På fast grunn 1 kapitel 8. Fra side 70.     Fra side 77 i den engelske utgave.tilbake

ELLEN G. WHITES ERFARING MED DEN "LUKKEDE DØR".

Se "Mot historiens klimaks" side 248-252 for mer utførlig forklaring.
Battle Creek, Michigan
24. august 1874

Kjære bror Loughborough: Jeg bevitner herved for Guds ansikt at de anklager Miles Grant, fru Burdick og andre har offentliggjort i "Crisis", er usanne. Uttalelsene om mitt forhold i 1844 er uriktige.

Som alle de andre i 1844 etter at tiden var forbi, trodde j eg at ingen mer ville kunne bli omvendt. Men jeg fikk aldri noe syn som sa at syndere ikke lenger kunne bli omvendt. I denne saken har jeg ren samvittighet og tør trygt stå frem og si at ingen har hørt meg uttale eller lest noe jeg har skrevet, som kan rettferdiggjøre slike anklager mot meg på dette punkt.

Da jeg første gang drog østover for å fortelle om mine syner, fikk jeg en vidunderlig visjon om den himmelske helligdom. Jeg fikk se den åpne og den lukkede dør. Vi var den gang fast overbevist om at Herren snart måtte komme i himmelens skyer. Det ble vist meg at vi hadde en stor oppgave å utføre for alle som ikke hadde sett og forkastet lyset. Våre venner kunne ikke få dette til å stemme med vår tro på at Jesus snart ville komme igjen. Noen beskyldte meg for å påstå at Herren hadde utsatt sitt komme. Det var fanatikerne som sa det. Synet viste at Gud i 1844 hadde åpnet en dør som ingen kunne lukke, og lukket en dør som ingen kunne åpne. Dypt var mørket de ble etterlatt i som forkastet lyset fra den annen engels budskap.

At verden var fordømt, har jeg aldri sagt eller skrevet. Dette uttrykket har jeg aldri brukt om noen, selv ikke om de største syndere. De som bruker slike harde uttrykk, har jeg alltid fått budskaper med irettesettelse til. - Brev 2, 1874.

neste kapitel