På fast grunn 1 kapitel 26. Fra side 161.     Fra side 164 i den engelske utgave.tilbake

Vår stilling til lærestrid

Det "daglige" i Dan 8
Jeg har noe jeg må si til mine medarbeidere i øst og vest, nord og syd. Jeg må be om at det jeg har skrevet, ikke blir brukt som et avgjørende argument i de spørsmål det nå er så stor strid om. Jeg ber pastorene H, I, J og andre av våre ledere om at de ikke henviser til det jeg har skrevet for å søke støtte for sitt syn på det "daglige".

Det er blitt vist meg at dette ikke er et emne av vital betydning. Jeg fikk vite at våre predikanter gjør feil når de legger så stor vekt på denne forskjellen i synspunkter. Jeg kan ikke tillate at noe av det jeg har skrevet, skal bli brukt til å avgjøre denne saken. Spørsmålet om den riktige betydningen av det "daglige" må ikke bli gjort til en prøve på rettroenhet.

Jeg ber nå mine medarbeidere predikantene om ikke å gjøre bruk av det jeg har skrevet, i dette spørsmålet som det er strid om (det "daglige"), for jeg har ikke fått noe lys på det, og jeg kan ikke se noen grunn til denne striden. Hva dette spørsmålet angår, er taushet gull.

Den store fiende av vår sak gleder seg når et mindre viktig spørsmål kan bli brukt til å avlede våre predikanters tanker og interesse fra de store emner som skulle være kjernen i budskapet. Da dette ikke er et spørsmål om å ha den rette tro, ber jeg mine venner predikantene om ikke å la fienden få den triumf at det blir behandlet som om det skulle være det.

Prøven på rett forkynnelse
Den forkynneroppgaven Herren har gitt oss for denne tiden, er budskapet med det sanne lys på de store og avgjørende spørsmål om lydighet og frelse - Guds bud og Jesu vitnesbyrd.

I noen av våre viktigste bøker som har vært i salg i årevis og har ført mange til sannheten, kan det være mindre viktige avsnitt som må bli gjennomgått på nytt og rettet. Overlat den slags til dem som er blitt pålagt oppgaven med å ha tilsyn med vår litteratur. Men hverken de, bokevangelistene eller predikantene må blåse opp slike spørsmål på en måte som minsker den innflytelse disse gode, sjelevinnende bøker har. Går vi i gang med å kritisere vår litteratur, gir vi våpen til dem som har forlatt oss, og skaper usikkerhet hos dem som nylig er blitt omvendt. Jo mindre som blir gjort av unødvendig korreksjon av vår litteratur, desto bedre.

Det syntes for meg som om jeg i nattens stille timer leste opp 1 Joh 1 for våre ansvarlige ledere (kapitlet blir sitert).

Daglig omvendelse
Våre ledere må forstå at vårt eget jeg trenger å bli ydmyket og lagt under Den Hellige Ånds kontroll. Herren kaller dem av oss som har fått stort lys, til daglig å bli omvendt. Dette er det budskapet jeg har til våre redaktører og distriktsledere. Vi må vandre i lyset mens vi ennå har lyset, så ikke mørket faller over oss.

Alle som er ledet av Den Hellige Ånd, vil ha et budskap for denne tid. De vil ha en byrde for sine medmennesker, og de vil bringe Jesu himmelske budskap videre til dem de omgås. De som i sin måte å samtale på er som de ugudelige, vil ingen plass få i Guds rike. Ta imot lyset, kjære medarbeidere, og kjøp den rette tid, for dagene er onde.

Satan arbeider intenst med alle som gir ham en oppmuntring. De som har lyset, men ikke vil vandre i det, vil bli forvirret, så lyset i dem blir mørke og blir bestemmende for deres liv. Men Guds godhet og visdom, slik den blir åpenbart i hans ord, vil bli stadig klarere for dem som vandrer på Iydighetens vei. Alle Guds rettferdige krav vil bli møtt ved Åndens helliggjøreise. ...

Stor nåde og velsignelse venter dem som ydmyker seg og overgir seg helt til Gud. De vil få stort lys. Når mennesker er villige til å bli fornyet, vil de bli oppøvd i gudsfrykt (1.Tim 4,7).

"Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde" (Joh 1,16). "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet" (2 Kor 12,9). Og Jesus sier: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er tned dere alle dager inntil verdens ende" (Matt 28,18-20).

