| På fast grunn 2 kapitel 37. Fra side 257. Fra side 257 i den engelske utgave. |
(257)Savnet bløtgjør og mildner (257)Det har vært min lodd å bli tuktet med sorg. Den har en bløtgjørende og mildnende innflytelse, fjerner fiendskap fra mitt hjerte og fyller det med medfølelse og kjærlighet. Smerte og lidelse og de tunge tap jeg har lidt i livet', har ikke vært uten dyrebare åpenbaringer av min frelsers nærvær. Mine øyne er blitt tiltrukket av himmelen som skinner så skjønt over oss. Jeg har fått glimt av den evige verden og av den overmåte store belønning. Når alt har sett mørkt ut, er det blitt en revne i skyene, og solstråler fra tronen har spredt mitt tungsinn. Gud vil ikke at noen av oss skal vedbli å være trykket ned i stum sorg med smertende, knuste hjerter. Han vil at vi skal se opp og gripe løftenes regnbue og være et gjenskinn av lys til andre. rett (257)Den velsignede frelser er nær hos mange når deres øyne er så blindet av tårer at de ikke blir vår ham. Han lengter etter å gripe fast om våre hender når vi i enkel tro klynger oss til ham og bønnfaller ham om å lede oss. Det er vår forrett å fryde oss i Gud. Hvis vi villa Jesu fred og trøst komme inn i vårt liv, vil vi bli holdt nær til hans kjærlige hjerte. - "The Review and Herald", 25. nov. 1884. rett (257)VI SKAL SE VÅRE BARN IGJEN (258)Da min eldste sønn var seksten år gammel, ble han slått ned av sykdom. Hans tilfelle ble betraktet som kritisk. Han kalte oss til sin sykeseng og sa: "Far og mor, det vil bli vanskelig for dere å måtte skilles fra deres eldste sønn. Hvis Herren ser det tjenlig å spare mitt liv, vil jeg være glad for det, for deres skyld. Hvis det er til det beste for meg og til hans navns ære at mitt liv skal avsluttes nå, så vil jeg si at det'er vel med min sjel. Far, gå for deg selv og be, og mor, gå for deg selv og be. Så vil dere få et svar som er i overensstemmelse med min frelsers vilje, ham som både dere og jeg elsker." Han var redd for at hvis vi bad sammen, ville vår medfølelse styrkes, og vi ville be om det som ikke ville være best for Herren å gi oss. rett (258)Vi gjorde som han sa, og våre bønner liknet dine på ethvert punkt. Vi fikk ikke noen visshet for at vår sønn skulle bli frisk igjen. Han døde i full tillit til Jesus, vår frelser. Det var et tungt slag for oss, men selv i døden var det en seier, for hans liv var skjult med Kristus i Gud. rett (258)Før min eldste gutt døde, ble min lille baby dødssyk. Vi bad, og tenkte at Herren ville spare vår lille skatt, men vi måtte lukke hans øyne i døden og legge ham bort til hvilen i Jesus inntil livgiveren skal komme og vekke opp sine dyrebare som han elsker, til herlig udødelighet. rett (258)Så ble min mann tatt fra meg, den trofaste Jesu Kristi tjener, som stod ved min side i 36 år, og jeg ble latt tilbake for å arbeide alene. Han sover i Jesus. Jeg gråter ikke ved hans grav. Men jeg savner ham svært. Og jeg lengter etter hans ord med råd og klokskap. Jeg lengter etter å høre hans bønner smelte sammen med mine om lys og ledelse og om visdom til å vite hvordan arbeidet skal planlegges og utformes. rett (258)Men Herren har vært min rådgiver, og han vil gi deg nåde til å bære ditt smertelige tap. rett (258)Du spør om din lille vil bli frelst. Svaret har du i Kristi ord: "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til" (Luk 18,16). rett (259)Husk profetien: "Så sier Herren: Hør, det lyder klagerop i Rama, det er noen som gråter