På fast grunn 1 kapitel 32. Fra side 198.     Fra side 201 i den engelske utgave.tilbake

Grunnlaget for vår tro.

(Fra "Special Testimonies", serie B, nr. 2, s. 51-59, utgitt i 1904.)
Herren vil gi ny kraft til fremme av hans verk, når hans menneskelige redskaper lyder befalingen om å gå ut og forkynne sannheten. Han som erklærte at hans sannhet skulle skinne for evig og alltid, vil la denne sannhet bli forkynt av trofaste budbærere som klart og tydelig vil blåse i basunen. Sannheten vil bli kritisert, hånet og foraktet, men jo nøyere den blir undersøkt og prøvet, desto klarere vil den skinne.

Som et folk må vi stå fast på den evige sannhets grunnvoll som har motstått alle prøver og angrep. Vi må holde fast ved pillarene som bærer vår tro. De sannhetens prinsipper Gud har åpenbart for oss, er vårt eneste sikre grunnlag. De har gjort oss til det vi er. Tiden som er gått, har ikke gjort dem mindre verdifulle. Fienden forsøker hele tiden å få revet disse sannheter ut fra sin sammenheng og få dem erstattet med falske teorier. Han vil gjøre alt han kan for å få gjennomført sin plan om å villede. Men Herren vil kalle mennesker som har klar innsikt, og de vil gi disse sannheter den rette plass i Guds plan.

Budbæreren fra himmelen viste meg at noe av tankegangen i "Living Temple" er usunn, og at slike tanker vil kunne villede dem som ikke er helt stadfestet i grunnprinsippene i sannheten for vår tid. Boken inneholder noe som bare er spekulasjon, noe man har tenkt seg om Guds natur og hvor han er å finne. Ingen på denne jord har rett til å spekulere eller fantasere angående dette spørsmål. Jo mer fantastiske teoriene blir, desto mindre vil mennesker kunne få vite om Gud og den sannhet som helliger mennesket.

En og annen kommer til meg og spør om hvordan teoriene i "Living Temple" kan forklares. Jeg svarer at de ikke kan forklares. Teoriene som der blir fremholdt, gir ikke noen sann kunnskap om Gud. Boken er full av skriftsteder. Disse skriftstedene er brukt på en slik måte at de gjør løgn til sannhet. Forkjerte teorier blir fremholdt på en så tiltalende måte at hvis man ikke er forsiktig, vil mange bli ført på avveier.

Vi har ikke behov for den mystikk denne boken inneholder. De som er opptatt av slike falske teorier, vil snart komme i et forhold hvor fienden kan få kontakt med dem og lede dem bort fra Gud. Det er blitt vist meg at bokens forfatter er på avveier. Han har tapt av syne de vesentlige sannheter for denne tid. Han er ikke klar over hvor dette fører ham hen. Sannhetens vei ligger tett ved siden av villfarelsens vei. De to veiene kan synes å være den samme for dem som ikke er ledet av Den Hellige Ånd, og som derfor ikke så lett ser forskjellen på sannhet og villfarelse.

Et syn om faren som nærmer seg
Samtidig med at "Living Temple" ble utgitt, fikk jeg i nattens timer et syn som viste at en eller annen form for fare nærmet seg, og at jeg måtte forberede meg for det ved å skrive ned det Gud hadde åpenbart for meg om de grunnleggende prinsipper for vår tro. Jeg fikk tilsendt et eksemplar av boken, men den ble liggende uåpnet. Herren hadde opplyst meg om at noen av de teorier som ble fremholdt, ikke hadde hans godkjenning, og at de var en felle som fienden hadde laget med tanke på endetiden. Jeg mente at det ikke ville være vanskelig å forstå dette, og at det ikke ville bli nødvendig for meg å si noe om det.

