| På fast grunn 1 kapitel 35. Fra side 212. Fra side 216 i den engelske utgave. |
(212) rett (212)(Fra "The Signs of the Time". 15. april 1886) (212)Som universets herre har Gud gitt lover som styrer alle levende vesener og all virksomhet i naturen. Alt, stort og smått, dyreriket og mineralriket, er styrt av bestemte lover som ingen kan komme utenom. Det finnes ingen unntak fra denne regelen, for ingenting av det Gud skapte, er blitt glemt av ham. Mens alt i naturen blir styrt av naturlovene, er det likevel bare menneskene som står under en moralsk lov, fordi de er intelligente skapninger som er i stand til å forstå slike krav. Det var bare menneskene, kronen på Guds skaperverk, som fikk en samvittighet som setter dem i stand til å forstå hva Guds hellige lov krever, og et hjerte som kan elske den og se at den er hellig, rettferdig og god. Gud krever ubetinget lydighet av menneskene. Men han tvinger dem ikke til å lyde. De er frie, moralske vesener. rett (212)Ikke alle forstår hva det vil si at mennesket har et personlig ansvar, men det er en sak av største betydning. Vi kan alle lyde og leve, eller vi kan overtre Guds lov, trosse hans autoritet og få den straff vi fortjener. Hvert eneste menneske møter dette spørsmålet: Skal jeg lyde stemmen fra himmelen, de ti ord som ble talt fra Sinai, eller skal jeg slutte meg til mengden som tramper på Guds hellige lov? De som elsker Gud, har den største glede i å holde hans bud og gjøre det som han ønsker av dem. Men det naturlige menneske hater Guds lov og går imot dens hellige krav. Menneskene stenger lyset fra Gud ute, og de ønsker ikke å vandre i det når det skinner på deres vei. De forkaster det rene hjerte, Guds velbehag og håpet om en plass i hans rike, til fordel for egenkjærlig nytelse eller verdslig vinning. rett (213)Salmisten sier: "Herrens lover fullkommen" (Sal 19,8). Hans lover vidunderlig enkel, omfattende og fullkommen. Den er så kort at vi lett kan lære alle budene utenat, og likevel så omfattende at den dekker hele Guds vilje. Den gjelder ikke bare våre handlinger, men også våre tanker, hensikter, begjær og følelser. Menneskers lover kan ikke dekke alt dette. De gjelder bare våre handlinger. Menneskene kan være overtredere og likevel klare å skjule sine ugjerninger for andre. De kan være tyver, drapsmenn og ekteskapsbrytere, men så lenge de ikke blir oppdaget, kan loven ikke ramme dem. Guds lov gjelder også misunnelse, hat, ondskap, hevngjerrighet, begjær og ærgjerrighet som gjærer i sinnet, men ikke har ført til handling, fordi anledningen har manglet, ikke viljen. Disse syndige følelser blir tatt med på regnskapets store dag da "Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt" (Fork 12,14). rett (213)Guds lover lettfattelig (213)Guds lov krever at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og våre medmennesker som oss selv. Det er hykleri å utgi seg for å være en kristen uten å vise slik kjærlighet. "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene" (Matt 22,37-40). rett (214)Loven krever fullkommen lydighet. "For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle" (Jak 2,10). Man kan ikke overtre noen av de ti bud uten at det blir regnet som utroskap mot himmelens Gud. Det minste avvik fra dens krav, enten på grunn av likegladhet eller med vilje, er synd, og all synd utsetter synderen for Guds vrede. Lydighet var den absolutte betingelse for at det gamle Israel skulle få oppfylt løftene som gjorde dem til Guds utvalgte folk, og lydighet mot loven vil være tillike stor velsignelse for den enkelte og for folket j vår tid som den ville ha vært det for israelittene. rett (214)Lydighet mot loven er viktig, ikke bare for vår frelse, men for vår egen lykke og for alle som står oss nær. "De som elsker din lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble" (Sal 