På fast grunn 2 kapitel 32. Fra side 221.     Fra side 221 i den engelske utgave.tilbake

Ord til de eldre

Kveldsolen - mild og produktiv
Kristi sanne tjener bør stadig gjøre fremskritt. Hans livs ettermiddagssol kan bli mildere og bringe frem mer frukt enn morgensolen. Den kan fortsette å øke i størrelse og klarhet inntil den forsvinner bak fjellene i vest. Mine brødre i predikantarbeidet: det er bedre, langt bedre å dø på grunn av hardt slit på en arbeidsmark hjemme eller på fremmede misjonsfelter , enn å ruste bort i uvirksomhet. Bli ikke motløs under vanskeligheter. Vær ikke tilfreds med å slå dere til ro uten å studere og uten å gjøre fremgang. Gransk Guds ord flittig for å finne emner som vil være til undervisning for de uvitende og bli mat for Guds barn. Bli så fylt av saken at du vil være i stand til å bringe frem nytt og gammelt fra hans ords skattkammer.

Din erfaring skulle ikke være ti, tjue eller tretti år gammel. Du bør ha en daglig, levende erfaring slik at du er i stand til å gi hver enkelt hans del av føden i rette tid. Se fremover, ikke bakover. Vær ikke nødt til å måtte trekke på hukommelsen og så berette en gammel erfaring. Hvilken betydning har den fra eller til i dag for deg selv eller for andre? Selv om du gjemmer på alt det gode i din tidligere erfaring, så trenger du en lysere og friskere erfaring etter som du går videre frem. Skryt ikke av det du har gjort i tiden som er gått, men vis hva du kan gjøre nå. La dine gjerninger, ikke dine ord, være til ros for deg. Prøv Gud på løftet om dem som "er plantet i Herrens hus og blomstrer i vår Guds tempelgårder. Ennå i alderdommen bærer de frukt, friske og frodige er de. Slik forkynner de at Herren er rettvis, hos ham, min klippe, er det ingen urett" (Sal. 92,14-16). Hold ditt hjerte og sinn ungt ved stadig øvelse. "The Review and Herald", 6. april 1886.

Ingen unnskyldning for slapp selvdisiplin
Av dem som har vært i troen i årevis, har jeg hørt at de pleide være i stand til å holde ut prøver og vanskeligheter. Siden svakheter på grunn av alder har begynt å gjøre seg gjeldende, har de vært svært ulykkelige når de har måttet holde seg i age. Hva betyr det? Betyr det at Jesus har holdt opp med å være din frelser? Betyr det at når du er gammel og gråhåret, så er det din forrett å vise vanhellige lidenskaper? Tenk på dette. Du bør bruke din dømmekraft i denne saken slik som du gjør i timelige ting. Du bør fornekte selvet og gjøre din tjeneste for Gud til det viktigste i livet. Du må ikke tillate at noe får forstyrre din fred. Det er ikke behov for det. Det må være en stadig vekst og fremgang i det kristne liv.

Kristus er den stigen Jakob så. Den stod på jorden, mens toppen nådde inn i den høyeste himmel. Trinn for trinn må du stige opp denne stigen inntil du når det evige riket. Det er ingen unnskyldning for at vi skal bli mer lik Satan, mer lik den menneskelige natur. Gud har vist oss hvor høyt det er den kristnes forrett å nå. "Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele'Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde" (Ef 3,16-19). - "The Review and Herald", 1. okt. 1889.

Hedre de gamle
Klokken 14.30 talte jeg til fullt hus (i Adams Center, N.Y.). ... Det var en glede for oss å treffe Guds eldre tjenere ved denne anledning. Helt fra begynnelsen av den tredje engels budskap har vi kjent pastor (Frederick) Wheeler som nå nærmer seg åtti år. De siste førti år har vi også kjent pastorene (H.H.) Wilcox og (Chas. O) Taylor. Alderen gir seg til kjenne så vel hos disse gamle fanebærere som hos meg. Hvis vi er tro inntil enden, vil Herren gi oss en livets krone som aldri svinner bort.

De eldre fanebærere er langt fra ubrukelige og satt til side. De har en gjerning å gjøre i verket lik den Johannes hadde. De kan si: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Og vi skriver dette for at vår glede skal være fullkommen. Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd" (1 Joh 1,1-7).

Dette var ånden og livet i det budskapet som Johannes bar frem for alle i sin alderdom da han var nesten ett hundre år gammel. Fanebærerne holder fast på sine faner. De slipper ikke grepet på sannhetens banner før de legger rustningen fra seg. De gamle krigeres stemmer stilner av, en etter en. Deres plass er tom. Vi ser dem ikke mer, men selv om de er døde, så taler de, for deres gjerninger følger med dem. Vi bør vise stor nennsomhet mot de få eldre pilegrimer som er tilbake, og ære dem høyt for deres gjerningers skyld. Selv om deres krefter slites og svekkes, er det verdifullt det de sier. Ta vare på deres ord som dyrebare vitnesbyrd. De unge menn og de nye arbeidere må ikke vrake eller på noen måte vise likegyldighet overfor dem i gråhåret alder, men de bør reise seg for dem og velsigne dem. De bør tenke over at de selv er gått inn i disse menns tjeneste. Vi skulle ønske at de troende viste mye mer av Kristi kjærlighet overfor dem som var de første til å forkynne budskapet. - Manuskript 33, 1890.

neste kapitel