På fast grunn 1 kapitel 4. Fra side 35.     Fra side 40 i den engelske utgave.tilbake

Innstillingen til Vitnesbyrdene

En tidlig uttalelse
Jeg fikk se hvordan det var med dem som holdt fast ved budskapet for vår tid, men nektet å godkjenne Vitnesbyrdene, som er det middel Gud noen ganger har valgt til å undervise dem som kom på villspor. Det ble vist meg at når de gikk imot Vitnesbyrdene, gikk de ikke imot det svake redskap Gud talte igjennom, men imot Den Hellige Ånd. Jeg så at det ikke var så farlig å håne Guds redskap, men at det var farlig å nekte å ta imot Guds ord. Jeg så at når de var kommet på avveier, og Gud gjennom Vitnesbyrdene viste dem den feil de hadde gjort, og de nektet å ta imot hans undervisning, ville de bli overlatt til seg selv. De ville fortsette på villfarelsens vei, mens de selv trodde de var på sannhetens vei, og når de endelig ble klar over dette, ville det være for sent. Jeg fikk høre hvordan de i trengselens tid ropte til Gud: "Hvorfor viste du oss ikke at vi var kommet på avveier, så vi kunne ha kommet inn på den rette veien igjen og vært rede for dette?" Da sa engelen til dem: "Min Far veiledet dere, men dere ville ikke ta imot undervisning. Han talte gjennom Vitnesbyrdene, men dere nektet å høre på ham. Han overlot dere derfor til å gå deres egen vi, og nå høster dere resultatet." - "To Those Whore are Receiving the Seal of the Living God", 31. Jan. 1849

Trygg undervisning for endetiden
I de siste halvt hundre år har vi fått del i et vell av åndelig undervisning. Ved Den Hellige Ånd har Gud stadig advart og undervist oss, for å styrke vår tro på profetiens ånd. Denne formaning kom ofte til meg: "Skriv det jeg har vist deg for å styrke mitt folks tro på det standpunkt de har tatt." Tiden som er gått og vanskelighetene vi har hatt, har ikke gjort undervisningen mindre verdifull. Mange års lidelser og forsakelser har stadfestet sannheten av Vitnesbyrdene. Undervisningen vi fikk i budskapets første tid, kan vi se på som trygg undervisning også for disse siste dager. De som forkaster dette lys og denne undervisning, har ingen rett til å vente at de skal kunne bestå når vanskelighetene kommer. Hvis vi studerer Heb 2 nøye, ser vi hvor viktig det er å holde fast på alle sannhetens prinsipper. - "Review and Herald", 18. juli 1907.

Ulike holdninger
Det vil snart bli gjort iherdige forsøk på å svekke troen på de vitnesbyrd Guds Ånd har gitt oss, og forvrenge innholdet av dem. De klare, tydelige budskap som siden 1846 er kommet til Guds folk, må være tilgjengelige for alle.

Noen av dem som engang stod sammen med oss i den felles tro, vil bli interessert i det andre kirkesamfunn lærer, for å kunne ha noe nytt og spennende når de taler til menigheten. De kommer til å føre falsk lære inn i menigheten, og for lettere å få andre med seg vil de påstå at de finner støtte for det hos Ellen White. ".

De som mener at det lys Herren har gitt oss, har liten verdi, vil ikke ha noen nytte av den undervisning Vitnesbyrdene gir.

Noen er åndelig blinde, og de vil derfor mistolke de budskaper Herren har gitt.

Andre vil falle fra troen, de vil påstå at Vitnesbyrdene har liten verdi, og at de bare er et bedrag.

Noen vil gjøre narr av dem og motarbeide lyset Herren har gitt gjennom mange år. De kommer til å villede noen som er svake.

Men budskapene vil være til stor velsignelse for mange. Selv om de ikke er stilet til dem personlig, vil de få den hjelp de behøver, og lære å unngå de uheldige forhold som blir omtalt. ... Herrens Ånd vil veilede den som leser, og de mange som tviler, vil bli overbevist. Vitnesbyrdene vil i seg selv være nøkkelen til forståelse av budskapene, slik Guds ord er sin egen tolk. Mange vil være ivrige etter å studere budskapene med irettesetteIser for det som er galt, for at de selv skal kunne finne den rette veien. ". Lyset vil stadig bli klarere, og Guds Ånd vil tale til hjertene. Bibelske sannheter blir enkelt og tydelig fremholdt i de budskaper Gud har sendt sitt folk siden 1846. Disse budskaper vil finne veien til mange hjerter, og mennesker vil bli gjenfødt. - Brev 73, 1903.

