På fast grunn 2 kapitel 3. Fra side 24.     Fra side 25 i den engelske utgave.tilbake

Tidligere tiders fanatisme vil gjenta seg

Flytting av grensemerker
Vår! folk trenger å forstå grunnene for vår tro og våre tidligere erfaringer. Hvor trist det er at så mange av dem tilsynelatende har ubegrenset tillit til menn som fremholder teorier som har en tendens til å rykke våre tidligere erfaringer opp med rot og flytte de gamle grensemerker! De som så lett lar seg lede av en falsk ånd, viser at de i noen tid har fulgt en feil leder - ja, så lenge at de ikke kan se at de viker av fra troen, eller at de ikke bygger på den sanne grunnvoll. Vi trenger å be alle om å ta på seg sine åndelige briller, bli salvet med øyensalve slik at de kan se klart og skjelne hva som er troens sanne pillarer. Da vil de se at "Guds faste grunnvoll står, og den har et segl med denne innskrift: Herren kjenner sine" (2 Tim 2,19). Vi trenger å gjenopplive de gamle bevis for den tro som en gang er overlatt til de hellige.

Alle de fantasifulle og forføreriske læresetninger en kan tenke seg, vil bli brakt frem av menn som mener at de har sannheten. Noen lærer at det vil bli født barn på den nye jord. Er det en sannhet for vår tid? Hvem har inspirert disse menn til å fremholde en slik teori? Har noen fått slike synspunkter fra Herren? Nei, det som er åpenbart, er for oss og våre barn. Men når det gjelder emner som ikke er åpenbart, og som ikke har noe med vår frelse å gjøre, er taushet veltalenhet. Disse merkelige idéer skulle ikke engang nevnes, langt mindre bli fremholdt som betydningsfulle sannheter.

Vi er kommet til en tid da tingene bør kalles med sitt rette navn. Slik som vi gjorde i tidligere dager, må vi stå opp og under Guds Ånds ledelse irettesette forførelsens verk. Noen av de meninger som det nå gis uttrykk for, er alfa av noen av de mest fanatiske idéer som kan fremholdes. Læresetninger som har likhet med dem som vi måtte møte kort etter 1844, fremholdes av noen som innehar betydningsfulle posisjoner i Guds verk.

I New Hampshire, i Vermont og andre steder måtte vi motstå fanatismens snikende og bedrageriske verk. Formastelig synd ble begått, og noen hengav seg fritt til vanhellige lyster under dekke av helliggjørelse. Det ble fremholdt en lære om en åndelig form for fri kjærlighet. Vi så oppfyllelsen av Skriftens ord om at "i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter" (1 Tim 4,1). - "The Southem Watchmam", 5. april 1904.

Det kreves ikke fysiske demonstrasjoner
Sann religion gjør ikke krav på store legemlige demonstrasjoner. ... De er ikke noe bevis på at Guds Ånd er til stede. I 1843 og 1844 ble vi kalt til å møte nettopp den slags fanatisme. Mennesker kunne si: Jeg har Den Hellige Ånd. De kom inn på møtet og rullet rundt som tønner. Fordi noen ikke ville godta dette som bevis på Den Hellige Ånds virkning, ble de sett på som ugudelige mennesker. Herren sendte meg midt inn i denne fanatismen. ... Noen kom til meg og spurte: Hvorfor slutter du deg ikke til dem? Jeg så at jeg fulgte en annen leder, en som er ydmyk og saktmodig av hjertet, en som ikke tok del i noen slike demonstrasjoner som dere tar del i her, og heller ikke med slikt skryt. Slike demonstrasjoner kommer ikke fra Kristus, men fra djevelen. - Manuskript 97,1909.

