På fast grunn 1 kapitel 66. Fra side 366.     Fra side 369 i den engelske utgave.tilbake

Du har forlatt din første kjærlighet*

Fra tale holdt i Otsego, Michigan, 10. okt. 1890, gjengitt i Review 3. febr. 1891.
Jeg talte til menigheten i Otsego om Åp 2,4.5: "Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om." Den menigheten dette ble skrevet til, hadde mange utmerkede egenskaper som det sannferdige vitne roser. Men, sier han, dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her mangler det noe som må erstattes. Alle de andre gode egenskapene kan ikke bøte på dette. Menigheten blir rådet til å tenke på hvor den stod før den falt, og vende om. "Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om. ... Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis" (Åp 2,4-7).

I disse ordene er det advarsler, irettesetteIser, trusler og løfter fra det sannferdige vitne, han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd. "De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og de sju lysestaker er menighetene selv" (Åp 1,20).

Da denne menigheten ble veid på helligdommens vektskål, viste det seg at den manglet noe, den hadde forlatt sin første kjærlighet. Det sannferdige vitne erklærer: "Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett" (Åp 2,2.3). Til tross for alt dette er det noe menigheten mangler. Hva er det for en livsviktig mangel? "Du har forlatt din første kjærlighet." Er det Ikke slik med oss også? Læren kan være den rette, vi kan avsky falsk lære og ikke godta dem som avviker fra prinsippene, og vi kan arbeide intenst. Men selv ikke dette er tilstrekkelig. Hva er våre motiver? Hvorfor blir vi formant tIl å vende om? "Du har forlatt din første kjærlighet."

Hvert enkelt medlem av menigheten bør studere denne viktige advarselen og irettesetteIsen. Enhver bør overveie om de kan ha mistet Kristi ømme kjærlighet når de forsvarer sannhetens teori. Er Kristus blitt glemt i våre prekener og lukket ute av våre hjerter? Er det fare for at mange. som bekjenner seg til sannheten, har gått ut for å gjøre misjonsarbeid uten at Kristi kjærlighet har vært med under arbeidet? Denne alvorlige advarselen fra det sannferdige vitne betyr meget. Den krever at du skal tenke på hvor de stod før du falt, og-vende om og igjen gjøre de første gjerninger, for ellers, sier det sannferdige vitnet, "kommer jeg over dig og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om" (Åp 2,5).

Det er viktig at menigheten fatter sitt behov for en første, brennende kjærlighet. Når den mangler, er alle andre gode egenskaper utilstrekkelige. Man kan ikke uten fare overse kallet til å vende om. Det er ikke nok å tro på sannhetens teori. Å fremholde denne teorien for dem som ikke tror, gjør deg ikke til et Kristi vitne. Lyset som gleder ditt hjerte da du første gang forstod budskapet for denne tid, er et vesentlig element i din erfaring og i din virksomhet, og det er dette som er blitt borte i ditt hjerte og i ditt liv. Kristus ser din mangel på nidkjærhet, og han erklærer at du har falt og er i en farlig stilling.

Forkynn kjærligheten og loven samtidig
Mange har forsømt å fremholde Kristi store kjærlighet når de har forkynt at lovens krav fremdeles står ved makt. De som har så store sannheter og så vektige reformer å forkynne for menneskene, har ikke forstått at sonofferet er et uttrykk for Guds store kjærlighet til menneskene. Kjærlighet til Jesus og Jesu store kjærlighet til syndere er blitt ute glemt av dem som har fått i oppdrag å forkynne evangeliet. Mennesket er blitt opphøyet istedenfor menneskehetens forløser.

Loven må ikke bli fremholdt for overtrederne som noe utenom Gud, men heller som et uttrykk for hans sinn og karakter. Som sollyset ikke kan bli skilt fra solen, kan Guds lov ikke bli skilt fra den guddommelige opphavsmann. Forkynnerne må kunne si: "I Guds lov finner vi Guds vilje. Kom og se selv at loven er hva.Paulus sier den er - hellig og rettferdig og god." Den irettesetter for synd og fordømmer synderen, men den viser også at han behøver Kristus som er nådig og barmhjertig, full av godhet og sannhet. Selv om loven ikke kan ettergi synderens straff, men krever av synderen alt han skylder den, har Kristus lovet full og hel tilgivelse til alle som angrer og vender om og tror på hans nåde. De som angrer og tror, får Guds kjærlighet i rikt mål. Syndens brennemerke i sjelen kan bare bli fjernet med blodet fra sonofferet. Intet mindre offer kunne bli godtatt enn Kristi soning, han som er lik Faderen. Kristi gjerning - hans liv, fornedrelse, død og midlertjeneste for fortapte mennesker - gjør loven stor og herlig.

I mange prekener om kravene i Guds lover Kristus blitt uteglemt, og denne mangel har gjort at sannheten ikke har maktet å omvende menneskene. Uten Kristi nåde er det umulig å ta et eneste steg i lydighet mot Guds lov. Hvor nødvendig er det da ikke at synderen får høre om gjenløserens kjærlighet og makt! Mens Kristi sendebud tydelig må forkynne lovens krav, må de også gjøre det helt klart at ingen kan bli rettferdiggjort uten ved Kristi sonoffer. Uten Kristus kan det bare bli fordømmelse og forferdelse for det man da har i vente: dommen og Guds brennende vrede som skal fortære dem som står ham imot. Men de som får åpnet sine øyne for Kristi kjærlighet, vil se Guds karakter som er full av kjærlighet og medlidenhet. Da vil Gud ikke fremstå som en ubarmhjertig tyrann, men som en far som lengter etter sitt villfarne barn. Synderen vil si med salmisten: "Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer Herren seg over dem som frykter ham" (Sal.103, 13). All fortvilelse forsvinner når Kristus kommer til syne som han virkelig er.

Den tredje engels bndskap
Noen av våre brødre har uttrykt frykt for at vi skal bli for meget opptatt av emnet rettferdiggjørelse ved tro. Men jeg håper og ber om at ingen vil være unødig bekymret, for det er ingen fare ved å fremholde denne læren slik den er fremstilt i Skriften. Hvis Guds folk i tiden som ligger bak oss, var blitt riktig undervist, ville det nå ikke ha vært nødvendig å legge spesiell vekt på dette. ... De store og herlige løfter i Den hellige skrift er i stor grad blitt glemt, slik fienden av all rettferdighet planla det. Han har kastet sin mørke skygge mellom oss og Gud, for at vi ikke skulle fatte hans sanne karakter. Herren sier om seg selv at han er nådig og barmhjertig og full av godhet og sannhet.

Noen har skrevet til meg og spurt om budskapet om rettferdiggjørelse ved tro er den tredje engels budskap, og jeg har svart: "Det er i sannhet den tredje engels budskap." - "The Review. and Herald", 1. april 1890.

neste kapitel