sårt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste. ... Så sier Herren: Hold opp med å gråte, tørk tårene fra dine øyne! Du skal få lønn for ditt strev, sier Herren, de skal komme hjem fra fiendeland. Det er håp for din fremtid, sier Herren, barna skal vende hjem til sitt land" (Jer 31,15-17). rett (259)Dette løftet er ditt. Du kan bli trøstet og ha tillit til Herren. Han har ofte undervist meg om at mange små vil bli lagt til hvile før trengselens tid. Vi skal se våre barn igjen. Vi skal møte dem og kjenne dem i himmelen. Sett din lit til Herren, og vær ikke redd. - Brev 196, 1899. rett (259)BARNA I OPPSTANDELSEN (259)Idet de små barna kommer 'udødeliggjort frem fra sine graver, vil de øyeblikkelig kaste seg i sine mødres armer. De møtes igjen for aldri mer å skilles. Men mange av de små har ingen mor der. Vi lytter forgjeves etter morens henførte seiers sang. Englene tar imot de morløse småbarn og leder dem til livets tre. rett (259)Jesus setter kronen, den gylne lysring, på deres små hoder. Må Gud gi at Evas kjære mor må være der, så hun kan folde sine små vinger over sin mors gledesfylte bryst. - "The Youth's Instructor", april 1858. rett (260)JESUS SIER: STØTT DEG TIL MEG (260)Å, den dyrebare bibel! Dens sannheter er fulle av marg og fedme. Vi kan betrakte og fryde oss i løftenes lys. De er den evige Guds nådige ytringer. Hans stemme taler til oss ut fra hans ord. Jeg håper at dere er ved godt mot. rett (260)Dere kan kanskje ikke være i stand til å forklare den sorg dere har hatt. Alt kan bli værende som et ugjennomtrengelig mysterium inntil havet skal gi fra seg de døde som er der. La ikke deres hjerter bøyes nedj sorg, for de er Herrens eiendom, og han gjør det han vil med sitt eget. Vi vet at hans kjærlighet er større enn det er mulig at vår kan bli. Jesus elsket dem så høyt at han gav sitt liv for å forløse dem. La dem da hvile, og la deres egne hjerter strekke seg mer avgjort etter Jesus for at han kan utfylle alt det sjelen hungrer etter og ethvert behov. ... rett (260)Hvordan forholdene enn er, hvor mørke og uforklarlige forsynets veier er, selv om stien går gjennom dype vann, og prøvelser og de smertelige tap bringer sorg om og om igjen, så har vi fremdeles forsikringen: "Alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud" (Rom 8,28). "Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer" (2 Tim 1,12). Brev 32, 1893. rett (261)SALIGE ER DE DØDE SOM DØR I HERREN (261)Din mors død vil føles meget smertelig for deg, men la meg si til deg at jeg sørger ikke over de rettferdige døde, men over de levende. Jeg vet at du har lagt din mor i graven med det faste håp om at hun vil komme frem når Guds basun skal lyde. ... Jeg vet hva det vil si å begrave dem vi elsker. Min far og mor, mine brødre og søstre, min mann og to av mine sønner sover i sine graver. Min søster Mary og jeg og mine to sønner er alt som er tilbake. - Brev 98,1903. rett (261)SE FREM TIL DEN LYKKELIGE FAMILIEFORENING (261)Vi føler med deg. Vi ber om at Herren vil trøste deg og gi deg sin nåde, så du ikke skal bli helt utmattet av for stor sorg. La oss takke Gud for at vårt blikk er rettet mot den lovede arv. La oss takke ham for at hans frelse er nær og ikke langt borte. rett (261)Når du ser på dine små som din hustru så trofast oppfylte sine forpliktelser mot som mor, har du grunn til å glede deg over at hun gjorde hva hun kunne for å oppdra dem i Herrens tukt og formaning. Den velsignede frelser som