På fast grunn 1 kapitel 58. Fra side 327.     Fra side 331 i den engelske utgave.tilbake

Kom, let og finn*

Fra "The Signs of the Times". 19. des. 1892.
Det er ikke mulig for menneskene å frelse seg selv, men de kan bedra seg selv på dette område. Kristi rettferdighet alene kan gi dem frelse, og dette er Guds gave. Dette er bryllupskledningen som du må ha på, om du skal få del i Lammets bryllupsmåltid. Uten nøling må troen gripe fatt i Kristus, og du vil bli til en ny skapning i ham, et lys for verden.

Kristus blir kalt "Herren vår rettferdighet". Ved tro burde hver enkelt kunne si "Herren min. rettferdighet". Når vi i tro tar imot denne Guds gave, vil vi prise Gud, og vi vil kunne si til andre: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29). Da vil vi kunne fortelle de fortapte om frelsesplanen, fortelle dem at mens hele verden lå under syndens forbannelse, åpenbarte Herren for den falne og håpløse synder de nødvendige betingelser for å få nåde, og hva hans nåde betyr. Nåde er godhet og hjelp du ikke fortjener. Englene, som ikke har personlig kjennskap til synden, forstår ikke hva det vil si å finne nåde, men vår syndige natur behøver den nåde en barmhjertig Gud kan vise. Det var nåden som sendte Frelseren ut for å lete etter oss som var fortapt, og bringe oss tilbake til folden.

Føler du at du mangler noe? Hungrer og tørster du etter rettferdighet? Da er dette bevis på at Kristus virker på deg og skaper denne følelsen av nød, for at du skal søke ham som ved sin Ånd kan gjøre for deg det som du selv ikke kan gjøre. Herren setter ingen andre betingelser enn at du hungrer og tørster etter hans nåde og veiledning, og at du lengter etter hans kjærlighet. At du ber, viser at du innser ditt behov, og hvis du ber i tro, vil du få. Herren har lovet dette, og han svikter ikke. At du føler og vet at du er en synder, er tilstrekkelig grunn til å kunne be ham om nåde og barmhjertighet. Betingelsen for å komme til Gud er ikke at du er hellig, men at du skal be Gud om å rense deg for all synd og urenhet. Hvorfor da vente lenger?

Når Satan kommer for å kaste skygge mellom deg og Gud, dersom han anklager deg for det du har gjort, og frister deg til å mistro Gud og tvile på hans nåde, så si: Jeg må ikke la min svakhet komme mellom meg og min Gud, for han er min styrke. Mine mange synder er lagt på Jesus, min guddommelige stedfortreder og mitt sonoffer.

"intet bringer jeg til deg,
kun til korset klynger meg."

Ingen mennesker kan finne noe godt i sin karakter som kan anbefale dem hos Gud, eller sikre dem at de blir godt mottatt. Bare ved Jesus, som Faderen gav for at verden skulle ha liv, kan synderen få adgang til Gud. Jesus alene er vår forløser, vår talsmann og mellommann. I ham alene har vi håp om tilgivelse, fred og rettferdighet. Det er i kraft av Kristi blod at det syndige menneske kan bli gjenskapt og sunt. Kristus er den hellige røkelse som gjør din bønn akseptabel for Faderen. Da kan du si:

"Just som jeg er, ei med et stå
av egen kraft å bygge på,
for i ditt blod å frelse få.
Jeg kommer her, o du, Guds lam."

Å komme til Kristus krever ingen åndelig anstrengelse eller anfektelse. Det består ganske enkelt i å godta de betingelser for frelse som Herren har forklart i sitt ord. Velsignelsen er fri for alle. Innbydelsen lyder: "Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk! Hvorfor bruker dere penger til det som ikke er brød, og lønnen for deres arbeid til slikt som ikke metter? Hør, ja bare hør på meg, så skal dere få spise det som godt er" (Jes 55,1.2).

