På fast grunn 1 kapitel 71. Fra side 396. Fra side 399 i den engelske utgave. |
(396)Fra "The Review ond Herald". 8. aug. 1899. (396)Det er noen som hele tiden leter etter den verdifulle perlen. Men de gir ikke helt avkall på sine dårlige vaner. De dør ikke fra sin onde natur, så Kristus kan bo i dem. Derfor finner de ikke den verdifulle perlen. De har ikke seiret over vanhellig ærgjerrighet og sin kjærlighet til det som denne verden kan tilby. De tar ikke sitt kors opp og følger Kristus på selvforsakelsens vei. De har aldri visst hva det vil si å ha fred og harmoni i sitt indre, for uten en helhjertet overgivelse finner man ingen fred og glede. Nesten kristne, men ikke fullt og helt! De syntes å være nær himmelriket, men går ikke inn. Nesten frelst, men ikke helt, vil si å være helt fortapt. rett (397)Daglig å overgi seg til Gud gir fred og hvile. Kjøpmannen solgte alt han eide for å kunne kjøpe perlen. Når de som søker frelse, nekter å gi opp eller tape motet, vil de finne fred og hvile i Herren. Kristus vil kle dem i sin rettferdighet. Han vil gi dem et rent hjerte og et fornyet sinn. Disse velsignelser kostet Guds Sønn livet, og de blir fritt tilbudt dem som sonofferet ble gitt for. Men hvordan stiller mange seg til gaven som blir tilbudt? De vender seg bort og velger heller de gleder dette livet gir. Kristus sier om dem: "Men dere vil ikke komme til meg for å få liv" (Joh 5,40). rett (397)Synderne lever under et fryktelig bedrag. De forakter og forkaster Frelseren. De forstår ikke hvor verdifull perlen er som blir tilbudt dem, og viser den fra seg, og dermed fornærmer og spotter de gjenløseren. Mange kvinner pynter seg med ringer og andre smykker for å vekke beundring, mens de avslår å ta imot den verdifulle perlen som ville sikre dem heIliggjørelse, ære og evig rikdom. Så forblindet er mange. De er mer opptatt av verdslige ting som glitrer og skinner, enn av det evige livs udødelige krone, Guds lønn for lojalitet. "Kan en ungpike glemme sitt smykke eller en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i uminnelige tider" (Jer 2,32). - "The Review and Herald", 8. aug. 1899. rett |