tok de små barna i sine armer og velsignet dem, vil ikke la dine barn eller deg selv være uten trøst. Nå hviler det et dobbelt ansvar på deg. Må Herren inspirere hjertene hos dem som skal ta seg av disse lam i Kristi fold, så de behandler dem vennlig, ømt og med kjærlighet, slik at deres unge og uerfarne føtter alltid må bli ledet slik at de vandrer trygt. rett (262)Kjære dere små! Jeg elsker dere, og vil be Frelseren om å velsigne dere, for han elsker dere som sine små barn. rett (262)Bror E, jeg vet at du er bedrøvet fordi du har måttet begrave en som var deg så kjær. Men hva sier Skriften? rett (262)Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem" (Åp 14,12.13). rett (262)Vi ber for deg og dine dyrebare små, at du tålmodig vil fortsette å gjøre det gode og alltid må ha ditt blikk og dine skritt vendt mot himmelen. Vi vil be om at du må ha innflytelse og fremgang når det gjelder dine små, og at du sammen med dem må vinne livets krone. Må både du, din hustru og dine barn bli en familie som frydefullt og lykkelig er gjenforent i hjemmet der oppe som nå gjøres ferdig for oss. Der skal vi aldri skilles mer. rett (262)Med kjærlig hilsen og sympati. - Brev 143, 1903. rett (262)EN SPESIELL OPPSTANDELSE (262)Jeg så at hun var beseglet og at hun ville stå opp ved Guds røst og være blant de 144 000. Jeg så at vi ikke behøver sørge over henne. Hun skal hvile i trengselens tid. Alt det vi kan sørge over, er tapet ved at vi ikke kan være sammen med henne. Jeg så at hennes død ville bli til det gode. rett (263)Jeg appellerer til F og de øvrige barna om å forberede seg til å møte Jesus. Da vil de møte sin mor igjen for aldri mer å skilles. Å, barn, gi akt på hennes trofaste advarsel som hun gav dere mens hun var hos dere. La ikke alle de bønner som hun bad til Gud for dere, bli som vann som er spilt på jorden. Gjør dere rede til å møte Jesus, og alt vil bli godt. Gi deres hjerter til Gud, og hvil ikke en dag før dere vet at dere elsker Jesus. rett (263)Kjære bror! Vi har bedt Gud om å omgi deg og styrke deg til å bære tapet. Gud vil være med deg og holde deg oppe. Bare ha tro. ... rett (263)Sørg ikke slik som dem som ikke har noe håp. Graven kan bare holde på henne en liten tid. Håp på Gud og fatt mot, kjære bror, og du skal møte henne om en liten stund. Vi vil ikke holde opp med å be om at Guds velsignelse må hvile over din familie og deg selv. Gud vil være din sol og ditt skjold. Han vil være hos deg i din dype sorg og prøvelse. Hold tappert ut i prøvelsen, og du vil få en herlig krone sammen med din livsledsager når Jesus åpenbarer seg. Hold fast på sannheten, og sammen med henne skal du bli kronet med herlighet, ære, udødelighet og evig liv. - Brev 10, 1850. rett (263)INGEN SYND Å GRÅTE (264)Våre kjære dør. Deres regnskap med Gud er avsluttet. Selv om vi betrakter det som alvorlig å møte døden, bør vi betrakte det som langt mer alvorlig å leve. Hver dag livet igjennom er full av ansvar som vi må bære. Våre personlige interesser, våre ord og våre handlinger gjør inntrykk på dem som vi er knyttet til. Vi må finne vår trøst i Jesus Kristus. Dyrebare frelser! Han ble alltid rørt av menneskelig smerte. ... Klyng deg til kilden for din styrke. - Brev 103, 1898. rett (264)HAN SOVER I JESUS (264)Faderen elsker alle som er troende i gjerning og sannhet, som lemmer på det legemet hvor Kristus er hodet. Du må nå hvile i Kristi skygge, så skal du få kjenne hans fred. Tenk på Jesus. Se hen til