På fast grunn 2 kapitel 36. Fra side 246.     Fra side 246 i den engelske utgave.tilbake

Forsikringer til dem som står overfor døden

(246)Budskaper med trøst til en svigerdatter
Mary Kelsey White, hustru til Wm. C. White, og svigerdatter til Eilen White, var helt fra sin tidligste ungdom en iherdig og dyktig arbeider i Review and Herald, Paeifie Press og vårt forlag i Basel, Sveits. Hun fikk tuberkulose mens hun var i Europa. Etter en sykdomstid på tre år døde hun i Boulder, Colorado, trettitre år gammel. Her er noen utdrag av budskaper som ble skrevet til henne i løpet av det siste året hun var syk. rett

(246) "Battle Creek, Michigan,
4. november 1889.
Kjære Mary!
Vi holder ikke opp med å be for deg, mitt kjære barn. Guds godhet og barmhjertighet er så klar og tydelig for meg at hver gang jeg ber, syntes det som om Frelseren har deg i sine egne armer, og at du får hvile ut der. Jeg har tro på ditt tilfelle. Jeg er sikker på at Herren har hørt bønner som er bedt for deg, og at han vil virke til ditt gode og hans navns ære. Han har sagt: "Be om hva dere vil, og dere skal få det" (Joh 15,7). "Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro" (Matt 21,22). rett

(246)Jeg vet at stormfulle tider er foran oss. Vi må vite hvordan vi kan stole på og gripe fatt i ham som er kilden til vår styrke. Herren er god mot dem som setter sin lit til ham, og de skal ikke bli overvunnet. Når det gjelder ditt tilfelle, tenker jeg på profetens ord: "Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud" (Sal 43,5). rett

(247)Mary, hvil i Gud. Vent tålmodig på Herren. Han vil være en hjelper som er nær når som helst du trenger ham. Herren er god. Pris hans hellige navn. Gud syntes om at vi stoler på ham og har tillit til hans løfter. Bare tro, og vi skal se Herrens gjerninger. - Brev 71, 1889. rett

(247)Battle Creek, Michigan,
6. desember 1889
Kjære Mary!
Vi glemmer deg ikke, mitt kjære lidende barn. Vi ber så inderlig vi kan for deg hver dag. Jeg har stor frimodighet i bønnen. Vi glemmer heller ikke brødrene (A.D.) Olsen og (J.G.) Matteson og andre som lider. Vi ber, det er alt vi kan gjøre. Så overlater vi deg i ydmyk tillit i hendene på ham som elsker deg med en kjærlighet som er større enn en mors. Klyng deg til Jesus og sett hele din lit til ham, for han har omsorg for deg. Han vil ikke trekke sin hånd fra deg, men vil selv lede deg. rett

(247)Kjære Mary, hvor herlig det vil bli å se Kongen i hans uforliknelige elskelighet og være der hvor det ikke er smerte mer, ingen sorg, ingen sykdom, ingen bedrøvelse. Jeg føler så klart at vi skal bli seiervinnere, og jeg føler også klart at det er en åpen forbindelse mellom Gud og din sjel. Det syntes så sikkert for meg at du er i Guds nærhet, og at Jesus er din stadige hjelper. Å, han elsker deg! Han elsker deg og ser på deg med medlidendeømhet. Ikke tvil på ham et øyeblikk. Overgi din sak til ham og tro på at han vil gjøre det som er aller best for deg med henblikk på dine evige interesser. ... rett

(247)Jeg ber inderlig for dere alle hver dag. Herren lever. Herren hører og besvarer bønn. Se opp, mitt kjære barn. Se opp, og vær ved godt mot. Stol helt på Herren, for han er din hjelper, din lege, din frelser. - Brev 75, 1889.
Battle Creek, Michigan,
12. februar 1890. rett

