevet, er Guds ord. - Manuskript 24, 1886.

Enhet og mangfold
Et tre består av mange forskjellige deler, men det er neppe to av bladene som er helt like. Det er denne store variasjonen som gjør treet fullkomment og vakkert. Når det gjelder Bibelen, kunne vi spørre: Hva skal det tjene til at Matteus, Markus, Lukas, Johannes og forfatterne av Apostlenes gjerninger og Brevene alle behandler det samme emne?

Herren gav sitt ord den form han ønsket det skulle ha. Han valgte forskjellige forfattere, hver med sitt særpreg, men de fortalte alle om det samme. Det de sa, er samlet i den ene boken. Det er som med vitnesbyrdene på et møte. De har alle sin spesielle stil. Hver enkelt har sin spesielle erfaring, og dette mangfold er med til å utdype emnet så det kan møte ulike behov. Alt er ikke støpt i den samme form, det ville ha gjort det mindre vakkert og interessant.

Herren gav samme budskap til forskjellige personer, og hver av dem fortalte det videre på sin egen måte, forskjellig fra alle de andre. Men de motsier ikke hverandre, de forkynner det samme. Dette mangfold burde ikke bli noe problem for oss. Det er sjelden at to personer ser og gjengir en hending på samme måte. Hver av dem er opptatt av de særskilte sider ved hendingen, som forutsetning og erfaring gjør det naturlig å feste seg ved. Solen skinner på mange ulike ting, men gir dem alle en forskjellig nyanse.

Ved Den Hellige Ånds inspirasjon åpenbarte Herren sannheten for sine apostler, og Ånden hjalp delvis til å gi uttrykk for det de hadde opplevd, etter de forutsetninger hver enkelt hadde. Alt var ikke støpt i den samme form. - Brev 53, 1900.

Herren taler i menneskelig språk
Til en menneskehet med svekkede sanser og en sløvet oppfatningsevne taler Herren i et primitivt, ufullkomment språk, for at de skal kunne forstå hans budskap. Slik viser Gud oss sin nåde. Han møter falne mennesker på det trinn de står. Bibelen er fullkommen i all sin enkelhet, men den er ikke et uttrykk for Guds tanker, for Guds tanker kan ikke bli gjengitt på en fullkommen måte med ufullkomne midler. Mange mener Bibelen bruker sterke uttrykk, men virkeligheten er langt mer storslagen enn skrøpelige mennesker kan gi uttrykk for. Syndige, falne vesener kan bare tåle å se en svak avglans av himmelens herlighet. - Brev 121, 1901.

Ingen må sette seg til doms over Guds ord
Både i menigheten og på misjonsskolen (i Battle Creek) har man drøftet begrepet inspirasjon, og ufullkomne mennesker har påtatt seg det ansvar å fortelle at visse deler av Skriften er inspirert, mens andre deler ikke er det. Det er blitt vist meg at Herren ikke stod bak de artikler om inspirasjon som nylig har stått i Review. Det var heller ikke etter hans vilje at de ble anbefalt elevene ved skolen vår. Når mennesker våger å kritisere Guds ord, begir de seg inn på hellig grunn. Deres visdom er da dårskap. De burde heller frykte og beve. Gud har ikke kalt noe menneske til å sette seg selv opp som dommer over Guds ord. Ingen har rett til å velge ut enkelte avsnitt som inspirert og forkaste andre som ikke inspirert. Vitnesbyrdene blir behandlet på samme måte, men det er imot Guds vilje. - Brev 22, 1889.

(Det henvises til en artikkelserie der forfatteren hevdet at det var "ulike grader" av inspirasjon. Se "The Review and Herald". 15. jan. 1884. - Red.)

neste kapitel