På fast grunn 1 kapitel 28. Fra side 173.     Fra side 176 i den engelske utgave.tilbake

Faren ved ekstreme synspunkter*

("Notebook Leaflets". Methods: nr. 4.
St. Helena, California 19. mai 1890.
)
Kjære bror K.
I den senere tid har jeg håpet på å få snakke med deg eller skrive til deg, men har ikke vært i stand til noen av delene. Jeg er ikke i form nå heller, men jeg er opptatt av deg og håper at du ikke må forlate misjonsarbeidernes rekker. Jeg har ikke krefter til å få sagt det jeg vil i en samtale med deg. Du er så rask i tanken og så veltalende at jeg er redd det ville bli en stor påkjenning, og at det jeg har å si, ikke ville bli stående klart for deg.

Jeg forstår din vanskelighet. Du har så lett for å finne ord for dine tanker. Du bruker sterke uttrykk og er ikke forsiktig med hva du sier. I noen spørsmål gir du uttrykk for dine meninger på en slik måte at dine medarbeidere blir redde for deg. Den slags er ikke nødvendig. Du burde ikke forsøke å fjerne deg så langt fra dine medarbeidere som du kan, og gi inntrykk av at dere ikke er enige.

Det er blitt vist meg at din innflytelse til det gode blir så meget mindre fordi du ser det som en plikt å gi uttrykk for dine tanker om visse spørsmål du selv ikke fullt ut forstår og ikke kan få andre til å forstå, hvor meget du enn forsøker. Det er blitt vist meg at du ikke behøver å føle deg forpliktet til å fremholde disse ting. Noen av dine ideer er korrekte, andre ukorrekte og forkjerte.

Hvis du ville tale mer om Jesu villighet til å tilgi synd, til å ta imot syndere, til å frelse det som er fortapt, emner som gir håp og mot, ville du være til velsignelse. Men så lenge du strever etter å være original og har slike ekstreme synspunkter og bruker så sterke uttrykk når du fremholder dem, kan du komme til å gjøre stor skade. Noen kan fatte det du sier, og tilsynelatende bli velsignet, men når fristelsene kommer og de faller, mister de motet på å stride troens gode strid.

Hvis du ville være mindre opptatt av disse ideene, som du synes er så viktige, og være forsiktig med det du sier, ville du selv ha sterkere tro. Jeg så at ditt sinn til tider var ute av balanse fordi du så intenst forsøkte å studere og forklare gudsfryktens hemmelighet, som er en like stor hemmelighet etter alt ditt studium og dine forklaringer som det var før.

Omvendelsen oppleves forskjellig
Prøv å hjelpe forsamlingen til å se hen til Jesus som det eneste håp om frelse. La Herren få anledning til å lede tankene, tale til sjelen og opplyse forstanden. Det er ikke nødvendig for deg å forstå og forsøke å fortelle andre alt om hva et nytt hjerte og sinn egentlig er, og det nivå man må nå opp til for aldri å synde. Du er ikke blitt pålagt en slik oppgave.

Alle er ikke like, og alle opplever ikke omvendelsen på samme måte. Jesus taler til hjertet, og synderen blir født på ny til et nytt liv. Mennesker er ofte blitt dratt til Jesus uten at de har hatt noen voldsomme indre opplevelser med sjelekval og redsel for fortapelse. De så hen til en korsfestet frelser og fant liv. De innså sjelens nød, og at Jesus både kan og vil frelse. De ble klar over de krav han stiller til oss, de hørte ham si "følg meg", og de stod opp og fulgte ham. Omvendelsen var ekte og det religiøse liv like fullstendig som hos dem som hadde gått igjennom en smertefull, stormende prosess.

Våre predikanter må slutte med å fremholde sine kjepphester med den innstilling at "om dere ikke oppfatter dette slik jeg gjør, kan dere ikke bli frelst". Bli kvitt denne egoismen. Den store oppgaven består alltid i å vinne mennesker for Jesus. De må se Jesus på korset. De må se og leve. Det er ikke dine ideer som skal være mat for sjelen, men det er Guds Sønns legeme og blod. Han sier: "Mitt legeme er den sanne mat." "De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv" (Joh 6,55.63).

La Kristus slippe til
Når mennesker tar imot Jesus, gir de seg inn under "den store leges omsorg. Predikantene må være forsiktige så de ikke kommer mellom pasienten og legen som kjenner alle sjelens behov. Jesus, sjelens lege, forstår dens svakheter og defekter og vet hvordan han skal lege den med den frelse han kjøpte med sitt blod. Det sjelen mangler, kan han best gi den. Men menneskene er så geskjeftige, de vil gjøre så meget at de overdriver og ikke gir Jesus anledning til å hjelpe.