I den strid som oppstod omkring synspunktene i denne boken, sa de som ønsket å fremme salget av den, at den inneholdt nettopp de synspunkter Ellen White hadde fremholdt. Jeg ble forferdet og var helt sønderknust, for jeg visste at dette ikke var sant.

Til slutt sa min sønn til meg at jeg i det minste måtte lese noen avsnitt av boken for å se om den var i harmoni med det lys Gud hadde gitt meg. Han satte seg ved siden av meg, og sammen leste vi innledningen og det meste av første kapittel og deretter enkelte avsnitt av andre kapitler. Etter hvert som vi leste, kjente jeg igjen de teorier jeg hadde fått pålegg om å advare mot i den første delen av min tjenestetid. Da jeg første gang forlot staten Maine, var det for å reise gjennom Vermont og Massachusetts med et vitnesbyrd som gikk imot slike teorier. Boken inneholder disse teorienes Alfa. Jeg visste at Omega snart ville komme, og jeg var redd for hvordan det kunne gå vårt folk. Jeg visste at jeg måtte advare våre medlemmer mot å la seg lokke inn i en diskusjon om stedet der Gud bor og om hans natur. Det som er skrevet om dette spørsmål, er ikke riktig. Skriftstedene som er anført til støtte for teoriene i boken, er misbrukt.

Jeg må protestere mot den påstand at teoriene i "Living Temple" kan understøttes med sitater fra det jeg har skrevet. Det kan forekomme uttalelser i boken som er i harmoni med det jeg har skrevet. Mange av mine uttalelser kan bokens forfatter ta ut av sin sammenheng og tolke slik at de stemmer med teoriene han fremholder. Dette kan tilsynelatende understøtte den påstand at teoriene i hans bok er i samsvar med det jeg har skrevet. Må Gud forby at dette synspunkt blir alminnelig godtatt.

De færreste forstår hva resultatet ville bli av å godta de falske teorier som blir fremsatt i denne tiden. Men Herren har dratt sløret til side og vist meg hva resultatet ville bli. Disse spiritualistiske teorier om Guds personlighet ville i sin ytterste konsekvens avskaffe alt som heter kristendom. De avviser fullstendig det lys Kristus kom fra himmelen for å gi sitt folk ved Johannes. De hevder at de begivenheter som snart vil finne sted, ikke er noe å feste seg ved. De gjør Guds sannhet virkningsløs og berøver hans folk deres fortid, mens de isteden gir dem en falsk form for vitenskap.

I et syn om natten fikk jeg se at noen betrakter disse teoriene som de store sannheter for vår tid. Jeg fikk se en plattform som ble holdt oppe av solide tømmerstokker - sannheten i Guds ord. En som hadde en ledende stilling i helsesektoren, gav beskjed til den ene og den andre at de skulle løsne på tømmerstokkene som holdt plattformen oppe. Derpå hørte jeg en stemme som sa: "Hvor er vekterne som skulIe stå på Sions murer? Sover de? Denne grunnvolIen ble lagt av Mesteren, og den vil bli stående i enhver storm. Vil dere tillate denne mannen å fremholde teorier som ikke stemmer med Guds folks tidligere erfaringer? Nå er tiden kommet til å gjøre noe."

Sjelefienden forsøker å vinne gjenklang for den tanken at det må skje en fornyelse blant syvendedags-adventistene, at denne reformasjonen må bestå i å forkaste de trospunkter som har vært de bærende pillarer for vår tro, og i å foreta en omorganisering. Men hva ville følgen bli av den slags reformasjon, hva vilIe den resultere i? De sannhetsprinsipper Gud i sin visdom har gitt den siste menighet, vilIe bli forkastet. Vi ville få en ny form for religion. De fundamentale prinsipper som har utgjort grunnlaget for denne bevegelsen i de siste femti år, ville bli betraktet som villfarelse. Vi ville få en ny form for organisasjon, og nye slags bøker ville bli skrevet. Vi ville få et system av intellektuelI filosofi. Lederne for dette nye systemet ville gå i gang i byene og gjøre en storartet innsats der. Sabbaten ville naturligvis få liten betydning, og det ville også dens skaper. Ingenting ville få lov å stå i veien for denne nye bevegelsen. Lederne ville fremholde at vi må søke det gode og ikke det onde. Men år Gud blir fjernet, vil de bli avhengig av ren menneskelig kraft, og uten Gud er den verdiløs. Huset ville bli bygget på sand, og stormen ville feie alt bort.

