På fast grunn 1 kapitel 62. Fra side 347.     Fra side 350 i den engelske utgave.tilbake

KRISTUS - VÅR RETTFERDIGHET
-Fremholdt i 1883*

Morgenmøte for predikanter ved generalkonferensen i Battle Creek Michigan, nov. 1883. Gjengitt i "Gospel Workers", (1892 utg.) s. 411-415.
"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (1 Joh 1,9).

Gud forlanger av oss at vi bekjenner vår synd og ydmyker oss for ham, samtidig som vi må ha full tillit til ham som en kjærlig Far, som ikke svikter dem.som tar sin tilflukt til ham. Vi tror det vi ser, men setter ikke pris på de dyrebare løftene i Guds ord. Likevel kan vi ikke vanære Gud mer enn ved å vise at vi ikke stoler på det han sier, og er i tvil om han mener det alvorlig eller bare narrer oss.

Herren forkaster oss ikke når vi synder. Vi kan gjøre feil og bedrøve hans Ånd, men når vi angrer og kommer til ham i ydmykhet, viser han oss ikke bort. Hindringer må fjernes. Uverdige følelser kan ha vært næret, som stolthet, selvgodhet, utålmodighet og misnøye. Alt slikt skiller oss fra Gud. Synden må bli bekjent, og nåden må få gjøre mer for oss. De som føler seg svake og er mismodige, kan bli sterke i Herren og utføre storverk for Mesteren. Men de må ha høye og edle motiver og ikke la seg lede av egenkjærlighet.

Kristi fortjeneste - vårt eneste håp
Vi må lære i Kristi skole. Det er bare ved hans rettferdighet vi kan få del i velsignelsene i nådens pakt. Lenge har vi lengtet etter og forsøkt å oppnå disse velsignelser, men vi har ikke fått del i dem, fordi vi har hatt den ideen at vi selv kunne gjøre noe for å bli verdige til dem. Vi har vært opptatt av oss selv og ikke trodd på Jesus som den levende frelser. Vi må ikke tro at våre egne fortjenester kan frelse oss. Jesu nåde er vårt eneste håp om frelse. Ved sin profet gir Herren dette løfte: "Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til Herren, så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han vil gjerne tilgi" (Jes 55,7). Vi må tro på Guds enkle løfter og ikke forveksle tro med følelser. Når vi har full tillit til Gud, og stoler på deu syndstilgivende frelsers fortjenester, vil vi få all den hjelp vi behøver.

Vi stoler på oss selv, som om vi har makt til å frelse oss selv. Men Jesus døde for oss fordi vi ikke er i stand til å sone vår egen synd. Det er i ham vi har vårt håp og vår rettferdighet. Vi må ikke fortvile og tenke at vi ikke har noen frelser, eller at han ikke vil være nådig mot oss. Nettopp nå utfører han sin tjeneste for oss, og innbyr oss til å komme til ham med all vår hjelpeløshet og bli frelst. Vi vanærer ham med vår vantro. Det er forbausende hvordan vi behandler vår beste venn, hvor liten tillit vi har til ham som kan frelse fullt og helt, og som har gitt oss så mange beviser på sin store kjærlighet.

Venter dere at deres gode gjerninger skal gjøre dere velkommen hos Gud? Tror dere at dere må være rene for synd, før dere kan stole på hans kraft til å frelse? Hvis det er en slik kamp som foregår i deres sinn, er jeg redd dere ikke vil vinne mye styrke, men til slutt gi opp alt håp.

Se og lev
Da Herren i ørkenen tillot at giftige slanger bet israelittene fordi de knurret og klaget, påla han Moses å henge en kobberslange på en stang og innby alle som var bitt, til å se og leve. Men det var mange som ikke så noen hjelp i det middel himmelen hadde gitt dem. Det var døde og døende overalt omkring dem, og de visste at uten guddommelig hjelp var deres skjebne beseglet. Men helt til livet ebbet ut, fortsatte de bare med å klage over at de var bitt, at de hadde store smerter og at de måtte dø, mens de bare ved å se kunne ha blitt helbredet på et øyeblikk.

"Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv" (Joh 3,14.15). Hvis du er klar over at du er en synder, så la ikke tankene kretse bare om det men se og lev. Jesus er vår eneste frelser, og selv om millioner som behøver hans hjelp, vil forkaste nåden han tilbyr, vil ikke en eneste som stoler på ham, gå fortapt. Selv om vi forstår at vi er hjelpeløse uten Kristus, må vi ikke miste motet. Vi må stole på den korsfestede og oppstandne frelser. Er du et elendig, syndig og håpløst menneske, så se og lev! Jesus har gitt sitt løfte, og han kan og vil frelse alle som kommer til ham.

Kom til Jesus og finn hvile og fred! Du kan oppleve denne velsignelsen med en gang. Satan forteller deg at du er hjelpeløs og ikke kan klare deg selv. Det er sant, du er hjelpeløs. Vis da hen til Jesus og si: "leg har en frelser, en oppstanden frelser. Jeg stoler på ham, og han vil aldri svikte meg. Jeg skal seire i hans navn. Han er min rettferdighet og min glede." Ingen må føle at deres sak er håpløs, for den er ikke det. Dere kan se dere selv som håpløse syndere, men nettopp derfor behøver dere en frelser. Hvis du har synd å bekjenne, så skynd deg! Dette er den gylne anledningen. "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (1 Joh 1,9). De som hungrer og tørster etter rettferdighet, skal mettes, for det har Jesus lovet. Vi har en stor frelser. Han står med åpne armer for å ta imot oss, og han lengter etter å velsigne oss.

Noen synes å føle at de må være på prøve, at de må bevise for Herren at de har forbedret seg, før de kan be om hans velsignelse. Men de kan be om velsignelsen allerede nå. De må ha hans nåde, Kristi Ånd, til å hjelpe dem, skrøpelige som de er, for ellers kan de ikke danne en kristelig karakter. Jesus lengter etter at vi skal komme til ham slik som vi er, syndige, hjelpeløse og avhengige av ham.

Anger er en Guds gave
Angeren er Guds gave gjennom Kristus, likesom tilgivelsen er det. Gjennom Den Hellige Ånds innflytelse blir vi overbevist om synd og føler at vi trenger tilgivelse. Bare de som angrer, kan få tilgivelse. Men det er Guds nåde som hjelper oss til å angre. Han kjenner alle våre svakheter og skrøpeligheter, og han vil hjelpe oss.

Noen av dem som med anger og syndsbekjennelse kommer til Gud, og endog tror at deres synd er tilgitt, ber ikke som de skulle om å få del i hans løfter. De forstår ikke at Jesus alltid er villig til å hjelpe dem, og de er ikke rede til å overlate seg helt til ham og stole på at han som begynte den gode gjerning i dem, også er villig til å fullføre den. Det finnes samvittighetsfulle mennesker som dels håper på å få hjelp av Gud, og dels regner med å klare seg selv. Selv om de tror at de overgir seg til Gud helt og fullt, stoler de fremdeles i stor grad på seg selv. De søker ikke hjelp hos Gud, så de kan bli bevart ved hans makt, men stoler på at de skal kunne stå imot fristelser og gjøre det som kreves for å bli godtatt. En slik tro gir ingen mulighet for seier. Slike mennesker kjemper forgjeves. De er fremdeles i trelldom, og de finner ikke hvile før de legger byrdene ned ved Jesu føtter.

Vi må stadig være på vakt og elske og tjene Gud. Det vil falle naturlig når vi i tro blir bevart ved hans makt. Vi kan absolutt ingenting gjøre som Gud kan godta. Vi må ikke stole på oss selv eller våre egne gjerninger. Men når vi som syndige, feilende mennesker kommer til Jesus, vil vi finne hvile i hans kjærlighet. Gud vil godta og ta imot alle som kommer til ham og helt og fullt stoler på den korsfestede frelsers liv og offer. Da vil kjærligheten våkne i vårt hjerte. Det blir kanskje ikke den store begeistring, men det vil skape en fast og varig tillit og gi fred. Enhver byrde blir lett, for det åk Jesus legger på oss, er lett. Plikten blir en glede, og offeret en fornøyelse. Veien som syntes så mørk, blir lys i strålene fra rettferdighetens sol. Det er dette som betyr å vandre i lyset, likesom han er i lyset. - Møte for predikanter ved Generalkonferensen, Battle Creek, Michigan, i nov. 1883.

neste kapitel