Jesus er den som best kan gjennomføre den fornyelse i sjelen som et menneske trenger. Overbevisningen er kanskje ikke så dyp, men hvis synderne kommer til Jesus og ser ham på korset, der den rettferdige døde for de urettferdige, vil det de ser, fjerne alt som stenger hos dem. Jesus har tatt på seg den oppgaven å frelse alle som kommer til ham for å finne frelse. Han ser de svakheter som må rettes på, de dårlige trekk som må underkues. Han kom for å søke og frelse det som var fortapt. Han sier: "Den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort" (Joh 6,37).

Det er på grunn av Jesu godhet og nåde at synderen kan komme i det rette forhold til Gud. I Kristus blir synderen daglig formanet om å bli forlikt med Gud. Herren står med utstrakte armer for å ta imot fortapte syndere. Den kjærlighet han viste ved sin død på korset, er synderens pant på åbli godtatt og å få oppleve Guds fred og kjærlighet. Undervis om dette så enkelt som mulig, for at det sinn som er formørket av synd, skal kunne se lyset som skinner fra korset på Golgata.

Satan er virksom på mange måter for at nettopp de mennesker som burde forkynne budskapet, kan være opptatt av spissfindige teorier som han vil prøve å gjøre så betydningsfulle at de helt opptar sinnet. Og mens de tror at de gjør store åndelige fremskritt, gjør de sine teorier til avguder og kan svært lite gjøre for Herrens sak. Enhver predikant må alvorlig tenke over hva det vil si å ha Kristi sinnelag. Hvis du ikke får et sunnere syn på enkelte spørsmål, vil veien du har slått inn på, lede deg bort fra arbeidet, og du vil ikke forstå hva som fikk deg til å snuble. Du vil komme til å fremholde teorier som du aldri burde være opphavsmann til.

Det er noen som plukker ut enkelte avsnitt og setninger fra Guds ord og Vitnesbyrdene, som kan bli tolket dithen at de understøtter deres teorier. De grubler over dem og blir styrket i sine antagelser, men det er ikke Gud som leder dem. Dette er ditt problem.

Du velger ut avsnitt i Vitnesbyrdene som omhandler av slutningen av prøvetiden og rystelsen blant Guds folk, og du påstår at ut fra dette folk skal det komme en ny gruppe mennesker som er renere og helligere. Fienden synes om dette. Vi må ikke uten grunn velge en fremgangsmåte som skaper strid og splid. Vi må unngå å gi det inntrykk at hvis våre teorier ikke blir godtatt, er det fordi predikantene hverken kan, forstå eller tro og derfor vandrer i mørke.

I lang tid har ditt sinn vært utsatt for en unaturlig påkjenning. Du har mye dyrebar sannhet, men den er blandet opp med gjetninger og antagelser. Dine ekstreme teorier og ditt sterke språkbruk ødelegger ofte det gode du forsøker å gjøre. Hvis et større antall mennesker skulle godta dine teorier og tale og handle deretter, ville vi få oppleve en av de mest bevegelser Syvendedags-adventistsamfunnet noen gang har sett. Det er dette Satan ønsker.

La dunkle spørsmål ligge
I Jesu undervisning er det en overflod av emner du kan tale over. Dunkle emner som hverken du eller dine tilhørere kan forstå eller forklare, bør du ikke være opptatt av. La Jesus selv få slippe til, så han ved sin Ånd kan åpne menneskers forstand for den underfulle frelsesplanen.

Det kommer en trengselstid for Guds folk, men det er ikke et emne vi stadig bør fremholde for menigheten, så vi påforhånd leder dem inn i trengselstiden. Guds folk skal bli rystet, men det er ikke det budskapet som i vår tid skal legges frem for menighetene. ...

Predikantene må ikke mene at de har noen vidunderlige, avanserte teorier som alle må godta hvis de ikke skal bli rystet ut, og at bare den gruppen som blir igjen, kan marsjere frem til den endelige seier. Noen av motstanderne til selve prinsippene i det budskap Gud har sendt for denne tid, bruker deg som eksempel. De viser til din forkynnelse og dine ekstreme teorier, og de bruker det som unnskyldning for ikke å ta imot Herrens budskaper.