(248)Kjære Mary!
Du er syk, svak og ensom. Jeg tenker så på deg. ... Du har den beste med deg, den som elsker deg mest og har størst medlidenhet med deg. Rettferdighetens sol skinner på deg. Se opp, se opp! Jeg føler at hvilen i graven ikke vil være så vondt for meg. Jeg er så trett, så motløs når jeg ser på mye selviskhet og så mye av Satans ånd og gjerninger. Så ser jeg hen til Jesus, og jeg finner fred bare i ham. ... rett

(248)I tro legger jeg deg ved Jesu Kristi hjerte. Han elsker deg. Jeg vet at du ikke er fjernt fra Kristus, men du holder deg virkelig nær med troens fulle visshet i ydmyk tillit til Kristi blod og rettferdighet. Du tar imot frelsen som en nådegave fra ham, og du tror løftet fordi han har sagt det. Se hen til Jesus, det er min eneste trøst og mitt håp. Herren har ledet deg på en vei av smertefull ydmykelse. Du er blitt tømt mer og mer. Han har ledet deg skritt for skritt, dypere og stadig dypere ned i dalen, men bare for å føre deg inn i nært samfunn med Jesus i hans liv av ydmykelse. rett

(248)Finnes det et skritt som Jesus ikke har gått sammen med deg, mitt kjære avholdte barn? Er det et smertens stikk som han ikke føler? Er det en synd som han ikke har båret, et kors som ikke lå på ham, eller en sorg som han ikke har vist medfølelse med? Han blir rørt ved følelsen av våre svakheter. Du kjenner til hva det vil si å ha samfunn med Kristus i hans lidelser. Du tar del med Kristus i hans lidelser. Du tapre, selvfornektende barn, Gud vet om alt. I det beger han lar deg få, heller han også en dråpe av sine egne lidelser. Han legger den lette ende av korset på dine skuldre. Han kaster en skygge over din sjel. … rett

(248)Betro deg i Jesu hender. Vær ikke bekymret. Tro ikke at Gud har glemt å være nådig. Jesus lever og vil ikke forlate deg. Må Herren være din støttestav, den som holder deg oppe, din vokter som omgir deg forfra og bakfra. - Brev 56, 1890.
Battle Creek, Michigan,
13. februar 1890 rett

(249)

Mitt kjære barn!
Herren vil velsigne og styrke deg og gi deg en sterk trøst og fred i ham. Han vil at du helt rolig skal hvile i hans hender og tro at han vil gjøre alle ting vel. ... rett

(249)Vær ved godt mot. Se alltid opp. Jesus er det eneste håp vi alle har. Han vil ikke forlate eller svikte oss. Guds løfter er dyrebare. Vi må holde fast på dem. Vi vil ikke slippe dem. -Brev 57,1890. rett

(249)St. Helena, California,
28. mai 1890.
Kjære barn!
Jeg tenker på dere alle og ber for dere. Å, som det ville glede meg hvis det bare ville gå fremover med Mary! Herren villa sin lampe skinne over dere. Han vil velsigne, styrke og støtte dere i denne prøvelsens og nødens tid. Forløseren er medynksfull og full av øm medfølelse og kjærlighet. Nå er det tiden til å overlate oss til Gud, vår trofaste skaper. Hvilket velsignet håp vi har, et håp som blir sterkere og sterkere etter som prøvelser og lidelser øker. Vis at dere har tillit til ham som har gitt sitt liv for dere. rett

(249)Gud skal ha takk, Mary, de trengsler som er kortvarige og lette, virker for deg en evig fylde av herlighet. Du vet hvem du har trodd på, og du er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt ham, helt til dagen kommer. Prøvelsene kan være harde, men se hen til Jesus til enhver tid - ikke for å kjempe, men for å hvile i hans kjærlighet. Han har omsorg for deg. rett

