På fast grunn 2 kapitel 15. Fra side 103.     Fra side 101 i den engelske utgave.tilbake

De tre englene og den andre engelen

(I forbindelse med villfarende undervisning og falske bevegelser er det ofte slik at den som er hovedpersonen i saken, identifiserer sitt budskap og arbeid med den gjerning som utføres av den andre engelen i Åp 18,1. Noen av villfarelsene i årene som er gått, har også innbefattet de tre englebudskaper i Åp 14. Dette var tilfellet i en sak som Ellen White måtte møte i 1896. Orientering angående dette følger her.)

En blanding av sannhet og villfarelse
Jeg har ikke kunnet sove siden klokken halv to. Jeg brakte bror T et budskap som Herren hadde gitt meg. Hans særegne synspunkter er en blanding av sannhet og villfarelse. Hvis han hadde gått igjennom de erfaringer som Guds folk har hatt, idet Herren har ledet dem i de førti år som er gått, ville han være bedre i stand til å foreta en riktig anvendelse av Skriften. Sannhetens store veimerker som viser oss retning i den profetiske historie, må omhyggelig vernes om såde ikke blir revet ned og erstattet med teorier som vil bringe forvirring i stedet for virkelig lys. Jeg er blitt sitert i forbindelse med de fullstendig feilaktige teorier som er blitt fremstilt om og om igjen. De som forfektet disse teorier, fremholdt skriftsteder, men de anvendte og fortolket dem feil. De teorier som ble antatt å være riktige, var uriktige. Likevel var det mange som anså dem for å være nettopp de teorier som burde fremholdes. Daniels og Johannes' profetier må studeres flittig.

Noen av dem som nå lever, fikk stort lys fra Gud, idet de studerte Daniels og Johannes' profetier og kom over steder med spesielle forutsigelser som var i ferd med å bli oppfylt i tur og orden. De bar frem et budskap om tid. Sannheten strålte så klart som middagssolen. Historiske begivenheter som viste seg som direkte oppfyllelser av profetiene, ble fremholdt for folk. Profetiene viste seg å være som en billedlig skildring av begivenheter som førte ned til slutten av denne jords historie. Scenene i forbindelse med den virksomhet som syndens menneske driver, er de siste trekk som er tydelig åpenbart i denne jords historie. Guds folk har nå et spesielt budskap å gi til verden - den tredje engels budskap. De som har hatt den erfaring å gjennomleve og ta del i forkynnelsen av den første, andre og tredje engels bud skap, er ikke så tilbøyelige til å bli ledet inn på falske stier som de som ikke har hatt Guds folks erfaringsmessige kjennskap til dette. …

En og annen har i sitt studium av Bibelen ment å ha oppdaget stort lys og nye teorier, men disse har ikke vært riktige. Hele Skriften er sann, men ved å anvende den feil, kommer folk til feilaktige slutninger. Vi er med i en veldig kamp, og den vil bli mer personlig og innbitt etter som vi nærmer oss det endelige oppgjør. Vi har en motstander som aldri sover. Han virker stadig på sinnet hos dem som ikke har hatt en personlig erfaring i det som Guds folk har fremholdt i de siste femti år. Noen vil ta den sannhet som passer på deres egen tid, og plassere den i fremtiden. Begivenheter i rekken av profetier som er oppfylt for lenge siden, gjøres til fremtidige begivenheter. På grunn av disse teoriene er troen blitt undergravd hos noen.

Ifølge det lys som Herren har gitt meg, står du i fare for å gjøre det samme. Du har fremholdt sannheter som har vært på sin plass, og som har gjort sin spesielle tidsbestemte gjerning i Guds folks troserfaring. Du erkjenner at disse bibelhistoriske hendinger er sanne, men du anvender dem på fremtiden. De har fremdeles sin kraft på rette sted, i den kjede av begivenheter som har gjort oss til et folk, slik som vi er det i dag. Slik anvendt skal de fremholdes for dem som er i villfarelsens mørke. Jesu Kristi sanne tjenere må samarbeide med sine brødre som har vært med i virksomheten helt fra begynnelsen av den tredje engels budskap. De gikk videre skritt for skritt og fikk lys og sannhet etter hvert som de gikk frem. De holdt ut den ene prøven etter den andre mens de tok opp korset som lå akkurat i stien der de gikk. De anstrengte seg for å kjenne Herren. Han kommer like visst som lyset om morgenen. Du og andre av våre brødre må godta sannheten slik som Gud har gitt den til sine barn som gransker profetien. De er blitt ledet frem ved en ekte, levende erfaring. De gikk fremover punkt for punkt mens deres erfaring ble undersøkt, prøvd og lutret inntil sannheten ble en realitet for dem. I tale og skrift brøt sannheten frem i klare, varme stråler til alle deler av verden. Det som for dem var en prøvende sannhet, slik de hadde mottatt den fra Herrens bemyndigede budbærere, er en prøvende sannhet for alle som dette budskap er forkynt for.