Satan når sitt mål like meget ved at noen løper foran Kristus og gjør det han ikke har pålagt dem å gjøre på egen hånd, som ved at andre fortsatt er i laodikeatilstanden, og som er lunkne og tilfredse fordi de føler seg rike og ikke i behov av noe annet. Disse to grupper mennesker er i like stor grad til anstøt.

Noen ivrige mennesker setter alt inn på å være originale. De gjør den store feil å forsøke å finne noe oppsiktsvekkende og storslått, noe som kan vekke menighetene. De tror de har funnet noe de andre ikke forstår, men de skjønner ikke selv det de forsøker å forklare. Ut fra Guds ord danner de seg teorier som hverken er til noen hjelp for dem selv eller menighetene. For en tid kan de nok sette fantasien i livlig virksomhet, men det kommer en reaksjon, og disse teoriene blir en hindring. De blander sammen tro og innbilning, og deres synspunkter leder tankene i gal retning.

La Guds ords enkle utsagn bli føde for sinnet. Denne spekuleringen over ideer som Gud ikke har åpenbart løsningen av, er farlig.

Du er stridslysten av natur. Det bekymrer deg ikke om du er i harmoni med dine medarbeidere eller ei. Du liker å diskutere og å slåss for dine teorier, men du må slutte med dette, for det fremmer ikke utviklingen av en kristelig karakter. Gjør alt du kan for at Jesu bønn om at hans disipler må bli ett, likesom han er ett med Faderen, må bli oppfylt.

Ingen av oss er trygge hvis vi ikke daglig lærer av Jesus, han som var tålsom og ydmyk av hjertet. Når du tar opp arbeidet på et sted, må du ikke opptre som diktator og ikke være streng eller stridslysten. Fortell menneskene om Jesu kjærlighet, det vil smelte og bløtgjøre hjertene. Arbeid for enhet og samhold. Forsøk å komme i harmoni med dine medarbeidere, og la det være felles retningslinjer i forkynnelsen.

Snakk ikke om uenighet
Alt snakk om uenighet fordi alle ikke går inn for de ideer du er opptatt av, er ikke etter Guds vilje, men etter fiendens. Forkynn de klare sannheter dere kan være enige om. Tal om samhold, og bli ikke trangsynt og innbilsk, men vær vidsynt.

Jesus har ikke samme mål for karakteren som mennesker har. Han sier: "Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg" (Joh 12,32). Disse vil vende seg fra urett. Jesus kan fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham. Den som kommer til Jesus, setter foten på en stige som når fra jorden til himmelen. Forkynn i skrift og tale at Gud er der hvor stigen ender. Strålene fra hans herlighet skinner på hvert eneste trinn av stigen. Han ser i nåde på alle som kjemper, og han sender hjelp, guddommelig hjelp, når hånden synes å slippe og foten skjelver. Forkynn dette med ord som kan smelte hjertene, for at ikke en eneste av dem som holder ut, skal miste sin plass i Guds og vår frelser Jesu Kristi evige rike. De som tror på Jesus, vil aldri gå fortapt, og ingen skal kunne rive dem ut av hans hånd.

Fortell folk klart og positivt hvordan de kan unnslippe den skammens arv som er vår fortjente lodd. Fremhold aldri slike teorier som kan gjøre dem motløse, så veien til himmelen virker håpløs. Hold alle ekstreme ideer for deg selv.

Vi må ofte minne folk om at kristenlivet er et liv i kamp, at vi må våke og be og arbeide, og at det er farlig å slappe av i denne striden, om bare for et eneste øyeblikk. Likevel er vårt egentlige emne den hele og fulle frelse Jesus kan tilby, han som elsker oss og gav seg selv for oss, for at vi ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det er vår forrett daglig å vandre med Gud, daglig å lære ham bedre å kjenne. I kraft av Jesu blod kan vi med frimodighet tre inn i helligdommen og gripe det håp som ligger foran oss. Hvis vi skal nå himmelen, må det være ved å søke samfunn med mellommannen og få del i guddommelig natur. Du har ekte tro når du søker hjelp hos Jesus, når ditt liv er skjult med Kristus i Gud, og du er ledet av hans Ånd.