(249)Vi vet at etter som prøvelsene blir mer og mer trykkende, vil håpet vokse seg sterkere. Strålene fra rettferdighetens sol vil skinne inn i ditt hjerte med sin legende kraft. Se ut over skyene til klarheten og lyset fra rettferdighetens sol. Gud skal ha takk for at ankeret holder under prøvelsens storm. Vi har en forbeder som alltid lever og seirer. Han bærer den enkeltes sak frem for Faderen. Gledene ved en evig lønn er kjøpt for en uendelig pris. rett

(250)Jeg ber daglig om at Herren må trøste, styrke og velsigne dere. Hvilken gledens dag det vil bli når vi ser Kongen i hans skjønnhet! Vi vil hvile i Guds rike løfter. Han vil aldri svikte oss, men være en hjelp som er oss nær hver gang vi behøver den. - Brev 77, 1890.
Battle Creek, Michigan,
16. juni 1890. rett

(250)Kjære Willie!
Jeg er engstelig for dere alle, særlig for vår kjære Mary. Jeg ber for henne hver dag, og jeg kan si også hver natt. Jeg vet at Herren holder henne i sin hule hånd. Mary kan nå si med full tillit: "Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer" (2 Tim 1,12). rett

(250)Jeg har ingen tvil, ingen vantro i Marys tilfelle. Hun er elsket av Herren. "Det er dyrt i Herrens øyne at noen av hans fromme dør" (Sal 116,15). Mary kan si med Paulus: "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet" (2 Tim 4,7.8). rett

(250)Hva skulle vi gjøre uten en frelser i prøvelsens time? Tjenende engler er omkring oss for å gi oss å drikke av livets vann, så vår sjel kan bli forfrisket under livets avsluttende scener. Han som er oppstandelsen og livet, har forsikret at de som sover i Jesus, vil han bringe med seg fra graven. Basunen skal lyde, og de døde vil våkne opp til liv for aldri mer å dø. De har fått oppleve den evige morgen, for i Guds by vil det ikke være noen natt. rett

(250)Mary har kjempet tappert gjennom fristelser og prøvelser. Hun har gjort hva hun kunne. Ved Kristi nåde har hun gjort sin del ved sine ord og gjerninger for å danne andres karakter. Hun dør i troen, men hennes gjerninger vil leve. - Brev 78, 1890. rett

(251)Budskaper med sympati og håp til en trofast assistent
Marian Davis, som i 1879 ble en av Ellen Whites medarbeidere og som i 25 år samarbeidet med henne i Amerika, Europa og Australia, fikk tuberkulose i 1903. Litt over et år senere døde hun av denne sykdommen. Frøken Davis var en svært trofast og betrodd litterær medarbeider, og Ellen White holdt meget av henne. Her er budskaper med sympati, håp og råd som Ellen White skrev i løpet av det siste måneder av Marian Davis' sykdom. Disse brevene er hentet fra Ellen Whites korrespondanse med henne. rett

(251)Melrose, Massachusetts,
17. august 1904.
Kjære Marian Davis!
Jeg ville vært glad for å være hjemme, men akkurat hvilke møter jeg kommer til å være til stede ved, er usikkert. Derfor skal vi gjøre det beste vi kan. ... rett

(251)Jeg ber Herren om å styrke deg. Vi håper at du er bedre. Hold endelig fast ved Herren, legg din hånd i Kristi hånd. . . . rett

(251)Marian, du må ikke bli motløs. Din sak er i Herrens hender. Du må la legene, dr. A og dr. B, ta seg av din sak når det gjelder behandling, og la dem gjøre det som må gjøres. Vi har andre bøker som du kan ta deg av når du har overvunnet sykdommen. Pass på å spise, selv om det kan være noe smertefullt. Jo lenger det går uten at du spiser, desto svakere vil du bli. ... Vi kan spørre: Hvordan kan Herren ha bruk for oss? Er ikke vår Gud full av makt? Vil du ikke gripe fatt i hans styrke? Ikke noe menneske kan hjelpe deg slik som Herren Jesus kan. Stol på ham. Han har omsorg for deg. - Brev 378, 1904. rett