Advarselsbudskapet som Guds folk nær og fjernt har fått ansvaret for, er den tredje engels budskap. De som prøver på å forstå dette budskapet, vil ikke bli ledet av Herren ti! å anvende Ordet på en slik måte at det vil undergrave fundamentet og fjerne pilarene i den tro som har gjort syvendedags-adventistene til det de er i dag. De sannheter som i tur og orden er kommet for dagen, etter som vi har gått fremover langs rekken av profetier som Guds ord åpenbarer, er sannhet, hellig og evig sannhet også i dag. De som skritt for skritt har gått denne veien før oss i den tidligere tid av vår erfaring, og så den kjede av sannhet som finnes i profetiene, var innstilt på å ta imot og være lydige mot hver stråle av lys. De bad, fastet, gransket og gravde etter sannheten som etter skjulte skatter, og Den Hellige Ånd underviste og ledet oss, det vet vi. Det ble fremholdt mange teorier som så ut som sannhet, men de var så blandet med mistolkede og feilanvendte bibelord, at de førte til farlig villfarelse. Vi vet meget godt hvordan hvert sannhetspunkt ble stadfestet og beseglet av Guds Hellige Ånd. Hele tiden hørte man røster som sa: "Her er sannheten," "jeg har sannheten, følg meg." Men advarselen kom: "Følg dem ikke. Jeg har ikke sendt dem, men de løper likevel." (se Jer 23,2).

Herrens ledelse skjedde på en markert måte, og i høyeste grad vidunderlig var hans åpenbaring av hva som er sannhet. Punkt etter punkt ble stadfestet av Gud Herren i himmelen. Det som var sannhet den gang, er sannhet i dag. Men det blir ikke slutt på å høre røster som sier: "Dette er sannhet, jeg har nytt lys." Men dette nye lys i den profetiske rekkefølge gir seg til kjenne ved å feilanvende Ordet og la Guds folk komme i drift uten at de har et anker som kan holde dem fast. Hvis den som studerer Ordet, vil ta de sannheter som Gud har åpenbart ved den måten han har ledet sitt folk på, tilegne seg dem, fordøye dem og leve etter dem i det praktiske liv, vil de bli levende kanaler av lys. Men de som har gått inn for å granske ut nye teorier, har en blanding av sannhet og villfarelse. Etter å ha forsøkt å gjøre disse ting fremtredende, har de vist at de ikke har fått tent sitt lys fra det guddommelige alter, og det har sluknet i mørke. - Manuskript 31, 1896.

De tre englers budskaper i deres videre betydning
Forkynnelsen av den første, den andre og den tredje engels budskaper er blitt presisert ved det inspirerte ord. Ikke en prikk eller tøddel må fjernes. Ingen menneskelig autoritet har mer rett til å forandre på fremstillingen av disse budskaper, enn å sette Det nye testamente i stedet for Det gamle. Det gamle testamente er evangeliet i tegn og symboler. Det nye testamente er selve virkeligheten. Det ene er like vesentlig som det andre. Det gamle testamente fremstiller lærdommer som Kristus selv har fremholdt, og de har ikke på minste måte tapt noe av sin kraft.

Det første og det andre budskapet ble gitt i 1843 og 1844, og vi lever nå under forkynnelsen av det tredje. Men alle tre budskaper skal fremdeles forkynnes. Det er like viktig nå som noen gang lidligere at de blir gjentatt for dem som søker sannheten. Kunngjøringen skal lyde både skriftlig og muntlig i riktig rekkefølge og med den anvendelse av profetiene som fører oss frem til den tredje engels budskap. Det kan ikke være et tredje budskap uten det første og det andre. DIsse budskapene skal vi bringe til verden ved litteratur og forkynnelse, og ut fra den profetiske historie peke på det som har skjedd, og det som skal skje.

