På fast grunn 2 kapitel 27. Fra side 179.     Fra side 179 i den engelske utgave.tilbake

Alminnelige prinsipper for misjonsarbeidernes godtgjørelser

Selvoppofrende arbeid gir tilfredsstillelse og velsignelse
De som har hjerte for Guds sak, må være klar over at de ikke arbeider for seg selv eller for den lille lønnen de får. Gud kan få det lille de mottar, til å strekke lenger enn de tror det kan. Han vil gi dem tilfredsstillelse og velsignelse når de går fremover i selvoppofrende arbeid. Han vil velsigne hver enkelt av oss etter som vi virker i Kristi ydmykhet. Når jeg ser noen som søker høyere lønn, sier jeg til meg selv: "De taper en dyrebar velsignelse." Jeg vet at dette er en kjensgjerning. Jeg har sett det i praksis igjen og igjen.

Brødre, la oss ta fatt og gjøre det absolutt beste vi kan, uten å be om høyere lønn, hvis vi ikke finner at det er umulig å utføre det arbeid vi har fått, uten at vi får mer. Selv da bør også andre se at det er nødvendig, for Gud tilskynder dem til å se det. De vil da komme med uttalelser som vil ha en større virkning enn tusen ord fra oss selv. De vil tale ord som vil gi oss en korrekt anseelse hos andre. Herren er vår hjelper og vår Gud, forfra og bakfra omgir han oss.

Når vi sørger for å være i det rette forhold til Gud, vil vi ha fremgang hvor vi enn går. Og det er fremgang vi ønsker, ikke penger - en levende fremgang. Gud vil gi oss den, fordi han kjenner til alt i forbindelse med vår selvfornektelse. Han vet om hvert offer vi har gjort. Du kan tenke at din selvfornektelse ikke betyr noe fra eller til, at du burde bli vist mer anerkjennelse. Men den betyr mye for Herren.

Om og om igjen er jeg blitt vist at når enkeltpersoner begynner å strekke seg etter høyere og høyere lønn, kommer noe inn i deres erfaring og setter dem i en ufordelaktig stilling. Men når de tar imot en lønn som klart viser det faktum at de er selvoppofrende, ser Herren deres selv fornektelse, og han gir dem fremgang og seier. Dette er blitt fremstilt for meg om og om igjen. Herren som ser i det skjulte, vil i det åpenbare lønne hvert offer som hans prøvde tjenere har vært villige til å gjøre. - Manuskript 12, 1913.

Ikke stille krav
Kristus gir denne innbydelsen til alle: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett" (Matt 11,28-30). Hvis alle vil ta på seg Kristi åk, hvis alle vil gå i hans skole og ta imot hans undervisning, vil det være tilstrekkelige midler til å opprette evangelisk legemisjonsarbeid på mange steder.

Ingen bør si: "Jeg vil gå inn i dette arbeid for en fastsatt sum. Hvis jeg ikke får denne betaling, vil jeg ikke arbeide." De som snakker slik, viser at de ikke har tatt på seg Kristi åk. De har ikke lært noe av hans tålsomhet og ydmykhet. ...

Vår verdi i Guds øyne økes ikke ved at vi har mye av verdens rikdommer. Det er de ydmyke og sønderknuste som Herren vedkjenner seg og gir ære. Les Jes 57. Studer dette kapitlet omhyggelig, for det betyr mye for Guds folk. Jeg vil ikke kommentere det. - Brev 145, 1904.

Gjør arbeidet og ta imot den lønn du får
Det forlanges av enhver at de utfører det arbeid Gud har anvist dem. Vi bør være villige til å utføre små tjenester, gjøre ting som må bli gjort og som noen må gjøre, og utnytte de små muligheter. Hvis dette er de eneste muligheter vi har, bør vi likevel arbeide trofast. Den som kaster bort timer, dager og uker fordi han er uvillig til å gjøre det arbeid som tilbys, om det er aldri så beskjedent, vil måtte avlegge regnskap for Gud for sin misbrukte tid. Hvis han mener at han har råd til ikke å gjøre noe, fordi han ikke kan få den lønnen han vil ha, bør han stoppe opp og tenke over at den dagen, nettopp den dagen, hører Herren til. Han er Herrens tjener. Han må ikke kaste bort sin tid. Han bør heller tenke: "Jeg vil bruke den tiden til å gjøre noe, og jeg vil gi alt det jeg tjener til fremgang for Guds verk. Jeg vil ikke bli betraktet som en lathans."