(251)Melrose, Massachusetts,
24. august 1904.
Kjære Marian Davis!
La ikke en engstelig tanke komme inn i ditt sinn. Jeg er lei for at du er så syk, men du bør gjøre alt det du selv kan for at du skal bli frisk igjen. Jeg skal sørge for at alle utgifter vil bli dekket. Jeg er ikke bra og er ikke engang i stand til å kjøre et kort stykke i vognen. Jeg våger ikke å ta ut på lengre turer med vogn. Så lenge du og jeg lever, er mitt hjem ditt hjem. . . . rett

(252)Marian, nesten hele den tiden jeg har vært borte, har maten ikke smakt meg, men jeg våger ikke å la være å spise, for ellers kan jeg ikke gjøre noe. Selv når maten ikke har smakt, har jeg likevel spist, for at jeg skulle leve. Maten har smakt meg siden jeg kom til dette stedet. Jeg setter min lit til Gud og ber innstendig til ham for deg og for meg selv. Vi skal ikke engste og bekymre oss. Bare sett din lit til Gud. Alt som er nødvendig for deg og meg, er å tro og ha tillit til ham som er i stand til helt og fullt å frelse alle som kommer til ham og stoler på ham. "Hold fast i min hånd," sier Jesus til deg og meg. Du oppmuntres til å tenke de rette tanker om Kristus, vår frelser - din frelser og min. Du har gledet deg over hver anledning til å gjøre hva du kunne for å fremme hans ære. Du vil bli ført inn i Guds by når hans siste basun skal lyde, og vi skal bli mottatt der med uforfalsket glede. rett

(252)Marian, sammen med meg har du brakt sunn lære i direkte kontakt med mennesker slik at de kan bli inspirert til å leve i samsvar med det. "De sunne ord" er mer verd enn gull, sølv og enhver jordisk tillokkelse. Du har elsket sannheten. Det har gått sterkt inn på deg at vår Herre og frelser er blitt vist så stor likegyldighet. Tenk, å ha samme sinn som Gud! Det har du lengtet etter. Det er ingen ekte, frelsende opphøyelse for mennesket utenom Guds sannhet. rett

(252) "Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn" (Sal 103,1). Skal ikke du og jeg ha en takkegudstjeneste hver dag. Skylder vi ham ikke det, han som har spart ditt liv disse mange år som svar på troens bønn? Overlat deg i hans hender i din svakhet, og stol fullt og fast på ham. Vi vil ta Guds ord som den opphøyde rettesnor for vårt liv. Det gir råd for alt, og vi har det i våre hender. Du og jeg har i fellesskap forsøkt å opplyse folk om den sanne troslære, en forening av hellighet, barmhjertighet, sannhet og kjærlighet. Vi har forsøkt å fremstille dette så enkelt at mennesker skal gripe denne forening av kjærlighet og hellighet, som ganske enkelt er hjerte-kristendom. Vi har gjort hva vi har kunnet for å fremstille kristendommen som kronen og herligheten av et menneskes liv her i denne verden. Dette som en forberedelse til at vi skal komme inn i Guds by for å være hans kjære, dyrebare forløste i de boliger han er gått bort for å gjøre i stand til oss. Pris Gud for det. La oss prise ham. rett

(253)Vær så snill å spise, Marian, fordi din jordiske lege vil at du skal spise, og den store lege vil også det. Søster (M.J.) Nelson vil skaffe deg hva som helst du ber om. Ingen kan bli mer glad enn jeg om ditt liv kunne bli spart så du kan fortsette arbeidet. Men hvis din eller min tid er kommet til å sovne inn i Jesus, må vi ikke forkorte livet ved å avslå å ta til oss den næring som kroppen trenger. Spis da, min kjære, enten du har lyst på mat eller ikke. Slik kan du gjøre din del for å bli frisk. Om det da skulle behage Herren å gi deg hvile, så har du gjort hva du kunne. Jeg setter stor pris på ditt arbeid. Pris Herren, Marian, at Jesus, den store lege, kan helbrede deg. Med kjærlig hilsen. - Brev 379, 1904. rett