Den boken som ble beseglet, var ikke Åpenbaringsboken, men den delen av Daniels profetier som har med de siste dager å gjøre. Skriften sier: "Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke" (Dan 12,4). Da bøkene ble åpnet, kom denne kunngjøringen: "Tiden er ute" (se Ap 10,6). Daniels bok er ikke lenger beseglet, og den åpenbaring som Jesus gav Johannes, skal nå alle som bor på jorden. Ved at kunnskapen øker vil et folk bli gjort rede til åkunne bestå i de siste dager.

Sabbaten vil bli et hovedpunkt
"Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!" (Åp 14,6.7.)

Hvis dette budskapet blir påaktet, vil det rette alle nasjoner, stammer, tungemål og folks oppmerksomhet til betydningen av å undersøke Ordet og det sanne lys med hensyn til den makt som forandret syvendedags-sabbaten til fordel for en falsk sabbat. Den eneste sanne Gud er blitt forlatt hans lover blitt vraket, hans hellige sabbat er blitt trampet ned av syndens menneske. Det fjerde bud, som er så enkelt og tydelig, har man ikke tatt hensyn til. Sabbaten som et minnesmerke, som erklærer hvem den levende Gud er, nemlig himmelens og jordens skaper, er blitt revet ned og erstattet med en falsk sabbat. På den måten er det kommet en revne i Guds lov. En falsk sabbat kan ikke være en sann norm.

Den første engels budskap oppfordrer menneskene til å tilbe Gud, vår skaper, som frembrakte verden og alt som er i den. De har vist hyllest til en pavelig ordning som gjør Guds lov virkningsløs. Men kunnskapen om dette spørsmålet vil øke.

Det budskapet som forkynnes av den engelen som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, er et evig evangelium. Det er det samme evangelium som ble kunngjort i Eden da Gud sa til slangen: "Deg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen" (1 Mos 3,15). Her er det første løftet om en frelser som vil gå inn i kampen, stride mot Satans makt og få overhånd over ham. Kristus kom til vår verden for å fremstille Guds karakter slik som den er representert i hans hellige lov, for hal)s lover en gjenpart av hans karakter. Kristus var både loven og evangeliet. Engelen som forkynner det evige evangelium, forkynner også Guds lov, for frelsens evangelium bringer menneskene til lydighet mot loven. Derved blir deres egen karakter dannet etter den guddommelige lignelse.

Jes 58 inneholder en spesifikasjon av den gjerning som de som tilber Gud, himmelens og jordens skaper, skal utføre: "Du skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter" (Jes 58,12). Guds minnesmerke, hans syvendedags-sabbat, vil bli løftet opp. "Da skal de kalle deg den som murer revnene igjen og setter veiene i stand, så folk kan bo i landet. Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Herrens helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, da skal du ha din glede i Herren. Jeg lar deg dra fram over landets høyder, du får nyte arven etter Jakob, din far. Dette er ordet fra Herrens munn" (Jes 58,12-14).

Menighetens og verdens historie, de trofaste og de utro, er klart åpenbart her. De som er trofaste under forkynnelsen av den tredje engels budskap, vandrer nå på Guds buds vei for å respektere, ære og herliggjøre ham som skapte himmelen og jorden. De som står imot, har vanæret Gud ved å frembringe en revne i hans lov. Når lys fra hans ord har rettet oppmerksomheten på hans hellige bud og åpenbart den revne som pavedømmet har frembrakt i loven - for da å bli kvitt sin overbevisning, har menneskene prøvd å ødelegge hele loven. Men kan de ødelegge den? Nei, for alle som selv vil undersøke Skriften, vil se at Guds lover uforanderlig, evig, og hans minnesmerke, sabbaten, vil vare gjennom evige tidsaldrer. Den vil peke på den eneste, sanne Gud i motsetning til alle falske guder.

Satan har vært utholdende og utrettelig i sine anstrengelser for å fortsette den virksomhet han begynte i himmelen, å forandre Guds lov. Det har lykkes for ham å få verden til å tro den teori han la frem i himmelen før sitt fall, at Guds lov var ufullkommen og trengte å bli revidert. En stor del av kristenheten viser, om ikke ved sine ord, så i sin innstilling, at de har akseptert den samme villfarelse. Hvis bare en prikk eller tøddel av Guds lover blitt forandret, ville Satan ha oppnådd på jorden det han ikke kunne oppnå i himmelen. Han har forberedt sin forblindende snare og håper å ta både kirken og verden som fanger. Men ikke alle vil bli fanget i hans snare. En skillelinje vil bli trukket mellom de lydige og de ulydige, de lojale og trofaste og de illojale og utro. Det har utviklet seg to store grupper, de som tilber dyret og dets bilde, og de som tilber den sanne og levende Gud.