I Kristus finnes rettferdighet
Kom, let og finn! Kraftkilden er tilgjengelig, den er full og den er fri. Kom med et ydmykt hjerte, og tro ikke at du må gjøre gode gjerninger for å fortjene velvilje hos Gud, eller at du må forbedre deg før du kan komme til Kristus. Du makter ikke å gjøre noe godt, og du kan ikke bedre din stilling. Uten Kristus har vi ingen verdi og ingen rettferdighet. Vår syndighet, vår svakhet og vår menneskelige ufullkommenhet gjør det umulig for oss å komme til Gud uten å være kledt i Kristi plettfrie rettferdighet. Vi må være i ham, ikke med vår egen rettferdighet, men med den rettferdighet vi får ved troen på Kristus. I det navn som er over alle navn, det eneste blant mennesker som vi kan bli frelst ved, kan vi da påberope oss Guds løfte og si: "Herre, tilgi meg min synd. Jeg legger min hånd i din for å få hjelp. Jeg behøver den, for ellers går jeg til grunne. Nå tror jeg." Frelseren sier til den angrende synder: "Ingen kommer til Faderen uten ved meg" (Joh 14,6). "Den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort" (Joh 6,37). "Jeg er din frelse!" (Sal 35,3.) får du tar imot Kristi kall og slutter deg til ham, viser du frelsende tro. Å snakke om religiøse spørsmål på en overfladisk måte, og be om åndelige velsignelser uten virkelig lengsel i hjertet og en levende tro, nytter lite. Den nysgjerrige mengden som Jesus var omgitt av, fikk ikke del i den livgivende kraften ved den kontakten. Men da den stakkars lidende kvinnen som hadde vært ufør i tolv år, kom frem og rørte ved klærne hans, følte hun denne helbredende kraft. Hun berørte ham i tro, og Jesus merket denne berøringen. Han kjente at det gikk legende kraft ut fra ham, og han snudde seg i mengden og sa: "Hvem var det som rørte ved meg?" (Luk 8,45). Disiplene ble forbauset over dette spørsmålet og svarte: "Mester, folk trykker og trenger seg inn pådeg fra alle kanter. Men Jesus sa: Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg. Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme. Da sa Jesus til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred" (Luk 8,45-48). Den tro som resulterer i en levende forbindelse med Kristus, er et uttrykk for at det bare er han vi ønsker kontakt med, at vi er helt avhengige av nettopp ham, og at vi overgir oss helt til ham. Den slags tro er virksom ved kjærlighet og renser sjelen. I Kristi etterfølgeres liv leder den til sann lydiget mot Guds bud, for kjærlighet til Gud og mennesker vil være resultatet av en levende forbindelse med Kristus. "Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til" (Rom 8,9).

Jesus sier: "Jeg er vintreet, dere er grenene" (Joh. 15,5). Kan vi tenke oss en mer intim forbindelse enn dette? Fibrene i grenen er identiske med dem som finnes i treet. Tilgangen av liv, kraft og næring går uhindret og uten stans fra treet til grenene. Roten sender sin næring gjennom grenene. Slik er også den troendes forhold til Kristus, hvis han blir i Kristus og får sin næring fra ham. Men denne åndelige forbindelse mellom Kristus og mennesket kan bare komme i stand ved utøvelsen av personlig tro. "Uten tro er det umulig å behage Gud" (Hebr 11,6). Det er troen som setter oss i forbindelse med himmelens kraft og gir oss styrke i kampen mot mørkets makter. "Og det som har seiret over verden, er vår tro" (1 Joh 5,4). Troen gjør Guds eksistens og nærvær virkelig for oss. Idet vi forsøker å gjøre alt til hans ære, oppdager vi mer og mer av skjønnheten i hans karakter og det vidunderlige ved hans nåde. Vi får åndelig styrke, for vi ånder i himmelens atmosfære og forstår at med Gud ved vår høyre hånd, skal vi ikke rokkes. Vi blir løftet opp over verden og ser ham som er den herligste blant ti tusen. Ved å betrakte ham blir vi forvandlet til å ligne ham og bære hans bilde. - "The Signs og the Times", 19. des. 1892.

neste kapitel