(253)College View, Nebraska,
16. september 1904.
Kjære Marian!
Jeg tenker på deg, og det bedrøver meg at du er urolig til sinns. Jeg ville trøste deg hvis jeg bare kunne. Har ikke Jesus, den dyrebare frelser, så mange ganger vært nær hos deg med sin hjelp i nødens stund? Gjør ikke Den Hellige Ånd sorg. Hold opp med å bekymre deg. Det har du mange ganger sagt I til andre. La ordene fra dem som ikke er syke slik som du er, trøste deg. Må Herren hjelpe deg, det er min bønn. rett

(253)Hvis Herren vil at du skal dø, bør du føle at det er din forrett å overgi hele deg selv, din kropp, sjel og ånd i hendene på en rettferdig og barmhjertig Gud. Han nærer ingen slik fordømmelse som du innbiller deg. Jeg ønsker at du skal holde opp med å tenke at Herren ikke elsker deg. Stol uforbeholdent på hans barmhjertige omsorg. Han venter på at du skal gi akt på hans innbydelse. ... Du behøver ikke tenke at du har gjort noe som helst som vil få Gud til å behandle deg strengt. Jeg vet bedre. Bare tro på hans kjærlighet og ta ham på hans ord. ... Ingen mistenksomhet eller vantro må ta vårt sinn i besittelse. Ingen engstelse på grunn av Guds storhet må forvirre vår tro. Må Gud hjelpe oss til å ydmyke oss i saktmodighet og beskjedenhet. Kristus la bort sin kongelige kledning og krone, slik at han kunne knytte seg til menneskeheten og vise at mennesker kan være fullkommengjort. Kledt i barmhjertighetens drakt levde han et fullkomment liv i vår verden, for å gi oss bevis på sin kjærlighet. Han har gjort det som skulle gjøre det umulig å la være å tro på ham. Fra sin høye herskerplass i de himmelske saler fornedret han seg for å ta på seg menneskelig natur. Hans liv er et eksempel på hva vårt liv kan være. Kristus ble en sorgens mann og vel kjent med smerte, for at ingen engstelse på grunn av Guds storhet skulle komme inn og viske ut vår tro på hans kjærlighet. Et menneskes hjerte som er overgitt til ham, vil være en hellig harpe som bringer frem hellig musikk. - Brev 365, 1904. rett

(254)College View, Nebraska,
Kjære Marian!
26. september 1904.
Vi ber om at ditt liv må bli spart til vi ser deg en gang til. Kanskje behøver du ikke å dø, men leve. ... rett

(254)Se hen til Jesus. Stol på ham, enten du lever eller dør. Han er din forløser. Han er vår livgiver. Hvis du sovner inni Jesus, vil han bringe deg frem fra graven til en herlig udødelighet. Må han gi deg fred, trøst, håp og glede for fremtiden. rett

(254)Sett din lit helt og fullt til Jesus. Han vil aldri svikte eller forlate deg. Han sier: Jeg har tegnet deg i mine hender. Marian, hvis turen kommer til deg før enn til meg, så skal vi kjenne hverandre der. Vi skal se slik som vi er sett, og kjenne slik som vi er kjent. Bare la Kristi fred komme inn i din sjel. Vær trofast i din tillit, fordi han er trofast mot sine løfter. Legg din stakkars nervøse hånd i hans faste hånd. La ham holde deg fast, og styrke, oppmuntre og trøste deg. Nå vil jeg gjøre meg klar til å forlate dette sted. Å, jeg ønsker at jeg var hos deg akkurat nå! Kjærlig hilsen. - Brev 382, 1904. rett