Når en person elsker Gud over alt og sin neste som seg selv, vil han ikke stanse opp og undersøke om det han kan gjøre, gir ham mye eller lite. Han vil utføre arbeidet og ta imot den lønnen han blir tilbudt. Han vil ikke sette et eksempel ved å avslå et arbeid fordi han ikke kan regne med å få så høy lønn som han mener han burde ha.

Herren bedømmer en persons karakter på grunnlag av de prinsipper flan handler etter i sin omgang med sine medmennesker. Hvis hans prinsipper er mangelfulle i det vanlige yrkeslivet, vil det samme gjøre seg gjeldende i hans åndelige tjeneste for Gud. Trådene er vevd inn i hele hans religiøse liv. Hvis du føler deg for verdig til å arbeide for deg selv for en liten lønn, så arbeid for Mesteren. Gi ditt utbytte til Herrens forrådshus. Gi Gud et takkoffer fordi han har spart ditt liv. Men vær fremfor alt ikke uvirksom. - Manuskript 156, 1897.

Lønn i forhold til arbeidet
Herrens veier er rettferdige og rette. De som arbeider i skolen, bør få betaling for de timer de yter i ærlig, hardt arbeid. Det må ikke gjøres urett mot noen arbeider. Hvis en person arbeider full tid ved skolen, skal han få lønn fra skolen i forhold til den tid han arbeider for skolen. Hvis han yter åndskraft, strev og styrke for å bære byrder, skal han få igjen i forhold til den verdi han tilfører skolen. Rettferdighet og sannhet må opprettholdes, ikke bare for skolens anseelses skyld nå og i fremtiden, men også for vårt eget personlige beste i rettferdighet. Herren vil ikke ha del i den minste urettferdighet. - Manuskript 69, 1898.

Arbeidets privilegium kontra spørsmålet om lønn
De som tenker mer på lønnen enn den forrett det er å være en Herrens tjener, og som påtar seg arbeidet og har den innstilling at de først og fremst er opptatt av den lønnen de skal få, bringer ikke selvfornektelse og selvoppofrelse inn i arbeidet. Den siste mannen som ble leid, trodde husbondens ord: "Jeg vil gi dere det som rett er" (Matt 20,4). De visste at de ville få alt det de fortjente. De ble kalt først, fordi de brakte tro inn i sitt arbeid. Hvis de som hadde arbeidet hele dagen, hadde vist en elskelig, tillitsfull innstilling i sitt arbeid, ville de ha fortsatt å være de første.

Herren vurderer det arbeid som er gjort, ved den innstilling det er gjort i. Om det er sent, vil han ta imot angrende syndere som kommer til ham i ydmyk tro, og er lydige mot hans bud.

Kristus advarer sine tjenere mot å kjøpslå om en bestemt sum, som om deres mester ikke ville behandle dem på ærlig vis. Han fortalte denne lignelsen for å vise at de som murrer, ikke vil få noen sympati på grunn av sin antatte årsak til å klage. - Manuskript 87, 1899.

Sann fremgang får aldri den som stadig prøver å oppnå høyere lønn, og som gir etter for den fristelsen som fører ham bort fra det arbeid som Herren har utpekt ham til. Det kan aldri bli fremgang for noe menneske, noen familie, noe firma eller noen institusjon uten at Guds visdom leder. - Brev 2, 1898 (Traktaten "To the Leading Men in Our Churches", side 4).

En fordringsfull familie
Noen personer har skrevet til meg og sagt at de må ha høyere lønn. De har fremholdt som unnskyldning at de har en fordringsfull familie. På samme tid var den institusjon som de var knyttet til, nødt til å være meget forsiktig for å kunne greie de løpende utgiftene. Hvorfor skulle noen påberope seg en fordringsfull familie som grunn for å kreve høy lønn? Er ikke den undervisning Kristus har gitt, tilstrekkelig? Han sier: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv, og ta sitt kors opp og følge meg" Matt 16,24.

Våre institusjoner ble opprettet for å tjene som et effektivt redskap til å fremme det sjelevinnende arbeid. De som er knyttet til dem, må studere på hvordan de kan hjelpe institusjonen, og ikke hvordan de kan få så mye som mulig ut av den. Hvis de forlanger mer enn det som rett er, hindrer de Guds sak. Hver enkelt som er forbundet med disse institusjoner, bør si: "Jeg vil ikke be om en høy løn, fordi det ville skade økonomien, og forkynnelsen av nådens budskap ville bli hindret. Jeg må praktisere økonomi. De som er ute på feltet, utfører et arbeid som er like viktig som det jeg utfører. Jeg må gjøre alt det jeg kan for å hjelpe dem. Jeg forvalter Guds midler, og jeg vil gjøre slik som Kristus ville gjort i mitt sted. Jeg vil ikke bruke penger på luksus. Jeg vil huske på Herrens arbeidere på misjonsmarken. De trenger midlene bedre enn jeg gjør. I sitt arbeid kommer de i kontakt med mye fattigdom og nød. De må gi mat til de sultne og kle de nakne. Jeg må begrense mine utgifter så jeg kan ta del i det kjærlighetens arbeid som de utfører." - "Special Testimonies", serie B, nr. 19, side 19, 20.