ham i tro idet du stoler på hans løfter. Bevar ditt sinn tillitsfullt. Du kan lite på ham. Støtt deg til ham og stol på ham. La ikke sorgen være grenseløs, men fatt mot, for det hviler en tung byrde på deg. Sett din lit til ham som aldri vil svikte deg. rett (264)Jeg har mistet min mann. Jeg vet av erfaring hva sorg er. Men ved å se hen til Jesus vil du bli oppmuntret. Må Guds velsignelse være over deg hver dag. Min kjære søster, må Herren velsigne deg og holde deg oppe. rett (264)Det er for mørkt til å se nå, så jeg vil si god natt. Vær så glad som du kan, for barnas skyld. - Brev 167, 1905. rett (265)Kjære barn! Jeg må skrive noen få linjer til dere. Vi ønsker at vi kunne komme hjem til dere og gråte med dere og knele sammen med dere i bønn. Vil ikke hver enkelt av dere søke Herren og tjene ham? Dere kan bli til stor velsignelse for deres mor ved ikke å gjøre noe som bedrøver hennes hjerte. Herren Jesus vil ta imot dere hvis dere vil gi deres hjerte til ham. Gjør alt som er mulig for å lette hver byrde i omsorgen for deres mor. rett (265)Herren har lovet å være en far for de farløse. Hvis dere vil gi deres hjerte til ham, vil han gi dere kraft til å bli Guds sønner og døtre. Hvis de eldste barna vil gjøre det lettere for sin mor ved å bære så mange byrder som mulig, ved å behandle de yngre barna vennlig og lære dem å gjøre del som er rett så ikke mor skal engste seg, vil Herren rikelig velsigne dere. rett (265)Gi deres hjerte til den frelser som elsker dere, og gjør bare det som han vil syntes om. Gjør ikke noe som vil bringe deres mor sorg. Husk at Herren elsker dere, og at hver enkelt av dere kan bli et medlem av Guds familie. Hvis dere er trofaste her, skal dere få møte deres far når Jesus kommer i himmelens skyer, og familien skal forenes igjen. Med kjærlig hilsen. - Brev 165, 1905. rett (265)HERREN ER DIN TRØST (265)Jeg vil si til deg, min søster: Herren vil ikke at du skal gi deg over til sorg og bedrøvelse. Din mann er blitt spart for deg mange år lenger enn jeg antok at han ville bli. Gud har i nåde spart ham, og etter mye lidelse har han i barmhjertighet latt ham få hvile i Jesus. ... Din mann og min mann er lagt til hvile. De har ingen smerter mer, ikke mer lidelse. De hviler. rett (266)Det bedrøver meg, min søster, at du sørger og lider. Men Jesus, den dyrebare frelser, lever. Han lever for deg. Han ønsker at du skal bli trøstet i hans kjærlighet. Vær ikke bekymret, stol på Herren. Husk at ikke en spurv faller til jorden uten at din himmelske far ser det. rett (266)Min søster, finn trøst hos Herren. "Når Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne tanken") (1 Pet 4, 1). Jeg ber deg innstendig at du i din lidelse stoler på Gud. Herren vil være din hjelp, styrke og trøst. Se da hen til ham og ha tillit til ham. Vi må få vår trøst fra Kristus. Lær i hans skole hvordan han er saktmodig og ydmyk av hjertet. La hvert ord du sier, vise at du anerkjenner Guds godhet, barmhjertighet og kjærlighet. Beslutt deg til å være til trøst og velsignelse for alle i hjemmet. Skap en behagelig, ren og himmelsk atmosfære. … rett (266)Lukk opp sjelens vinduer mot himmelen, og la lyset fra rettferdighetens sol få komme inn. Klag ikke. Ikke sørg og gråt. Se ikke på det mørke. La Guds fred råde i din sjel. Så vil du få styrke til å bære alle dine lidelser, og du vil fryde deg over at du får nåde til å holde ut. Pris Herren, tal om hans godhet, fortell om hans makt. La den atmosfære