Faren ved å kritisere inspirerte budskaper
Noen setter seg opp som dommere over Guds ord. De hevder at enkelte avsnitt ikke er inspirerte, for de harmonerer ikke med deres innstilling. De får dem ikke til å stemme med deres filosofiske og vitenskapelige ideer, "den såkalte erkjennelse; med urette bærer den dette navn" (1 Tim 6,20). Noen har andre grunner til å forkaste deler av Guds ord. Fienden har gjort dem blinde. Men ingen har rett til å felle dom over Guds ord. Vi har ingen rett til hver ken å godkjenne eller forkaste noen del av Bibelen. Når menneskene føler seg så kloke at de påtar seg å analysere Guds ord, da regner Gud deres visdom for dårskap. De som vet bedre, vil føle at de ingenting vet, og at det viktigste er å være villig til å lære. "Lær av meg," sier den store mester, "for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler" (Matt 11,29).

De som venner seg til å kritisere og anklage, og frister andre til å gjøre det samme, bør være klar over at de går i Satans fotspor. Når det passer dem, bruker de Vitnesbyrdene som om de trodde på dem, og de siterer fra dem for å underbygge argumenter de gjerne vil ha frem. Men hvordan stiller de seg til lyset som rettes mot deres egne feil? Tar de da imot det? Når Vitnesbyrdene går imot teoriene deres, forkaster de dem.

Ingen har rett til å så tvilens ord som forgifter andre menneskers sinn og rokker tilliten til de budskaper Gud har gitt. Disse har vært med til å legge grunnlaget for denne bevegelsen og styrket den inntil denne dag med advarsler, irettesettelser og oppmuntringer. Til alle som setter seg opp imot Vitnesbyrdene, vil jeg si: Gud har gitt dette folk et budskap, og hans røst vil bli hørt, selv om dere ikke vil ta imot. Den motstand dere har skapt, har ikke skadet meg, men dere vil måtte stå til ansvar overfor Gud for det dere har gjort. Han sendte disse advarsler og denne veiledning for å føre sitt folk på den rette vei. Dere vil overfor ham måtte svare for deres blindhet og for å ha vært en anstøtssten for syndere.

"Til ordet og til vitnesbyrdet! Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke har lysning av dag" (Jes 8,20). Selv Den Hellige Ånds verk på hjertet må prøves med Guds ord. Den Guds Ånd som inspirerte Bibelen, leder alltid til Bibelen. - Generalkonferensens rapport, 13. april 1891.

Uriktig bruk av inspirerte budskaper
En person som vi kaller B, kom den lange veien fra Michigan med et særskilt budskap til Ellen White. Han sa at Gud hadde kalt henne til den samme oppgaven som Moses hadde, og at han selv skulle ha Josvas stilling. Da ville det bli fremgang i arbeidet. Ellen White og han skulle samarbeide, og vi skulle forkynne budskapet med stor kraft.

I likhet med det som mange andre har gjort, tok denne mannen seg den frihet å blande en stor del av Skriften med sitt eget budskap, idet han siterte skriftsteder som han anvendte på syvendedags-adventistene. I min gjerning har jeg møtt mange slike personer. De velger seg ut en rekke skriftsteder som de anvender på Guds folk. B leste med høy og kraftig stemme de avsnitt han hadde valgt ut, og han erklærte at de passet på oss som et folk. Han sa at jeg måtte da se at han hadde rett, for han leste jo for meg fra Bibelen.

"Ja," sa jeg, "du har valgt ut og satt sammen disse skriftstedene, men du er lik mange andre som har gjort det samme. Du forvansker Guds ord og får disse skriftstedene til å bety det du selv ønsker, men jeg vet at de ikke kan brukes i en slik sammenheng. Du og dine likesinnede setter sammen visse skriftsteder med sterke uttalelser og tilpasser dem deres egne teorier. Det er ingen sak å mistolke og misbruke Guds ord til å kritisere mennesker og forhold, og så innta den holdning at de som forkaster det budskap dere kommer med, forkaster et budskap fra Gud og derfor risikerer evig fortapelse." …

Av forskjellige brev jeg har fått, kan jeg se at når mennesker som B, som gjør krav på å være sendt av Gud, kommer til spredtboende søsken, vil de ofte bli tatt imot som om de virkelig var Herrens sendebud. Jeg får brev med inntrengende anmodninger om svar. Jeg vet at det er mange som bruker de vitnesbyrd Herren har gitt, etter sitt eget hode. De velger ut en setning her og en setning der, tar dem ut av den rette sammenheng og bruker dem slik det passer med deres egne teorier. Det er noen som da blir villedet. Hvis de hadde anledning til å lese disse sitatene i den sammenheng de egentlig står, ville de lett kunne se hva de virkelig betyr, og de ville ikke bli ført på avveier.