Appell om likestilling
Det bør bli mer likestilling blant oss. Det er for mye ivrig trakting etter godtgjørelse. Det blir foretatt selviske vurderinger av utført arbeid. Ingen bør få høyere lønn fordi han går ut fra at han kan brukes til å utføre en bestemt slags arbeid. På den måten blir det arbeid som er gjort for Gud og for hans saks fremgang, plassert på en leiesvenns basis. Av dem som har fått mye betrodd, vil mye bli forventet. De som innvender at de bør få høyere lønn på grunn av deres dyktighet og særegnegaver, bør spørre seg selv: "Hvem eier de talenter jeg handler med? Har jeg brukt disse evnene på en slik måte at de har brakt den største ære til Gud? Har jeg fordoblet de talentene som er lånt meg? En innvidd bruk av disse talentene vil bringe et avkastning til Guds sak. Alle våre talenter tilhører Gud, og bade kapital og renter skal en dag gis tilbake til ham.

De som har vært knyttet til Guds verk i mange år, bør om hyggelig undersøke hvor stor skade de har påført Herrens vingard ved ukloke trekk, ved å avvike fra de rette prinsipper og føre midler bort fra Guds sak. De har brukt sin innflytelse til a lede andre inn på krokete stier. I stedet for å trakte etter høyere lønn bør de ydmyke seg for Gud på en måte som de ikke behøver å angre på. De bør spørre seg selv: "Hvor mye skylder du min Herre?" (Luk 16,5.) Hvordan skal jeg kunne avlegge regnskap for den talent jeg har misbrukt fordi jeg fulgte mm egen vanhellige innbilning? Hva kan jeg gjøre for a viske ut de onde følger av mine ukloke handlinger som har begrenset sakens ressurser så mye?" Hvis hver enkelt med troskap hadde forvaltet sin betrodde stilling, ville det ikke vært noen mangel på midler i Herrens skattkammer.

Vårt forhold til Guds verk må ikke plasseres på leiesvennens grunnvold - overensstemmende med menneskelig vurdering, med så mye betaling for så mye arbeid. Det er en stor feil når mennesker mener at deres tjenester er uvurderlige. Hold Guds ord for sannhet, og det vil bli en stor forandring når det gjelder å vurdere det arbeid som blir gjort for Mesteren.

Det er mye som trenges å bli rettet på hos de mennesker som er innstilt på å trakte etter så mye. Hvor upassende er ikke det selviske jag etter lønn. Kravene om høyere lønn har drevet Guds kjærlighet ut fra mange hjerter. Stillingsstolthet er et onde som stikker dypt, og som har ødelagt tusener. Ja, titusener som har vært fylt av ærgjerrighet etter utmerkelse og ønske om a vise seg, er blitt ødelagt fordi de mistet prinsippet av syne. De har foretatt en subjektiv vurdering av seg selv, de har sammenlignet seg med seg selv. Deres ivrige jaging etter ære og belønning har resultert i mindre åndelighet. Dette er en lærdom som alle burde studere omhyggelig, slik at de kan advares mot selviskhet og gjerrighet og mot stolthet som ødelegger kjærligheten til Gud og tærer på sjelen.

Når en som er knyttet til Guds verk, nekter å arbeide for den lønnen han får, selv om han får en rimelig sum for det han gjør, kan det være at han får det han ber om. Det vil imidlertid ofte skje på bekostning av Guds nåde i hjertet, noe som er mer verd enn gull, sølv og dyrebare stener. - Manuskript 164, 1899.

Ulempen ved høye lønninger
Da Jesus ble menneske, var det en selvoppofrende handling. Han levde i stadig selvfomektelse. Det herligste og høyeste uttrykk for Guds kjærlighet til menneskene ble lagt for dagen da han ofret sin enbårne Sønn, som var Faderens uttrykte bilde. Dette er gudsfryktens storslagne hemmelighet. Det er enhver bekjennende Kristi etterfølgers forrett og plikt å ha Kristi sinn. Uten selv fornektelse og et kors å bære kan vi ikke være hans disipler.

