På fast grunn 1 kapitel 65. Fra side 362.     Fra side 365 i den engelske utgave.tilbake

Kristus er veien til livet*

Fra "The Review and Herald", 4, nov. 1890
"Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: Tiden er kommet Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!" (Mark 1,14.15).

Anger og omvendelse hører sammen med troen, og blir i evangeliet fremholdt som nødvendig for å bli frelst. Paulus forkynte omvendelse. Han sa: "Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene. Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus" (Apg 20,20.21). Det blir ingen frelse uten anger og omvendelse. En synder som ikke angrer sin synd, kan ikke tro til omvendelse. Om anger og omvendelse sier Paulus: "Når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen" (2 Kor 7,10). Man kan ikke gjøre seg fortjent til noe ved omvendelsen, men den bereder hjertet til å ta imot Kristus som den eneste som kan frelse, og som er den fortapte synders eneste håp.

Når synderen vender seg til loven, blir han klar over at han er straffskyldig. Hans samvittighet anklager ham og han føler seg fordømt. Hans eneste kilde til trøst og håp er korset på Golgata. Når han våger å tro på løftene og tar Gud på hans ord, fyller fred og glede hans sjel. Han roper: "Herre, du har lovet å frelse alle som kommer til deg i din Sønns navn. Jeg er et fortapt og hjelpeløst menneske uten håp. Herre, frels meg, ellers er jeg fortapt!" I tro setter han sin lit til Kristus, og han står rettferdiggjort for Gud.

Men selv om Gud kan være rettferdig og likevel erklære den rettferdig som tror på Jesus, kan ingen være kledt i Jesu Kristi rettferdighets kledning så lenge han synder med fullt overlegg, eller undrar seg plikter han vet han skulle utføre. Gud krever en hel og full overgivelse av hjertet før rettferdiggjøreisen kan finne sted. For at et menneske skal kunne bli stående i rettferdiggjøreisen, må det være en stadig lydighet som ved hjelp av en aktiv, levende tro er virksom i kjærlighet og renser sjelen.

Jakob skriver om Abraham: "Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret. Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt: Guds venn. Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro" (Jak 2,21-24). For at et menneske skal kunne bli rettferdiggjort ved tro, må troen nå det punkt hvor den vil kunne kontrollere hjertets følelser og impulser, og det er ved lydigheten troen blir fullendt.

Løftene hviler på tro
Uten Kristi nåde er synderen i en håpløs stilling. Ingenting kan bli gjort for ham, men gjennom guddommelig nåde blir overnaturlig kraft tildelt mennesket, og den virker på sinn, hjerte og karakter. Den som får del i Kristi nåde, vil føle synden som noe avskyelig, og til slutt blir den drevet ut av sjelens tempel. Gjennom nåden oppnår vi samfunn med Kristus, og vi blir hans medarbeidere i frelsesverket. Troen er den betingelsen Gud har satt for å kunne love syndere tilgivelse. Ikke så å forstå at det i troen er noen kraft som fortjener frelsen, men fordi troen kan gi oss del i Kristi liv og forsoning, det botemiddel som er skaffet til veie for synden. Troen kan påberope seg Kristi fullkomne lydighet istedenfor synderens overtredelse og frafall. Når synderen tror på Kristus som sin personlige frelser, tilgir Gud synden og rettferdiggjør synderen. Den som angrer sin synd, forstår at rettferdiggjøreisen skjer fordi Kristus som er hans stedfortreder og garanti, døde for ham og er hans forsoning og rettferdighet.

"Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror" (Rom 4,3-5). Rettferdighet er lydighet mot loven. Loven krever rettferdighet, og det er hva synderen skylder loven, men han makter ikke å yte det. Den eneste måten han kan oppnå rettferdighet på, er ved tro. Ved tro kan han komme frem for Gud med Kristi fortjeneste, og Herren tilregner synderen sin Sønns lydighet. Kristi rettferdighet blir godtatt istedenfor menneskets nederlag, og Gud mottar, tilgir og rettferdiggjør den som angrer og tror. Han behandler ham som om han skulle være rettferdig og elsker ham som han elsker sin egen Sønn.

Det er slik troen blir regnet til rettferdighet, og den som er tilgitt, vokser i nåden og får stadig større lys. Jublende kan han si: "Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. Slik skulle vi stå rettferdige for Gud ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp" (Tit 3,5-7).

Det står også skrevet: "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud" (Joh 1,12.13). Jesus erklærte: "Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født påny" (Joh 3,3). "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike" (vers 5). Det er ikke noen lav norm som er satt for oss, for vi skal bli Guds barn. Vi blir frelst enkeltvis og på prøvens dag vil vi kunne se forskjell på den som tjener Gud og den som ikke tjener ham. Vi blir frelst fordi vi personlig tror på Jesus Kristus.

Mange kommer på villspor fordi de tror at de selv må klatre opp til himmelen, at de må gjøre noe for å kunne bli godtatt av Gud. De prøver å forbedre seg ved egne anstrengelser og uten hjelp. Dette kan de aldri makte. Kristus har banet veien ved å dø som vårt sonoffer, ved å leve som vart eksempel og ved å bli vår øversteprest. Han sier: "Jeg er veien sannheten og livet" (Joh 14,6). Hvis vi ved egne anstrengelser kunne klatre et eneste trinn oppover stigen, vill Kristi ord ikke være sanne. Men når vi tar imot Kristus, vil gode gjerninger komme som frukt, og som bevis for at vi er på livets vei, at Kristus er vår vei, og at vi vandrer på den sanne sti som leder til himmelen.

Han blir vår rettferdighet
Kristus legger merke til vår innstilling, og når han ser at vi bærer vår byrde i tro, kommer hans fullkomne hellighet i stedet for våre feil og mangler. Når vi gjør vårt beste, blir han vår rettferdighet. Alt det lys Gud sender oss, må til for å gjøre oss til verdens lys. - Brev 33, 1889.

neste kapitel