På fast grunn 2 kapitel 21. Fra side 154.     Fra side 154 i den engelske utgave.tilbake

Kristi livsverk og vårt*

Fra "Notebook Leaflets", Methods, nr. 6.
Vi leser om en som vandret på denne jord i ydmykhet og ringhet, som gikk omkring og gjorde godt (Apg 10,38), og som brukte sitt liv i kjærlig tjeneste. Han trøstet de sørgende, hjalp de nødlidende og løftet opp de nedbøyde. Han hadde ikke noe hjem i denne verden, bare det som hans venner av sin godhet skaffet til veie for ham som en veifarende. Likevel var det som selve himmelen å være i hans nærhet. Dag etter dag møtte han prøvelser og fristelser, likevel sviktet han ikke eller ble mismodig. Han var omgitt av overtredelser, likevel holdt han sin Fars bud. Han var alltid tålmodig og glad, og de som har nedtynget og bedrøvet, hilste ham som en budbringer for liv, fred og helse. Han kjente menneskenes nød, og til alle gir han innbydelsen: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og her av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett" (Matt 11,28-30).

Hvilket eksempel Kristus har etterlatt oss i sitt livsverk! Hvem av hans barn lever slik som han gjorde, til Guds ære? Han er verdens lys, og den som arbeider fremgangsrikt for Mesteren, må tenne sitt lys fra hans guddommelige liv.

Jesus sa til sine disipler: "Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene" (Matt 5,13). Hvor omhyggelig skulle vi ikke da følge Kristi eksempel i vår livsgjerning! Uten at vi gjør det, er vi verdiløse for verden - salt som har mistet sin kraft. ...

Gud benytter en mangfoldighet av talenter i sin gjerning. Han utfører sin gjerning for menigheten ved forskjellige redskaper. Ikke noen som ønsker å gjøre seg selv til den eneste læreri menigheten, virker for Gud. Ingen som sier: "Jeg vil at min innflytelse alene skal være avgjørende i den menigheten jeg er leder for, "lar sitt lys skinne for Gud. De som er uhøflige overfor sine medarbeidere, må regne med Gud. Ved sin innflytelse holder de ute fra menigheten det lys som Gud ønsker at hans folk skal ha. De legger for dagen en holdning som Gud ikke godkjenner.

Kristus, vårt mønster
Kristus ble sendt til verden for å ivareta sin Fars interesser. Han er vårt mønster i alle ting: Mangfoldigheten i hans undervisning er lekser vi behøver å studere.

Alle arbeidere er ikke like i sin forståelse og erfaring, eller i sin forvaltning av Ordet. Noen tar stadig del i Kristi legeme og blod. De spiser av bladene på livets tre. De er alltid elever i Kristi skole. De gjør daglig fremskritt i godhet og vinner en erfaring som gjør dem skikket til å arbeide for Mesteren. Deres innflytelse er en livets lukt til liv. De er så åndelig sinnet at de hurtig kan skjelne åndelige ting. Bibelen er deres studiebok. Blader, aviser og bøker som ikke har noe guddommelig eller himmelsk å gi, tiltrekker dem ikke. Men Guds ord blir stadig mer og mer dyrebart for dem. Gud kommer nær og taler til dem i et språk som ikke kan bli misforstått.

Det er andre som ikke har lært å feste sinnet så oppmerksomt på Skriften at de hver dag kan skaffe seg en ny forsyning av nåde.

Noen har et spesielt budskap fra himmelen. De må sendes ut for å vekke folk og ikke bli værende i menighetene til skade for dem selv og til hindring av Guds verk. Det er ikke til gagn for en menighet åha to eller tre predikanter som betjener den. Hvis disse predikantene gikk ut for å arbeide for dem som er i mørke, ville deres arbeid vise resultater. Erfarne menn bør ta med seg unge som forbereder seg for predikantgjerningen, og dra ut til nye områder for å forkynne advarselsbudskapet.

De som tror sannheten, vil bli rikt velsignet når de bringer videre de velsignelser som Gud har gitt dem, og lar sitt lys skinne ved gode gjerninger. Når de lar sitt lys skinne ved personlig fromhet og ved å vise sunne prinsipper i all sin gjerning, vil de opphøye Guds lovs prinsipper. Gud kaller sine arbeidere til å utvide hans verk med nye områder. Vi må arbeide med intens iver for dem som er uten håp og uten Gud i verden. Rike arbeidsfelter venter på den trofaste arbeider.

De som arbeider i Guds sak, bør bøye seg for ham i ydmyk, alvorlig bønn og så gå ut med Bibelen i hånden for å vekke de sløve sansene hos dem som er fremstilt i Ordet som døde i overtredelse og synd. De som utfører dette arbeid vil bli rikt velsignet. De som kjenner sannheten, må styrke hverandre og si til predikantene: "Gå ut på høstmarken i Herrens navn. Våre bønner skal følge dere som skarpe sigder." Slik bør våre menigheter avlegge klare vitnesbyrd for Gud. De bør også gi dem gaver og offer, slik at de som drar ut på arbeidsmarken, må ha midler til å arbeide med.

Hvem arbeider med troskap for Mesteren i denne tid i verdens historie,når fordervelsen på jorden er blitt som den var i Sodoma og Gomorra? Hvem hjelper dem som er omkring oss, til å vinne det evige liv? Er vi renset og helliggjort, skikket til å bli brukt av Herren som kar til ære? Vil hvert menighetsrnedlem nå huske på at misdannelse ikke er fra Gud? Guddommen skal tilbes i hellighetens skjønnhet, for han er fremragende i majestet og makt. …

Gud ønsker at hans folk i sitt liv skal vise fordelen ved kristendom fremfor verdslighet. Vi bør leve slik at Gud kan bruke oss i sitt verk for å omvende mennesker og lede dem til å vaske karakterens klær og gjøre dem hvite i Lammets blod. Vi er hans verk, "skapt i Kristus Jesus tilgodegjerningef" (Ef 2:10). Gjennom oss ønsker Gud å åpenbare sin mangfoldige visdom. Derfor byr han oss å la vårt lys stråle frem i gode gjerninger. - Manuskript 73 a, 1900.

Satans skygger
Fra "Notebook Leaflets", The Church, nr. 3.
Husk på at den tid aldri vil komme da Satan ikke vil kaste sin skygge tvers over vår sti for å hindre vår tro og fordunkle lyset som kommer fra rettferdighetens sol. Vår tro må ikke vakle, men bane seg vei gjennom skyggen. Vi har en erfaring som ikke må begraves i tvilensmørke. Vår tro er ikke grunnet på følelser, men på sannhet. Ingen av oss må innbille seg at mens verden går frem i ondskap, vil ikke vi ha noen vanskeligheter.

Det er nettopp disse vanskelighetene som bringer oss til Guds audienssal for å søke råd hos ham som er uendelig i visdom. Han ønsker at vi skal komme til ham. Han vil at vi skal stole på ham og tro på hans ord. Hvis vi ikke hadde noen forviklinger og prøvelser, ville vi bli selvtilstrekkelige og overmodige. De oppriktige vil bli renset, gjort hvite og prøvd. - Brev 58, 1909.

neste kapitel