Krav om å være beseglet og bellig
I 1850 besøkte min mann og jeg Vermont, Canada, New Hampshire og Maine. Møtene ble holdt i private hjem. På den tiden var det nesten umulig å komme i kontakt med ikke-troende. Skuffelsen i 1844 hadde forvirret manges sinn, og de ville ikke lytte til noen som helst forklaring på saken. De var utålmodige og vantro, og mange syntes å være fulle av opprør, og angrep sin tidligere erfaring på den mest bestemte måte. Andre våget ikke å gå så langt som til å fornekte den veien Herren hadde ledet dem på. Disse var glade for å høre argumenter fra Guds ord som harmoniserte den stilling vi var i, med den profetiske historie. Idet de lyttet til forklaringen på den skuffelsen som hadde vært så bitter for dem, så de at Gud i sannhet hadde ledet dem, og de frydet seg i sannheten. De som fornektet vår tidligere erfaring, ble dermed oppflammet til den bitreste motstand.

Vi møtte imidlertid enda verre problemer blant en gruppe som påstod at de var helliggjort, at de ikke kunne synde, at de var beseglet og hellige og at alle deres inntrykk og forestillinger var fra Gud. Samvittighetsfulle mennesker ble bedratt av disse fanatikernes foregitte fromhet. Satan hadde virket på sin kløktige måte for å få disse bedratte menneskene til å ta imot sabbaten. Mens de bekjente seg til å tro en del av sannheten, kunne han gjennom deres innflytelse pådytte folk mange feilaktige ting. Med stor fordel kunne han også benytte dem til å vekke avsky hos vantro mennesker som pekte på disse inkonsekvente, urimelige representanter for syvendedags-adventistene. Denne gruppen påla folk menneskelige tester og selvlagede kors som Kristus ikke hadde bedt dem om å bære.

De påstod at de kunne helbrede syke og utføre mirakler. De hadde en satanisk, forhekset makt. De var overmodige, diktatoriske og ubarmhjertige i sin undertrykkelse. Herren brukte oss som redskaper til å irettesette disse fanatikere og til å åpne hans trofaste folks øyne, slik at de kunne se den sanne karakter av deres arbeid. De som brøt ut av dette Satans bedrag, fikk fred og glede i sine hjerter, og de opphøyde Gud da de så hans feilfrie visdom, idet han satte foran dem sannhetens lys og de dyrebare frukter som følger av det, i motsetning til sataniske kjetterier og bedrag. Som kontrast til disse forførelser skinte sannheten som det klare gull midt blant jordens grus. - "The Review and Herald", 20. nov. 1883.

Om å skjemme verkets hellighet
Det er min plikt stadig å gjøre vårt folk oppmerksom på faren for å skjemme Guds verks hellighet ved å tillate sinnet å samtykke i en billig fremstilling av den måten Gud ønsker at hans verk skal bli utført på. Dette gjelder både de predikanter som forkynner evangeliet, og alle som gjør krav på å bringe sannhetens lys til verden. Jeg har fått spesiell undervisning når det gjelder å bringe inn menneskelige planer og påfunn i det arbeid som består i å gjøre sannheten for denne tid kjent for verden.

I årene som er gått, har jeg igjen og igjen fått pålegg om å protestere mot de merkverdige og forbudte spekulasjoner som er blitt fremholdt av den ene og den andre. Mitt budskap har alltid vært: Forkynn Ordet i enkelhet og med all ydmykhet. Fremhold den klare, uforfalskede sannhet. Lukk ikke opp døren for fanatiske bevegelser, for deres innflytelse bringer forvirring i sinnet, og motløshet og mangel på tro hos Guds folk. ...

Hver gang når jeg er blitt kalt til å gå imot de forskjellige former for fanatisme, har jeg fått klar, positiv og bestemt instruksjon om å heve min røst imot dens innflytelse. Hos noen har dette onde åpenbart seg i form av menneskelagede prøver for å få sikker kunnskap om Guds vilje. Det ble vist meg at dette var en villfarelse som førte til forblindelse, og at det er i strid med Guds vilje. Hvis vi følger slike metoder vil det vise seg at vi støtter fiendens planer. I den tiden som er gått, var det noen av de troende som hadde stor tro for å sette seg egne tegn som skulle avgjøre hva som var deres plikt. Noen hadde så stor tiltro til disse tegn at menn gikk så langt som til å bytte koner og brakte på den måten hor inn i menigheten.