Engelen i Åp 10
Budskapet i Åp 14 som forkynner at timen er kommet da han skal holde dom, er gitt i endens tid. Engelen i Åp 10 fremstilles idet han står med en fot på havet og en fot på jorden. Det viser at budskapet vil bli brakt til fjerne land. Det vil krysse havet, og øyene i havet vil høre det siste advarende budskap til vår verden.

"Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden. løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmel og jord og hav og alt som er i dem: Tiden er ute" (Åp 10,5.6). Dette budskapet kunngjør slutten på de profetiske tidsperioder. Skuffelsen hos dem som ventet Herren i 1844, var i sannhet bitter. De hadde så inderlig lengtet etter hans komme. Det var etter Herrens plan at denne skuffelsen skulle inntreffe slik at det skulle bli åpenbart hva som bodde i hjertene.

Det har aldri kommet noen sky over menigheten som Gud ikke har vært forberedt på. Aldri har krefter motarbeidet Guds verk som ikke han har forutsett. Alt har funnet sted slik som han har forutsagt gjennom sine profeter. Han har ikke forlatt sin menighet i mørke, men har risset inn profetiske utsagn om hva som skulle finne sted. Gjennom hans forsyns ledelse og til fastsatt tid i verdens historie har han utvirket det som hans Hellige Ånd inspirerte profetene til å forutsi. Alle hans hensikter vil bli oppfylt og stadfestet. Hans lover knyttet til hans trone, og sataniske og menneskelige redskaper i fellesskap kan ikke ødelegge den. Sannheten er inspirert og voktet av Gud. Den vil leve og lykkes selv om det til tider kan se ut som om den er overskygget. Kristi evangelium er loven virkeliggjort i karakteren. Det bedrag som den har vært utsatt for, ethvert påfunn for å rettferdiggjøre usannhet, og enhver villfarelse som sataniske redskaper har funnet på, vil til slutt bli brutt for evig. Sannhetens seier vil bli som når middagssolen stråler frem. Rettferds sol skal renne med legedom under sine vinger, og hele jorden skal bli fylt av hans herlighet.

Profetordets pålitelighet
Alt det Gud har spesifisert i den profetiske historie og som skulle oppfylles i fortiden, er blitt oppfylt, og alt det som ennå skal komme i sin tid, vil bli oppfylt. Daniel, Guds profet, er på sin plass. Johannes er på sin plass. I Åpenbaringsboken har løven av Juda stamme åpnet Daniels bok for dem som vil granske profetiene. Slik er Daniel der han skal tære. Han bærer frem sitt vitnesbyrd, det som Herren åpenbarte for ham i syner om store og alvorlige begivenheter som vi må kjenne til, idet vi står like foran oppfyllelsen av dem.

I historien og i profetiene skildrer Guds ord den lange, uavbrutte kampen mellom sannhet og villfarelse. Den kampen fortsetter. Det som har vært før, vil bli gjentatt. Gamle stridspunkter vil bli vakt til live igjen, og nye teorier vil stadig oppstå på nytt. Men Guds folk, som ved sin tro og ved profetienes oppfyllelse har hatt del i kunngjøringen av den første, den andre og den tredje engels budskaper, vet hvor de står. De har en erfaring som er mer dyrebar enn fint gull. De vil stå fast som fjell fordi de inntil enden holder fast på den tillit de hadde i begynnelsen.

En forvandlende kraft fulgte forkynnelsen av den første og den andre engels budskaper, og den følger også den tredje engels budskap. Mennesker ble grepet av en varig overbevisning. Den Hellige Ånds kraft gjorde seg gjeldende. Bibelen ble flittig studert, punkt for punkt. Nesten hele netter ble brukt til alvorlig gransking av Ordet. Vi søkte etter sannheten som etter skjulte skatter. Herren åpenbarte seg for oss. Lys skinte over profetiene, og vi visste at vi fikk guddommelig undervisning. ...