Hvem har myndighet til å sette i gang en slik bevegelse? Vi har vår bibel. Vi har vår tidligere erfaring som er blitt bevitnet ved Den Hellige Ånds mirakuløse virksomhet. Vi har en sannhet som ikke tillater noe kompromiss. Skal vi ikke da forkaste alt som ikke er i harmoni med denne sannhet?

Jeg har nølt og ventet med å sende ut dette som Herrens Ånd tilskyndet meg til å skrive. Jeg ønsket ikke å bli nødt til å avsløre den villedende innflytelsen i disse falske teoriene. Men Gud har styrt det slik at denne villfarelsen må bli møtt.

Et isfjell! Styr rett på!
Like før jeg sendte ut vitnesbyrdene om fiendens forsøk på å rokke ved grunnlaget for vår tro ved å spre villedende teorier, leste jeg om hvordan et skip møtte et isfjell i tåke. Jeg sov lite flere netter på rad. Jeg var tynget ned som en vogn full av kornband. En natt så jeg tydelig at noe skjedde. En båt var ute på havet i tett tåke. Plutselig ropte mannen på utkikk: "Isfjell rett forut!" Og der tårnet et mektig isfjell seg opp over båten. En myndig stemme ropte: "Styr rett på!" Det ble ikke nølt et øyeblikk. Noe måtte gjøres med en gang. I maskinen ble det slått full fart, og rormannen styrte båten rett mot isfjellet. Den traff med et brak. Det var et fryktelig støt, og isfjellet ble knust i biter som haglet ned på dekket med et tordenbrak. Passasjerene ble voldsomt rystet ved sammenstøtet, men ingen mistet livet. Båten hadde fått skader, men den kunne repareres. Ved sammenstøtet ble båten skjøvet bakover, og den skalv fra forstavn til akterende som et levende vesen. Så fortsatte den i sin kurs.

Meningen var klar. Jeg hadde fått min ordre. Ordene lød som en beskjed fra kapteinen: "Styr rett på!" Jeg visste hva jeg hadde å gjøre, og at det ikke var et øyeblikk å miste. Tiden var inne for handling. Jeg måtte uten å nøle lyde ordren: "Styr rett på!"

Den natten stod jeg opp klokken ett, og jeg skrev så fort jeg kunne få hånden til å bevege seg over papiret. I dagene som fulgte, arbeidet jeg tidlig og sent med å gjøre ferdig den undervisning jeg hadde fått om de villfarelser som var i ferd med å trenge inn blant oss.

Jeg har håpet på en grundig fornyelse, og at de prinsipper vi kjempet for i den første tiden, og som Den Hellige Ånd gav oss lys på, måtte bli holdt i hevd og forsvart.