(255)Budskaper til andre som snart skulle legges til hvile
Vi føler med deg selv om vi er skilt fra deg. Jeg vil si: Gi ikke opp håpet, men klyng deg til løftet: "Be, så skal dere få" (Luk 11,9). Han kan helbrede, han kjenner enden fra begynnelsen. Bli likevel ikke mismodig hvis han tillater sitt barn å dø og stå opp på oppstandelsens morgen. Si: "Skje ikke min vilje, men din." ... Hvis din hustru bukker under i sine prøvelser, så husk at det er et fremtidig liv. Den siste basun vil kalle frem alle som har tatt imot Kristus, som har trodd på ham og har stolt på ham til frelse. rett

(255)Min kjære søster, vi vil be for deg. Vi føler med deg. Vi skal legge din sak frem for den store lege. Jeg forstår at dette alt er gjort. Hold fast på hans hånd som kan velsigne og lege hvis han ser at det er til det beste for deg nå og for evigheten. Min bror og søster, mens dere begge er i live, så benytt denne dyrebare tid til ved tro å tilegne dere Guds ords dyrebare løfter. Jeg er takknemlig for at dere begge i ydmykhet søker tilgivelse for all synd. Det er deres forrett. Vær ikke vantro. rett

(255)Vår dyrebare frelser har gitt sitt liv for verdens synd, og han har garantert i sitt ord at han vil frelse alle som kommer til ham. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3,16). Dette er betingelsen for å vinne det evige liv. Opp fyll betingelsen, og deres håp er sikkert, enten dere lever eller dør. Stol på den forløser som frelser deres sjel. Overlat deres hjelpeløse sjel til ham. Han vil ta imot, velsigne og frelse dere. Bare tro. Ta imot ham av hele deres hjerte, og vit at han ønsker at dere skal vinne livets krone. La dette være deres største og mest oppriktige bønn. Overgi dere fullstendig, og han vil rense dere for enhver besmittelse og gjøre dere til kar som er til ære. Dere kan bli vasket rene i Lammets blod. Slik skal dere vinne seier. ... Hold fast i tro. - Brev 45, 1905. rett

(256)Ord til en døende predikant
Vi glemmer deg ikke. Vi husker deg i våre bønner ved familiealteret. Jeg ligger våken om natten og ber inderlig til Gud for deg. rett

(256)Jeg har så vondt av deg. Jeg vil fortsette å be om at Guds velsignelse må hvile over deg. Han vil ikke holde opp å trøste deg. Denne verden betyr så lite, men, min kjære bror og søster, Jesus sier: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere" (Matt 7,7). Jeg påberoper meg dette løftet på deres vegne. ... rett

(256)Min bror, en natt syntes det for meg som om jeg bøyde meg over deg og sa: "Bare litt til, bare noen få smertens kvaler, noen få lidelsens timer til, og så hvile, velsignet hvile. Du vil få hvile på en spesiell måte. Alle mennesker må møte motgang og prøvelser. Vi må alle tømme begeret og ta imot lidelsens dåp. Men Kristus har smakt døden for hvert menneske, i dens bitreste form. Han vet hvordan han skal vise medlidenhet og medfølelse. Bare hvil i hans armer. Han elsker deg, og han har forløst deg med sin evige kjærlighet. Vær du trofast inntil døden, så skal du få livets krone. rett

(256)Alle som lever her i verden fra nå av, vil vite hva som er meningen med prøvelser. Jeg vet at Gud vil gi deg nåde, at han ikke vil forlate deg. Forsøk å huske Guds løfte: "Skriv: Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem" (Ap 14,13). Vær ved godt mot. Jeg ville ha vært hos deg nå hvis jeg hadde kunnet, men vi skal møtes på oppstandelsens morgen. … rett

(256)Jeg talte også trøstens ord til søster C. Jeg oppmuntret henne, og sykerommet syntes å være fylt av Guds engler. Vær ved godt mot, begge to. Herren vil ikke forlate eller svikte dere. Brev 312, 1906. rett

neste kapitel