Meget av det som sies å være budskaper gjennom Ellen White, mlsrepresenterer henne og stiller henne i et falskt lys. De tillegger henne teorier som hun slett ikke går god for. Slike erfaringer gjør hennes arbeid vanskelig og krevende. Ryktene går fra den ene til den andre om hva Ellen White har sagt, og hver gang et rykte blir gjentatt, blir det stadig mer sensasjonelt. Hvis Ellen White har noe hun må ha sagt, så overlat det til henne selv å si det. Det er ingen som har fått til oppgave å være talerør for henne. ... Vær vennlig å la henne få frembære sitt eget budskap. Det vil komme i en mer korrekt form fra henne enn fra dem som bare sprer rykter om hva hun har sagt. - Manuskript 21, 1901.

Om å tvile på Vitnesbyrdene
(Fra en tale ved generalkonferen,en i 1883. Gjengitt i "Notebook Leaflets, The Church, nr. 6)

Når mennesker som sier at de er i tvil angående Vitnesbyrdene, finner feil i dem og forsøker å så tvil hos andre, kan du være sikker på at Gud ikke taler gjennom dem. De er fylt av en annen ånd. De som ikke vandrer varsomt, blir lett utsatt for tvil og vantro. De er smertelig klar over at deres liv ikke ville kunne bestå den prøve Guds Ånd underkaster dem, enten han nå taler til dem gjennom Bibelen eller gjennom Vitnesbyrdene. Istedenfor å ha nok med seg selv og forsøke å bringe sitt liv i overensstemmelse med evangeliets rene prinsipper, finner de feil og taler nedsettende om det middel Gud har valgt til å gjøre sitt folk rede til å bestå på Herrens dag.

Den som er kritisk innstilt, som ikke er villig til å innrette livet etter Bibelens krav, og som prøver å gjøre seg populær hos alle, vil lett trekke til seg slike som ikke er i harmoni med Guds verk. De som er omvendt og stadfestet i sannheten, finner ikke noe tiltalende eller gagnlig i et slikt menneskes innflytelse eller lære. Men de som er karaktersvake, som ikke har rene hender og hellige hjerter, som har uheldige vaner, som er ukjærlige hjemme og upålitelige i handel og vandel, vil samle seg om en slik person og glede seg over det som blir fremholdt. Alle kan, om de da ønsker det, se hva slags person det egentlig er, ved å betrakte dem som samler seg omkring vedkommende.

De som har mest å innvende mot Vitnesbyrdene, er gjerne slike som ikke har lest dem, likesom de som roser seg av at de ikke kan tro Bibelen, gjerne er mennesker som kjenner svært lite til hva den egentlig sier. De vet at den fordømmer dem og deres liv, og når de forkaster den, blir det lettere for dem å fortsette på syndens vei. - Utdrag av tale på verdenskongressen 1883.

Villfarelsen kan være besnærende
Villfarelse og vantro har noe ved seg som forvirrer og trollbinder sinnet. Når man viker av fra den trange sti, er det langt mer naturlig å nære tvil og vantro og unnskylde seg, enn det er å rense sjelen ved lydighet mot sannheten. Men når kallet til omvendelse så lyder, finner man seg så innviklet i Satans garn, lik en flue i edderkoppens nett, at det nesten synes å være håpløst å komme fri igjen, og det er sjelden et menneske i en slik situasjon klarer å komme løs fra den snaren fienden har lagt.

Den som engang har gitt uttrykk for tvil og vantro når det gjelder Guds Ånds vitnesbyrd, vil være sterkt fristet til å holde fast ved de meninger han har luftet overfor andre. Den slags teorier og meninger legger seg som en mørk sky over sinnet, og stenger sannhetens lys ute. Tvil som kommer av uvitenhet, stolthet eller synd man holder fast ved, binder sjelen med lenker som er meget vanskelige å løse. Kristus alene kan gi kraft til å bryte den slags lenker.