Etter den store skuffelsen var det få som virkelig gikk helt og fullt inn for å granske Ordet. Men det var noen som ikke ville gi opp i motløshet og fornekte at Herren hadde ledet dem. For disse ble sannheten åpenbart punkt for punkt og knyttet sammen med deres helligste opplevelser og minner. De som søkte sannheten, følte at Kristus fullstendig identifiserte seg med deres natur og interesser. De lot sannheten skinne frem, skjønn i sin enkelhet, opphøyd i sin kraft og omgitt av en forvissning som var ukjent før skuffelsen. Da var vi i stand til i fellesskap å forkynne budskapet.

Blant dem som ikke hadde holdt fast på sin tro og erfaring, var det stor forvirring. Enhver tenkelig oppfatning ble fremholdt som sannhetens budskap, men Herrens stemme lød; "Tro dem ikke, for jeg har ikke sendt dem."

Vi vandret varlig med Gud. Budskapet skulle gis til verden, og vi visste at dette lyset for vår tid var en spesiell gave fra Gud. Det var hans forrett å gi oss denne gaven. Hans skuffede barn, som fremdeles søkte etter sannhet, ble skritt for skritt ledet til å bringe videre det de selv hadde mottatt. De profetiske utsagn skulle forkynnes på nytt, og den sannhet som er viktig for frelsen, skulle gjøres kjent. I begynnelsen gikk det trått. Ofte forkastet tilhørerne budskapet som uforståelig, og det ble en avgjort og alvorlig strid, særlig om sabbatsspørsmålet. Men Herren stadfestet sitt nærvær. Somme tider ble forhenget som skjulte hans herlighet, dratt til side. Vi skuet ham på hans høye og hellige sted.

Herren vil ikke lede mennesker i dag til å tilsidesette den sannhet som Den Hellige Ånd i fortiden tilskyndet sine tjenere å forkynne. Mange vil oppriktig granske Ordet for å få lys, slik som mennesker i tidligere tider gransket det. Og de ser lys i Ordet. Men de har ikke selv hatt den personlige erfaring av å ha opplevd tiden da disse advarselsbudskaper først ble kunngjort. Fordi de ikke har hatt den erfaringen, er det noen som ikke setter pris på verdien av de sannheter som har vært veimerker for oss, og som har gjort oss til det særskilte folk vi er. De anvender ikke Skriften på riktig måte, og derfor former de feilaktige teorier. Det er sant at de siterer massevis fra Bibelen, og de lærer mye som er sant, men sannheten er så blandet med villfarelse at den leder til falske slutninger. Likevel tror de at de har en riktig sannhetskjede fordi de kan veve Skriftens ord inn i sine teorier. Mange som selv ikke har noen erfaring fra tiden da disse budskapene oppstod, godkjenner disse feilaktige teorier. De ledes inn på falske stier, bakover i stedet for fremover. Det er fiendens plan.

Faren ved feilanvendte skriftsteder
Satan arbeider for at jødefolkets historie skal gjentas i erfaringen til dem som gjør krav på å tro sannheten for vår tid. Jødene hadde Det gamle testamente, og de mente at de kjente det godt. Men de tok sørgelig feil. De profetiene som ingår Kristi herlige gjenkomst i himmelens skyer, anvender de på hans første komme. Fordi han ikke kom slik som de hadde ventet, vendte de seg bort fra ham. Satan visste nøyaktig hvordan han skulle få disse menneskene i sitt garn, og bedra og ødelegge dem. . . .

Satan arbeider for å undergrave Guds folks tro også i denne tid. Det finnes personer som er klar til å gripe fatt i enhver ny ide. Profetiene i Daniels bok og Åpenbaringsboken blir feiltolket. De tenker ikke over at sannheten ble fremholdt på den fastsatte tiden av nettopp de personer som Gud ledet til å utføre denne spesielle gjerningen. De fulgte med skritt for skritt i selve oppfyllelsen av profetiene. De som ikke har hatt en personlig erfaring i denne gjerningen, må sette sin lit til Guds ord og tro "deres ord" som ble ledet av Herren i kunngjøringen av den første, andre og tredje engels budskaper. Når disse budskaper blir mottatt og praktisert, gjør de sin gjerning ved å berede et folk til å bli stående på Herrens store dag. Hvis vi undersøker Skriften for å få bekreftelse på den sannhet Gud har gitt sine tjenere å bringe til verden, vil vi forkynne den første, andre og tredje engels budskaper.