Da det ble foreslått og vedtatt å betale de høye lønninger til dem som arbeidet på kontoret i Review and Herald, lyktes fienden i sin plan om å sette Guds hensikt til side og lede mennesker inn på falske stier. Den selviske gjerrighetens ånd tok imot de svære lønningene. Hvis arbeiderne hadde praktisert de prinsipper som er fremholdt i Kristi undervisning, kunne de ikke med god samvittighet ha tatt imot slike lønninger. Og hva ble følgen av denne øking av lønnssatsene? Utgiftene til familiens underhold ble sterkt øket. Det var et avvik fra Kristi lære og eksempel. Stolthet ble vekket og næret. Midler ble brukt med det formål å ta seg ut, til unødvendig tilfredsstillelse av selvet. Kjærlighet til verden tok hjertet i besittelse, og vanhellig ærgjerrighet hersket i sjelens tempel. De høye lønninger ble en forbannelse. Dette var ikke å følge Kristi eksempel, men verdens.

Kjærlighet til Jesus vil ikke føre til selvnytelse. Den vil ikke lede til noen unødvendige utlegg og bruk av midler for å behage og tilfredsstille selvet eller pleie stoltheten i hjertet. Jesu kjærlighet i hjertet vil alltid lede sinnet til ydmykhet og fullstendig overensstemmelse med Guds vilje. - Brev 21, 1894.

Når synden slår til i det indre, angriper den de edleste deler av mennesket som Guds skapning. Den bringer en forferdelig forvirring og ødeleggelse av menneskets evner og krefter som hadde Guds preg. Mens fysisk sykdom maktstjeler kroppen, vil selviskhetens sykdom ødelegge sjelen. - Brev 26,1897.

Forslag om høyere lønn for overordnede
Jeg er dypt urolig over hendinger som er blitt vist meg i nattens løp. Jeg hørte at noen av mine brødre kom med forslag som jeg ikke kan være enig i. Det de uttalte, antyder at de er på feil spor. De har ikke en erfaring som vil beskytte dem mot bedrag. Det gjorde meg ondt å høre noen av våre brødre komme med uttalelser som hverken viser tro til Gud eller lojalitet overfor hans sannhet. Det ble satt frem forslag som ville føre bort fra den rette og smale vei, hvis de ble satt ut i livet.

Noen mener at hvis mennesker med fremragende evner får høyere lønn, vil de bli iblant oss. Slik kunne mer arbeid bli utført på en mer fullstendig måte, og sannhetens sak ville stå på en mer opphøyd plattform.

Når det gjelder dette spørsmålet, har jeg fått anvisning fra en som aldri tar feil, forutsatt at denne planen blir fulgt. Jeg spør: Hvem er kvalifisert til å måle den ekte brukbarhet og innflytelse av sine medarbeidere? Ingen er kvalifisert til å bedømme en annens brukbarhet i Guds tjeneste.

Den posisjon eller stilling somen person kan ha, er ikke det eneste som antyder hans brukbarhet i Guds verk. Det er utviklingen av en Kristus-lik karakter gjennom en helliggjort innstilling som vil påvirke ham til det gode. Ifølge Guds vurdering er det graden av hans trofasthet som bestemmer verdien av hans tjeneste.

Gud kan bare godkjenne tjenesten av dem som har del i guddommelig natur. Uten Kristus kan et menneske ikke gjøre noe. Bare kjærlighet til Gud og mennesker setter oss i en fordelaktig stilling overfor ham. Lydighet mot den guddommelige befaling setter oss i stand til å være Guds medarbeidere. Kjærlighet er den frukt som det kristne tre bærer, den frukt som er som bladene på livets tre til legedom for folkene. - Manuskript 108, 1903.

Livets nødvendighet og bekvemmelighet
Det bør være tilstrekkelige midler i Herrens skattkammer til å gi dem som helliger sin tid til arbeidet med å frelse sjeler, et tilstrekkelig underhold. Den rettmessige lønn de får, skal ikke misunnes dem. De som er villige til å arbeide'for Mesteren, bør ikke tillates å mangle livets nødvendigheter. De bør settes i stand til å leve noenlunde romslig og også ha nok til å kunne gi til Guds sak, for det hender ofte at det ventes av dem at de skal føre an når det gjelder offergaver. - Manuskript 103, 1906.