Guds Ånds vitnesbyrd blir gitt for å lede menneskene til Guds ord, som de har forsømt å studere. Hvis de ikke tar imot Vitnesbyrdene, stenger de Guds Ånd ute. Hva mer kan Gud da gjøre for å nå dem som vandrer bort fra ham? Hva mer kan han gjøre for å vise dem deres sanne tilstand?

De menigheter som har tillatt kritikk av Vitnesbyrdene, er svake og kraftløse. Det finnes predikanter som går inn for å vinne folk for seg selv. Hvis man forsøker å irettesette slike arbeidere, får man gjerne til svar at menigheten setter pris på dem.

Jesus sa: "For den som gjør det onde, hater lyset og vil Ikke komme tIl lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt." Det er mange i dag som har en slik erfaring. Vitnesbyrdene forteller om nettopp de synder de ligger under for derfor leser de dem ikke. Det finnes noen som helt fra sig ungdom har fått advarsler og irettesetteiser gjennom Vitnesbyrdene, men har de fulgt lyset og omvendt seg? Det er meget langt fra det. De fortsetter i de samme synder, og de har de samme karaktermangler. Slike forhold skjemmer Guds verk og setter sitt preg på menighetene. Den oppgave Herren har gitt menigheten, blir ikke utført fordi enkelte medlemmer - særlig lederne - ikke vil ta imot veiledning og Irettesettelse.

Det er mange som bekjenner seg til å tro Vitnesbyrdene uten å rette seg etter dem. En persons dårlige sider utvikler seg til det verre hvis de ikke blir rettet på, og den som ofte er blitt irettesatt uten at det har hatt noen virkning blir en forherdet synder. Hvis du spør vedkommende: "Har Gud ikke advart deg gjennom Vitnesbyrdene for lenge siden?" så vil han svare: "Jo, jeg ble gjort oppmerksom på det gjennom et vitnesbyrd, men jeg trodde at det som stod der ikke kunne stemme. Det jeg selv så, godtok jeg, men det jeg ikke kunne se noe galt i, regnet jeg med var en feiltagelse. Jeg godtok ikke irettesettelsen."

De karakterfeil Gud gjorde sine tjenere oppmerksom på, men som de avslo å rette på, har i noen tilfeller kostet dem livet. De kunne ha fortsatt å leve og vært lysbærere. Gud ønsket at de skulle leve, og han sendte dem rettledning om hvordan de kunne bevare sin helse og sine åndsevner. Hadde de tatt imot Guds råd og levd slik han sa, ville de kunne ha vært gode talsmenn for sannheten, og de ville hatt tillit og respekt hos sine trosfeller. Men nå sover de i graven fordi de ikke forstod at Gud kjente dem bedre enn de kjente seg selv. Hans tanker var ikke deres tanker, og hans veier var ikke deres veier. Disse ensidige menneskene har satt sitt preg på arbeidet overalt de har vært, og de menigheter de har hatt ansvaret for, er blitt svekket.

Gud sender advarsler og irettesettelser til mennesker fordi han elsker dem. Han ønsker at de skal få del i den styrke han kan gi,at de skal ha sunne sinn og en god karakter. Da vil de kunne være et eksempel for Guds folk og lede dem nærmere himmelen. Da vil de kunne være med og bygge et hellig tempel for Herren. - Manuskript 1, 1883.

De leter i Vitnesbyrdene etter unnskyldning
Noen av dem som ikke vil ta imot lyset, men foretrekker å gå sine egne veier, gransker Vitnesbyrdene for å finne noe som kan styrke dem i deres vantro og ulydighet. De vil bidra til å splitte menighetene, for den samme kritiske innstilling de har til Vitnesbyrdene, har de til sine trosfeller i menigheten. Også hos dem vil de lete etter feil og noe å kritisere. - Manuskript 73, 1908.

Satans siste bedrag
Hele tiden forsøker Satan å få frem en falsk etterligning for å lede mennesker bort fra sannheten. Satans siste bedrag vil være et forsøk på å svekke virkningen av Vitnesbyrdene, for "uten åpenbaring kommer folket på villspor" (Ord 29,18). Med stor dyktighet og oppfinnsomhet vil Satan virke på ulike måter og med forskjellige midler for å svekke Guds barns tro på Vitnesbyrdene. - Brev 12, 1890.

Det vil bli skapt en satanisk motvilje mot Vitnesbyrdene. Satan vil gå inn for å svekke troen på dem, for det er vanskelig for ham å komme til med sitt bedrag og føre mennesker på avveier der Guds gode råd og veiledning blir mottatt og fulgt. - Brev 40, 1890.

neste kapitel