Det er blitt vist meg at slike bedrag som vi ble kalt til å møte i budskapets første tid, vil bli gjentatt, og at vi vil møte dem igjen i den avsluttende tid av vårt arbeid. Nå kreves det av oss at alle våre evner og krefter er under Guds kontroll, og at vi bruker dem i overensstemmelse med det lys han har gitt. Les Matt 4 og 5, og studer kap. 4, 8-10 og likeså kap. 5, 13. Grunn på den hellige gjerning som Kristus utførte. Det er på den måten at prinsippene i Guds ord skal føres inn i vårt arbeid. - Brev 36, 1911.

Sømmelig opptreden
Etter at tiden i 1844 hadde gått forbi, oppstod det fanatisme blant adventistene. Gud gav advarende budskaper for å stanse det onde som kom inn. Det var altfor stor fortrolighet mellom enkelte menn og kvinner. Jeg fremholdt for dem den hellige sannhetsnorm som vi bør nå, og den renhet i vår oppførsel som vi må opprettholde for at Gud kan anerkjenne den, og vi kan stå uten flekk eller rynke eller noe slikt. De mest alvorlige fordømmelser fra Gud ble gitt til menn og kvinner som hadde tanker som fløt i urene kanaler, mens de gjorde krav på å være under Guds velbehag på en spesiell måte. Men det budskapet ble foraktet og forkastet. …

Selv ikke nå er vi utenfor fare. Hvert menneske som tar del i å gi verden advarselsbudskapet, vil bli hardt fristet til å føre en livskurs som vil fornekte troen.

Som arbeidere må vi stå sammen om å ta avstand fra og fordømme alt som i minste grad leder til det onde i vårt forhold til hverandre. Vår tro er hellig. Vår gjerning er å forsvare Guds lovs ære. Dens karakter fører ikke noen ned pået lavt plan i tanke eller oppførsel. Det er mange som påberoper seg å tro og fremholde sannheten, men som blander sannhet med det som er feil, og deres egne fantasifulle idéer. Men det finnes en opphøyd plattform som vi kan stå på. Vi må tro og fremholde sannheten slik den er i Jesus. Hellighet i hjertet vil aldri lede til urene handlinger. Når en som gjør krav på å fremholde sannheten, har tilbøyelighet til å være mye sammen med unge kvinner, eller til og med slike som er gifte, mens han på en fortrolig måte legger sin hånd på dem, eller ofte snakker med dem på en fortrolig måte, da ta dere i akt for ham. Sannhetens ren, prinsipper har ikke gjort inntrykk på hans sjel. Slike mennesker samarbeider ikke med Jesus. De er ikke i Kristus, og Kristus er ikke i dem. De trenger en grundig omvendelse før Gud kan anerkjenne deres arbeid.

Den sannhet som er av himmelsk opprinnelse, vil aldri nedverdige mottageren. Den vil aldri lede ham til den minste tilnærmelse til upassende fortrolighet. Tvert imot vil den helliggjøre den som tror, rense hans smak, oppløfte og foredle ham og føre harn inn i en nær forbindelse med Jesus. Den leder harn til å rette seg etter apostelen Paulus' pålegg om å avholde seg fra hver skygge av ondskap, så ikke det gode skal bli utsatt for spott. - "The Review and Herald", 10. nov. 1885.

(For videre henvisning til fanatisme i tidligere tid, se "Life Sketches,. side 85-94; "Testimonies for the Church" I, side 71-73; VIII. side 291,292; "Gospel Workers", side 316, 317.)

neste kapitel