Vi blir Guds medarbeidere når vi tror at hans sonoffer på korset er fullt ut tilstrekkelig for oss. I tillit til hans fullkomne offer skal vi arbeide på vår frelse med frykt og beven, for det er Gud som virker i oss både å ville og gjøre etter hans gode vilje. Når vi alltid holder fast ved Jesus, kommer vi Gud stadig nærmere. Jesus ønsker at dette alltid skal ha førsteplassen hos oss. La ikke din stridslyst få makten over deg. Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter. …

Kom overens med dine medarbeidere
Det er ikke nødvendig for deg å gjøre enhver ide som faller deg inn, til noe stort og betydningsfullt. Jesus sa til disiplene: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå" (Joh 16,12). Hvor meget mer bør da ikke vi, som stadig tar feil, være forsiktige med å tvinge inn på andre noe de ikke er rede til å ta imot. Søk hjelp hos Jesus til å beherske dine sterke ord og uttrykk. Men selv om du må være forsiktig med dine ord og idéer, betyr ikke det at du må stanse med all virksomhet. Forsøk å være i harmoni med dine medarbeidere, og du vil ha nok å gjøre i Herrens vingård. Men opphøy Kristus og ikke dine egne ideer og synspunkter. Ta på deg rustningen og marsjer skulder ved skulder med dine medarbeidere, og hold ut i kampen mot fienden. Sett din lit til Jesus, og benytt hans enkle undervisning. Fø Guds hjord, og du vil bli styrket og grunnfestet, og du vil gå inn for å styrke andre i vår hellige tro.

Selv om du ser annerledes enn dine medarbeidere på spørsmålet om Kristi nåde og Den Hellige Ånds virksomhet, må du ikke legge slik vekt på at dere har ulik oppfatning. Du ser saken fra en side. En annen som er like gudhengitt, ser saken fra en annen side og fremholder det som har gjort et sterkt inntrykk på ham. En tredje ser det fra enda et annet synspunkt og taler om det som har grepet ham. Det er meningsløst å strides om slike ting, for det er ikke egentlig noe å være uenige om. La Gud få virke på hjerte og sinn.

Herren søker hele tiden å åpne menneskers forstand, slik at de skal kunne se hva synd virkelig er og hvor langt kravene i Guds lov strekker seg. Det uomvendte mennesket oppfatter Gud som ukjærlig, hard og endog hevngjerrig, hans tilstedeværelse som en stadig hindring, og med en natur som best gjenspeiles i uttrykket "du skal ikke". De oppfatter livet med ham som trist og fullt av harde krav. Men når de ser Jesus på korset, som Guds gave til menneskene fordi han elsker dem, får de øynene åpnet og ser alt i et nytt lys. I Kristus åpenbarer Gud seg, ikke som en streng dommer eller en hevngjerrig tyrann, men som en nådig og kjærlig far.

Når vi får se Jesus som dør på korset for å frelse en fortapt menneskehet, vil vårt hjerte gjenta det Johannes følte: "Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham" (1 Joh 3,1). Det er ingenting som klarere skiller kristne mennesker fra ikke-kristne enn synet på Gud.

Noen misjonsarbeidere har vært altfor meget innstilt på å fordømme synderen, mens den nåde og kjærlighet Faderen viste da han gav sin Sønn i døden for en syndig menneskehet, er blitt skjøvet i bakgrunnen. Predikantene må selv få del i Kristi nåde før de kan forklare syndere hvem Gud egentlig er - en kjærlig Far som lengter etter å kunne ta imot den hjemvendte, fortapte synder, ikke for å anklage ham, men for å berede en velkomstfest (Sak 3,14-17).

Å, at vi alle måtte lære av Herren å vinne mennesker for Kristus. Vi må selv lære dem å kjenne, og vi må undervise om disse dyrebare sannheter i lyset fra sonofferet på Golgata kors. Det er bare en vei som fører bort fra fortapelsen, og den går hele tiden oppover. Troen trenger gjennom mørket og ut i lyset, og til slutt hviler den ved Guds trone. Alle som har lært denne leksen,har tatt imot lyset.

Du kan ikke få adgang ved å gjøre bot, eller ved noen gjerning du kan gjøre. Nei, Gud tilkommer æren for denne veien, og den er så fullstendig, så fullkommen, at menneskene ikke ved noe som helst de kan utrette, kan legge noe til denne fullkommenheten. Veien er bred nok til å ta imot de største syndere hvis de omvender seg, og den er så smal, så hellig og så opphøyet at synd ikke får adgang til den.

Når menneskene får se Gud som han virkelig er, skinner sannheten med et nytt og klarere lys. Det som har hindret i å se klart, blir feid vekk av de klare stråler fra rettferdighetens sol. Men det er likevel mange ting vi ikke kommer til å forstå, og vi har det velsignede løfte at det vi nå ikke vet, skal vi få vite i det kommende liv. - Brev 15 a, 1890.

neste kapitel