119,165). Likevel finnes det mennesker som forkynner for andre at denne hellige, rettferdige og gode lov, denne frihetens lov, er et trelleåk, et åk ingen kan bære. Men det er synderen som ser på denne loven som et trelleåk, det er overtrederen som ikke ser noe vakkert i hans bud. For "vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det" (Rom 8,7). rett (215)Ved loven lærer vi synden å kjenne (Rom 3,20). Synd er lovbrudd (1 Joh 3,4). Det er ved loven mennesker blir overbevist om synd, og de må se seg selv som syndere under Guds vrede, før de innser at de må ha en frelser. Satan er stadig opptatt av å minske menneskets forståelse av hvor fryktelig synden er. Og de som tråkker på Guds lov, arbeider for den store bedrager, for de forkaster det eneste som kan fortelle hva synd er og vekke overtrederens samvittighet. rett (215)Guds lov når de skjulte hensikter og tanker. Selv om de er syndige, blir de ofte ansett som mindre viktige, men de er faktisk selve grunnlaget for karakteren. Loven er speilet synderne må se inn i hvis de vil ha det rette kjennskap til sin moralske karakter. Når de ser seg selv fordømt av denne store rettferdighetens standard, må det neste bli at de angrer sin synd og søker tilgivelse hos Jesus. Mange som ikke ønsker å gjøre det, forsøker å knuse speilet som åpenbarer deres dårlige sider, for å avskaffe den loven som avslører manglene ved deres liv og karakter. rett (215)Vi lever i en ond tid. Mange er slaver av skadelige vaner, og de lenker som binder dem, er det vanskelig å komme løs fra. Ondskapen oversvømmer verden som en syndflod. De forferdeligste forbrytelser er daglige foreteelser. Og likevel forkynner mennesker som utgir seg for å være vektere på Sions murer, at loven bare var bestemt for israelittene, og at den ble avskaffet da evangeliets tidsalder med alle dens store privilegier begynte. Er det ikke en sammenheng mellom den stadig økende kriminalitet og den kjensgjerning at -predikanter og legfolk tror og lærer at loven ikke lenger står ved makt? rett (215)Guds lov fordømmer ikke bare det vi gjør, men også det vi unnlater å gjøre. Det er ikke noen unnskyldning for å la være å gjøre det Gud krever av oss. Vi må ikke bare slutte med å gjøre det onde, vi må også lære å gjøre det gode. Gud har gitt oss evnen til å gjøre det gode, og hvis denne evnen ikke blir brukt, vil vi ubønnhørlig komme til å bli kalt dårlige og late tjenere. Vi har kanskje ikke begått store synder som står imot oss i Guds regnskapsbok. Men den kjensgjerning at våre handlinger ikke kan betegnes som rene, gode og edle, viser at vi ikke har benyttet de talenter vi fikk, og det blir til fordømmelse for oss. rett (216)Guds lov eksisterte før menneskene ble skapt. Den var tilpasset hellige veseners forhold. Selv englene ble styrt av den. Etter fallet var prinsippene for rettferdighet uforandret. Ingenting ble fjernet fra loven, ikke ett av de hellige bud kunne forbedres. Og likesom loven har eksistert fra begynnelsen, vil den fortsette å eksistere gjennom all evighet. Salmisten sier: "Av dine lovbud har jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig" (Sal 119,152). rett (216)Etter denne loven, som styrer englenes liv, som krever renhet i våre hemmeligste tanker, ønsker og planer, og som "står ved lag for evig og alltid", vil hele verden bli dømt på Guds dag som hastig nærmer seg (Sal 111,8). Overtrederne kan tenke at Herren ikke kjenner til det de tenker og gjør, og at Den Allmektige ikke vil bry seg med det, men han vil ikke alltid bære over med dem. De vil snart motta lønnen for sine gjerninger, den død som er syndens lønn, mens det rettferdige folk som har holdt loven i hevd, vil bli ledet inn gjennom perleporten til det nye Jerusalem og bli kronet med udødelighet og glede i Guds og Lammets nærvær. rett |