Fri fra verdslige foretagender og motstridende plikter
Mange ting trenger å bli korrigert, og de vil bli rettet på hvis vi nøye følger prinsippene. Jeg har fått spesiell undervisning når det gjelder våre predikanter. Det er ikke Guds vilje at de skal prøve å bli rike, De bør ikke engasjere seg i verdslige foretagender, for det gjør dem uskikket til å gi sine beste krefter til de åndelige oppgaver. De må få lønn nok til å underholde seg selv og sin familie. Det må ikke legges så mange byrder på dem at de ikke kan vise menigheten i sitt eget hjem den nødvendige oppmerksomhet. Det er deres plikt å undervise sine barn om å holde seg til Guds vei og gjøre rett og skjel slik som Abraham gjorde. …

Predikanter og lærere bør huske at Gud holder dem ansvarlig for å fylle sin stilling så godt som de på noen måte kan, og sette sine beste krefter inn i arbeidet. De skal ikke ta på seg plikter som kommer i strid med det arbeid Gud har gitt dem. Når predikanter og lærere som er under stadig press av økonomiske byrder og forpliktelser, går frem til talerstolen eller kommer til klasserommet slitne og trette, med bankende hode og overanstrengte nerver, kan man ikke vente annet enn at vanhellig ild blir brukt i stedet for den hellige ild som Gud selv har tent. Den tvungne, skrøpelige innsatsen er en lidelse for taleren og skuffer tilhørerne. Han har ikke hatt tid til å søke Herren, ingen tid til i tro å be om en salvelse av Den Hellige Ånd. Skal vi ikke forandre denne måten å arbeide på? - Manuskript 101,1902.

Unngå å utvikle en kostbar smak
Misjonsarbeiderne må skjerpe seg så de får perspektiv over sitt utsyn. Selvfornektelse og selvoppofrelse er døde begreper hos mange, og de må vekkes til live igjen. Folk må forstå at de svære lønninger som de forlanger, tapper ut Herrens midler. De binder Guds penger til private interesser, og ved sine handlinger sier de til verden: "Det varer lenge før min Herre kommen> (Matt 24,48). Skal ikke dette bli forandret? Hvem vil nåopp til Mesterens edle eksempel? - Brev 120,.1899.

Snakk ikke om din fattigslige lønn. Unngå å utvikle en smak for kostbare klær eller møbler. La verket gå fremover slik som det begynte, i enkel selvfornektelse og tro. Det må bli en annen orden på tingene. - Brev 94, 1899.

Selvfomektelse nødvendig også i dag
Det kreves like mye selvfornektelse nå som da vi begynte i arbeidet. Vi var bare en liten håndfull mennesker som visste hva selv fornektelse og selvoppofrelse var. Vi prøvde å gi ut små blad og små traktater til dem som var i mørke. Det er noen ved kontoret i dag som var med oss den gang. I årevis fikk vi ingen lønn, unntatt så vidt nok til å skaffe oss den enkleste mat og de enkleste klær. Vi var glade om vi kunne få brukte klær, og til tider hadde vi knapt nok mat til å opprettholde vår kraft. Alt annet ble satt inn i arbeidet. Etter noen tid fikk min mann seks dollar om uken, og vi levde på det. Jeg arbeidet med ham for saken, og andre arbeidet på lignende måte. …

De som er kommet inn i arbeidet, og har tatt det opp etter at det er blitt fremgangsrikt, bør ferdes meget beskjedent. De bør vise en selvoppofrelsens ånd. Gud vil at institusjonene skal drives videre ved selvoppofrelse, slik de ble i den første tiden. -Generalkonferensensrapport, 20. mars 1891, side 184.

Når dette arbeidet blir utført slik som det burde, og når vi arbeider med guddommelig iver for å vinne nye, vil verden se at det følger kraft med sannhetens budskap. De troendes enhet er et vitnesbyrd om evangeliets kraft. Den fører mennesker av forskjellig innstilling inn i fullkommen harmoni med hverandre og gir dem felles interesse.

De troendes bønner og offergaver forenes med alvorlige, selvoppofrende anstrengelser, og de er i sannhet et skuespill for verden, for engler og for mennesker. Personer blir omvendt på nytt. Den hånden som en gang var ute etter godtgjørelse i form av høyere lønn, er blitt til Guds hjelpende hånd. De troende er forent i en interesse - ønsket om å opprette misjonssentra hvor Gud skal opphøyes. Kristus forener dem i fellesskapets og kjærlighetens hellige bånd som har en uimotståelig kraft.

Det var om denne enhet Jesus bad like før rettergangen mot ham. Han stod da bare et skritt fra korset: "Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg" (Joh 17,21). - Brev 32,1903.

neste kapitel