Skal det fortsatt være slik at denne rikdom av nåde og kraft til tjeneste vil bli lite verdsatt, og avvist? Det budskapet jeg har til vårt folk nå, er det samme som jeg gav i Washington. Herren kaller hver enkelt til tjeneste. Ingen kan utføre en annens tjeneste. Lyset har skint klart, men det er ikke blitt forstått og mottatt fullt ut.

Hvis våre ledere nå vil overlate seg helt til Gud, vil han ta imot dem. Han vil gi dem et nytt sinn, så de kan bli en duft av liv til liv. Dere må våkne opp, kjære venner, så dere kan fylle det hellige kall dere har fått ved vår Herre Jesus Kristus. - Manuskript 11, 1910.

Ikke noe viktig lærespørsmål
Til predikantene: Kjære medarbeidere: Jeg har noe å si til ... alle som har deltatt i drøftelsen av uttrykket det "daglige" i Dan. 8. Dette må ikke gjøres til et spørsmål om rett tro, og den uro og diskusjon som er oppstått fordi man har gjort det, er meget uheldig. Resultatet har vært forvirring, og noen av våre predikanter er blitt avledet fra den planlegging som skulle ha vært gjort for den virksomhet Herren har pålagt oss å sette i gang i våre byer. Dette har gledet vår store fiende.

Det lys jeg har fått, er at man ikke må gjøre noe som kan øke uroen og diskusjonen om dette spørsmålet. Tal ikke om det offentlig og gjør det ikke til noen stor sak. Vi har en stor oppgave foran oss, og vi har ingen tid å miste når det gjelder denne viktige oppgaven. I vår offentlige virksomhet må vi begrense oss til de store sannheter vi er enige om og har klart lys på.

Jeg vil få minne dere om Jesu siste, store bønn, slik den er gjengitt i Joh 17. Det er mange emner vi kan fremholde - hellige, prøvende sannheter, vakre i all sin enkelhet. Tal over disse emner med stor inderlighet. Men la ikke det "daglige" eller noe annet stridsspørsmål bli tatt opp i denne tiden, for det vil hindre den oppgaven Herren ønsker predikantene skal være opptatt med nettopp nå. La oss ikke diskutere spørsmål som gir inntrykk av stor meningsforskjell, men la oss heller være opptatt med Bibelens hellige sannheter og kravene i Guds lov.

Våre predikanter må fremholde sannheten på en mest mulig tiltalende måte. Alle må så langt det lar seg gjøre, gi uttrykk for det samme syn. Tal så enkelt som mulig og slik at vitale emner blir lette å forstå. Når alle våre predikanter innser at vi må opptre med ydmykhet, vil Herren kunne samvirke med dem. Vi må oppleve en ny omvendelse, slik at Herrens engler kan samarbeide med oss og åpne sinnet til dem vi arbeider med.

Enighet gjør sterk
Vi må vinne frem til enhet i Kristus, så vil vårt arbeid ikke være forgjeves. Trekk lasset i fellesskap og gi ikke rom for strid og diskusjon. Vis at sannheten forener. Det vil gjøre et mektig inntrykk på tilhørerne. Enighet gjør sterk.

Dette er ikke en tid da man bør strides om uvesentlige ting. Hvis mennesker som ikke har hatt en levende forbindelse med Mesteren, viser at deres kristne erfaring er svak og usikker, vil sannhetens fiender, som oppmerksomt vokter på oss, gjøre mest mulig ut av noe slikt, og vi vil bli hindret i vårt arbeid. Vi må alle lære ydmykhet, lære av ham som er tålsom og ydmyk av hjertet.

Spørsmålet om det "daglige" skulle ikke ha ført til så mye diskusjon. Som et resultat av måten dette spørsmålet er blitt behandlet på av representanter fra begge sider, er det blitt strid, og det har resultert i forvirring. ... Så lenge saken står slik den gjør, og det ikke er mulig å oppnå enighet, bør spørsmålet få hvile. Slutt med all strid. Under slike omstendigheter er taushet gull.

I denne tiden er det Guds tjeneres plikt å forkynne Ordet i byene. Kristus kom fra himmelen til denne jord for å frelse mennesker. Vi som er kalt til å formidle hans nåde, må forkynne hans frelsende sannhet til folk i de store byer. - Brev 62, 1910.

neste kapitel