Det er sant at det ennå finnes profetier som skal oppfylles. Men et meget villedende verk er blitt gjort om og om igjen og vil fortsette å bli gjort av dem som prøver å finne nytt lys i profetiene, og som begynner med å vende seg bort fra det lys Gud alt har gitt. Verden vil bli satt på prøve med budskapene i Åp 14. De er det evige evangelium og skal forkynnes overalt. Men de som ikke har hatt erfaring i hans arbeid, blir ikke pålagt å gi en ny forklaring på de profetier som Gud ved sin Hellige Ånd har påvirket sine utvalgte tjenere til å forklare.

Ifølge det lys som Gud har gitt meg, er dette den gjerning som du bror F har forsøkt å gjøre. Dine synspunkter er blitt betraktet med velvilje av noen, men det er fordi disse personer ikke har vært i stand til å skjelne hva som er den sanne betydning av de argumenter du fremholder. De har bare en begrenset erfaring i Guds verk for denne tid, og ser ikke hvor dine synspunkter fører hen, og du ser ikke selv hvor de ender. De er beredt til å bifalle dine uttalelser, og de ser ikke noe i dem som ikke er korrekt. Men de blir villedet fordi du har vevd sammen mange skriftsteder for å konstruere din teori. For dem synes dine argumenter å være følgeriktige.

Slik er det imidlertid ikke for dem som har en erfaringsmessig kunnskap om den sannhet som gjelder det siste avsnitt av denne verdens historie. Selv om de ser at du forfekter noe som er dyrebar sannhet, ser de også at du har anvendt Skriften feil. Du har satt den inn i en ramme av villfarelse hvor den ikke hører hjemme, og har fått den til å støtte det som ikke er sannhet for vår tid. Bli ikke overmodig fordi noen godtar det du har skrevet. Det er svært vanskelig for dine brødre som har tillit til deg som en kristen, og elsker deg som sådan, å fremholde for deg at det nettverk av argumenter som du har ment har så stor betydning, ikke er den sannhetens teori som Gud har gitt sitt folk å forkynne i denne tid.

Ifølge det lys Gud har gitt meg, har du vevd sammen Skriften på en slik måte at du selv ikke forstår det fullt ut. Hvis du gjorde det, ville du forstå at dine teorier river bort selve grunnlaget for vår tro.

Min bror, jeg har fått mange vitnesbyrd for å korrigere dem som har begitt seg ut på den samme veien som du nå går på. Disse personer syntes å være sikre på at de var ledet av Gud, og de har kommet med sine forskjellige teorier til predikanter som har forkynt sannheten. Jeg sa til disse predikantene: "Herren er ikke i dette. La dere ikke bedra. Ta heller ikke på dere ansvaret for å bedra andre." Ved leirrnøtene har jeg måttet tale rett ut om dem som på denne måten i ledet andre bort fra de rette stier. Med penn og røst har jeg båret frem budskapet: "Følg dem ikke!"

Jeg måtte motsi en dødssyk mann
Den verste oppgaven jeg noen gang har hatt å utføre i denne retning, var å ordne med en som jeg visste ønsket å følge Herren. En tid hadde han ment at han fikk nytt lys. Han var meget syk og måtte snart dø. Jeg håpet inderlig at han ikke ville gjøre det nødvendig for meg å si til ham akkurat det som han holdt på å gjøre. De som han fremholdt sine synspunkter for, lyttet ivrig til ham, og noen trodde at han var inspirert. Han fikk laget en plansje og resonnerte ut fra Skriften for å vise at Herren ville komme på en bestemt dato. Jeg tror det var i 1894. For mange så hans resonnement ut til å være uten feil. De fortalte om hans kraftfulle formaninger fra sykesengen. Han ble vist underfulle ting. Men hva var kilden til hans inspirasjon? Det var den morfin han fikk for å lindre smertene.

Ved vårt leirmøte i Lansing, Michigan, like før jeg drog til Australia, måtte jeg tale rett ut med hensyn til dette nye lys. Jeg fortalte folk at det de hadde hørt, ikke var inspirert sannhet. Det vidunderlige lys som stilte sannheten til skue på den måten, var følgene av å anvende Skriften feil. Guds verk ville ikke avsluttes i 1894. Herren sa til meg: "Dette er ikke sannhet, men det villede mange inn på fremmede stier. Noen vil bli forvirret på grunn av denne fremstillingen og vil gi opp troen. …

Ikke noe sant budskap fastsetter tid
Ingen kan fastsette tiden for Kristi gjenkomst. Vær sikker på at Gud ikke gir noen myndighet til å si at Kristus har utsat! sitt komme i fem, ti eller tyve år. "Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det" (Matt 24,44). Dette er vårt budskap, nettopp det budskapet som de tre engler som flyr høyt oppe under himmelhvelvet, forkynner. Det arbeid som skal utføres nå, er å la det siste nådens budskap lyde til en fallen verden. Nytt liv fra himmelen kommer for å ta alt Guds folk i besittelse. Men uenighet vil oppstå i menigheten. Det vil utvikle seg to partier. Hveten og klinten vokser sammen inntil høsten.