Troens faste fundament
Mange av våre medlemmer forstår ikke hvor solid grunnlaget for vår tro ble lagt. Min mann og brødrene Bates, Pierce, * (De eldre blant pionerene er her bare nevnt i forbifarten. "Father Pierce" var Stepben Pierce som i de første årene var predikant og administrator. "Father Andrews" var Edward Andrews, far tit J.H. Andrews. Red.) Edson og andre som var våkne, hederlige og trofaste, var blant dem som etter skuffelsen i 1844 søkte etter sannheten som man graver etter skjulte skatter. Jeg var sammen med dem, og vi studerte og bad inderlig. Vi holdt ofte på til langt på natt, og somme tider hele natten igjennom. Vi bad om lys og studerte Guds ord. Disse personene kom stadig sammen og studerte Bibelen for å forsøke å finne ut hva den sier, og for å være beredt til å forkynne med kraft. Når de kom til det punkt i sitt studium hvor de måtte si: "Vi kommer ikke lenger," kom Herrens Ånd over meg. Jeg fikk et syn og en tydelig forklaring på de skriftsteder vi hadde studert, samt undervisning om bedre fremgangsmåte og effektiv forkynnelse. På den måten fikk vi lys som hjalp oss til å forstå Bibelens ord om Kristus, hans liv og oppgave og hans prestegjerning. En kjede av sannhet som strakte seg fra den tiden inntil vi når frem til Guds by, ble klarlagt for meg, og eg gav videre til andre den undervisning Herren hadde gitt meg.

I hele denne tiden forstod jeg ikke noe av det de andre drøftet. Tankene mine stod likesom stille, og jeg kunne ikke oppfatte meningen med de forskjellige skriftstedene. Det er noe av det verste jeg har opplevd. Min sinnstilstand fortsatte å være slik inntil alle de viktigste punkter i vår troslære stod klart for oss, og at de var i harmoni med Guds ord. De andre visste at mellom hver gang jeg fikk et syn, kunne jeg ikke forstå noe av disse drøftelsene, og de godtok åpenbaringene som lys fra himmelen.

I to eller tre år stod tankene mine stille når det gjaldt å forstå Guds ord. I løpet av vår virksomhet besøkte min mann og jeg J.N. Andrews' far. Han led forferdelig av leddgikt, og vi bad for ham. Jeg la hånden på hodet hans og sa: "Bror Andrews, Herren Jesus gjør deg frisk." Han ble øyeblikkelig helbredet og stod opp og gikk omkring i rommet mens han lovpriste Gud, idet han sa: (deg har aldri sett noe slikt før. Guds engler er til stede her." Herrens herlighet ble åpenbart. Lys syntes å fylle hele huset, og en engels hånd ble lagt på hodet mitt. Fra den tid til i dag har jeg kunnet forstå Guds ord.

Hva slags innflytelse er det som på dette trinn i vår historie i det skjulte gjør energiske forsøk på å ødelegge grunnlaget for vår tro, den grunnvoll som ble lagt i begynnelsen under bønn og studium av Guds ord og ved åpenbaringer? Det er på dette grunnlaget vi har bygget i de siste femti år. Er det til å undres over at jeg synes jeg må si fra når jeg ser et begynnende forsøk på å fjerne noen av pillarene for vår tro og lære. Jeg må lyde ordren: "Styr rett på."

Jeg må bringe videre de advarselsbudskaper Gud har pålagt meg å gå med, og jeg må overlate følgene til ham. Nå må jeg avsløre alle sider ved forholdet, for Guds folk må ikke bli gjort til bytte.

Som et folk respekterer vi Guds bud. I de siste femti år har man gått løs på oss med alle slags villfarelser for å forvirre oss når det gjelder Guds ord, særlig med hensyn til Kristi tjeneste i helligdommen og Guds budskap til menneskene i de siste dager av verdens historie - de tre englebudskaper i Åp 14. Syvendedags-adventistene er blitt utsatt for mange slags budskaper som man mente burde komme istedenfor den sannhet som stykke for stykke er blitt oppdaget under bønn og studium av Guds ord og bevitnet ved Herrens åpenbaringer. Men de veimerkene som har gjort oss til det vi er, måbli stående, og de vil bli stående. Det har Gud sagt i sitt ord og ved sin Ånds vitnesbyrd. Han kaller oss til med troens hånd å holde fast på de fundamentale prinsipper som hviler på et grunnlag av så udiskutabel autoritet. - "Special Testimonies", serie B, 2, side 51-59 (utgitt i 1904).

neste kapitel