Guds verk vil gå dypere og bli utført med større alvor etter hvert som vi nærmer oss tidens slutt. Alle som samarbeider med Gud, vil kjempe på det mest alvorlige for den tro som en gang er overgitt til de hellige. De vil ikke bli revet bort fra budskapet for vår tid, som alt opplyser jorden med sin herlighet. Guds ære er det eneste som er verd å kjempe for. Den eneste klippe som vil bestå, er tidsaldrenes klippe. Sannheten slik den er i Jesus, er vår tilflukt i disse villfarelsens dager. …

Budskaper for vår tid
Profetiene er blitt oppfylt linje for linje. Jo fastere vi står under banneret til den tredje engels budskap, desto klarere vil vi forstå Daniels profetier, for Åpenbaringsboken er et supplement til Daniels bok. Jo mer fullstendig vi aksepterer det lys som Den Hellige Ånd har lagt frem gjennom Guds innvidde tjenere, desto dypere og sikrere - ja, som den evige trone - vil de gamle profetiers sannheter vise seg å være. Vi kan være sikre på at Guds menn talte slik som Den Hellige Ånd drev dem til det. Mennesker må selv være under Den Hellige Ånds innflytelse for å forstå Åndens ytringer gjennom profetene. Disse budskapene ble gitt, ikke for dem som selv kom med profetiene, men for oss som lever midt i den tid da de skal oppfylles.

Jeg føler at jeg ikke kunne fremholde disse ting hvis Gud ikke hadde pålagt meg denne oppgaven. Det er andre utenom deg selv, og det er mer enn en eller to, som lik deg mener at de har nytt lys. Og alle er beredt til å fremholde det. Det ville imidlertid behage Gud om de tok imot det lys som alt er gitt dem, vandret i det og baserte sin tro på Skriften som støtter den posisjon som Guds folk har hatt i mange år. Det evige evangelium skal forkynnes av menneskelige redskaper. Budskapene må lyde med den siste advarsel til en fallen verden. Dette budskapet er representert ved engler som flyr høyt oppe under himmelhvelvet. Om vi ikke er kalt til å være profeter, så er vi kalt til å tro profetiene og samarbeide med Gud i å bringe lyset til andre. Det er dette vi forsøker å gjøre.

Du, min bror, kan hjelpe oss på mange måter. Men Herren har pålagt meg å si til deg at du ikke må være selvopptatt. Gi akt på hvordan du hører, hvordan du forstår og hvordan du anvender Guds ord. Herren vil velsigne deg når du samarbeider med dine brødre. De som han har sendt ut for å forkynne den tredje engels budskap, har virket i forening med de himmelske engler. Herren har ikke pålagt deg å forkynne et budskap som vil bringe splid i de troendes rekker. Jeg gjentar, han ledet ikke noen ved sin Hellige Ånd til å forme en teori som vil rokke ved troen på de alvorlige budskaper han har gitt sitt folk å bringe ut til verden.

Jeg vil råde deg til at du ikke betrakter dine skrifter som dyrebar sannhet. Det vil ikke være tilrådelig for deg å udødeliggjøre det som har kostet deg så mye engstelse, ved å trykke og utgi det. Det er ikke Guds vilje at denne saken skal bringes frem for hans folk, for den vil hindre nettopp det sannhetens budskap som de må tro og praktisere under de siste dagers farer. ...

Det vil stadig bli agitert for teorier for å bortlede sinnet og rokke ved troen. De som har hatt den aktuelle erfaring å se utfoldelsen av profetiene, er blitt til det de er, nemlig syvendedags-adventister, på grunn av disse profetiene. De skal stå med sannheten som belte om livet og med hele rustningen på. De som ikke har hatt denne erfaringen, har den forrett å holde fast på sannhetens budskap med den samme tillit. Det lys som det har behaget Gud å gi sitt folk, vil ikke svekke den tillit de har til den vei som han har ledet dem på i fortiden, men styrke dem til å holde fast på troen. Vi må bare helt til slutt holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid.

"Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus" (Åp 14,12). Det er her vi står, under den tredje engels budskap. "Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham. Han ropte med veldig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler. For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin, en vredens vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet. Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort" (Åp 18,1-5).

Den annen engels budskap
På denne måten er hovedinnholdet av den annen engels budskap blitt gitt til verden igjen ved engelen som opplyser jorden. Alle budskapene forenes til ett og skal bringes frem i de siste dager av denne jordens historie. Hele verden vil bli prøvd, og alle som har vært i villfarelsens mørke vedrørende det fjerde buds sabbat, vil forstå det siste nådens budskap som skal gis til menneskene.

Vår oppgave er å forkynne Guds bud og Jesu Kristi vitnesbyrd. "Gjør deg klar, Israel, til å møte din Gud!" (Am 4,12.) Denne advarselen må lyde. Det er en advarsel til hver enkelt av oss. Vi er kalt til å legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss. Det er en oppgave for deg, min bror, å ta på deg Kristi åk. Vær sikker på at du har bygd ditt hus på Klippen. Risiker ikke evigheten på en sannsynlighet. Kanskje du ikke vil oppleve å ta del i de farefulle hendinger som vi nå går i møte. Ingen av oss har sikkerhet for vårt liv for noen bestemt tid. Bør du ikke våke hvert øyeblikk? Bør du ikke ransake deg selv nøye og spørre: Hva vil evigheten bli for meg?

Hvert eneste menneskes store byrde bør være: Er mitt hjerte fornyet? Er min sjel forvandlet? Er mine synder tilgitt ved troen på Jesus? Er jeg blitt født på ny? Har jeg tatt imot innbydelsen: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile?" (Matt 11,28)... Regner du alt som tap fordi å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd? Og ser du det som din plikt å tro hvert ord som kommer fra Guds munn? - Manuskript 32, 1896.

Templet renset to ganger. To kall til å forlate Babylon
Mens du holder sannhetens banner fast, idet du forkynner Guds lov, bør hvert menneske huske at troen på Jesus er knyttet til Guds bud. Den tredje engelen fremstilles som han flyr høyt oppe under himmelhvelvet og roper med høy røst; "Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og har troen på Jesus" (Åp 14,12). Den første, andre og tredje engels budskaper er alle knyttet sammen. Bevisene for den stadige, alltid levende sannhet i disse opphøyde budskaper som betyr så mye for oss, og som skapte en slik intens motstand fra den religiøse verden, kan ikke ødelegges. Satan søker stadig å kaste sin avgrunnsmørke skygge over disse budskapene, slik at levningen av Guds folk ikke klart skal fatte deres viktighet, tiden for dem, og deres plass. Men de lever, og de vil utøve sin innflytelse over vår kristelige erfaring så lenge tiden skal vare.

Innflytelsen av disse budskapene har utvidet seg både i dybde og i bredde. De har satt i gang, og vært en drivkraft til handling i tusener av hjerter. De har etablert undervisningssentra, forlagshus og helseinstitusjoner. Alt dette er Guds redskaper som skal samarbeide i den opphøyde gjerning som er representert ved den første, andre og tredje engel som flyr høyt oppe under himmelhvelvet for å advare verdens beboere om at Kristus kommer igjen i kraft og stor herlighet.

Profeten sier: "Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham. Han ropte med veldig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder" (Åp 18,1.2). Det er det samme budskap som ble forkynt av den andre engelen. Babylon er falt, "hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin" (Åp 14,8). Hva er denne vin? Den er hennes falske læresetninger. Hun har gitt verden en falsk sabbat i stedet for det fjerde buds sabbat. Hun har gjentatt den løgn Satan først fortalte til Eva i Edens hage, at hun etter sin natur hadde en udødelig sjel. Mange beslektede villfarelser har Babylon spredt vidt og bredt, "for det de lærer, er menneskebud"(Matt 15,9).

Da Jesus begynte sin offentlige virksomhet, renset han templet for den vanhellige verdsliggjørelse av det. Blant de siste gjerninger han utførte i sin tjeneste, var den andre renselsen av templet. I den siste gjerning som gjøres for å advare verden, gis det to særskilte kall til menighetene. Den annen engels budskap er: "Falt, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin" (Åp 14,8). Og i den tredje engels høye rop høres det en røst fra himmelen som sier: "Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort" (Åp 18,4.5). - "The Review and Herald", 6. des. 1892.

neste kapitel