som omgir din sjel, være mild og god. rett (266)Vanær ikke Gud med ord som viser at du gremmer deg, men pris ham med hjerte, sjel og stemme. Se på den lyse siden av alt. Bring ikke skyer og skygger inn i ditt hjem. Pris ham som er ditt ansikts lys og din Gud. Gjør det, og se hvor jevnt og rolig alt vil gå. Kjærlig hilsen til deg og din datter. Brev 56, 1900. rett (266)Ellen Whites egne smertelige tap (267)Det er somme tider vanskelig for meg å bevare et glad ansiktsuttrykk når mitt hjerte er opprevet av smerte. Men eg vil ikke tillate at min sorg skal kaste mørke over alle omkring meg. Lidelsen og smerten over en som er gått bort, er ofte gjort mer sorgfull og pinefull enn den skulle være, fordi det er vanlig at en gir seg over til sorgen uten å legge bånd på seg. Ved Jesu hjelp besluttet jeg meg til å sky dette onde, men min beslutning er blitt hardt prøvd. Det var et tungt slag for meg da min mann døde, og det føltes særskilt hardt fordi det skjedde så plutselig. Da jeg så at hans ansikt var dødsrnerket, følte jeg meg fullstendig hjelpeløs. Jeg lengtet etter å skrike min smerte ut. Men jeg visste at det kunne ikke redde min kjære manns liv. Jeg følte at det ville være ukristelig å overgi meg til sorgen. Jeg søkte hjelp og trøst ovenfra, og jeg fikk oppleve sannheten av Guds løfter. Herrens hånd holdt meg oppe. Det er synd å hengi seg til hemningsløs sorg og klage. Ved Kristi nåde kan vi være fattet, ja, endog muntre under tunge prøvelser. rett (267)La oss lære en lekse om mot og sjelsstyrke fra den siste samtalen Jesus hadde med disiplene. De skulle snart skilles. Vår frelser gikk nå inn på den blodstenkte sti som ville føre ham til Golgata. Aldri har hendelser vært mer prøvende enn dem han snart skulle gjennomgå. Disiplene hadde hørt Kristi ord som forutsa hans lidelse og død. De var tynget av sorg, og de var atspredte i sitt sinn på grunn av tvil og frykt. Likevel hørtes ingen høye skrik. Han gav seg ikke over til sorg. Disse siste, alvorsfulle og skjebnesvangre timer tilbrakte vår frelser med å tale trøstens og forsikringens ord til sine disipler, og så forente de seg alle i en lovsang. … rett (268)En tid til bønn og lovprisning (268)Herrens barmhjertighet og godhet er stor mot oss. Han vil aldri forlate eller svikte dem som stoler på ham. Hvis vi ville tenke mindre på våre prøvelser og snakke mindre om dem, og mer om Guds nåde og godhet, ville vi erfare at vi ble løftet opp over mye av vårt tungsinn og våre forviklinger. Mine brødre og søstre, dere som føler .at dere er kommet inn på en mørk sti, og lik fangene i Babylon må henge deres harper på piletrærne, kan gjøre prøvelsene til glade sanger. Du kan si: Hvordan kan jeg synge når fremtidsutsiktene for meg er så mørke og når min sjel er tynget ned av sorg og smertelig tap? Har jordiske sorger berøvet oss den allmektige venn vi har i Jesus? Burde ikke Guds vidunderlige kjærlighet idet han gav sin kjære Sønn, være et emne for stadig fryd? Når vi bringer våre begjæringer frem for nådens trone, så la oss ikke glemme også å komme frem med takksigelsens hymne. "Den som bringer takkoffer, ærer meg" (Sal 50,23). Så lenge vår frelser lever, har vi grunn til uopphørlig takknemlighet og pris. - "The Review and Herald", 1. nov. 1881. rett (268)DEN HERLIGE OPPSTANDELSENS MORGEN (269)La apostelen Paulus' ord trøste dere: "Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalinga lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!" (1 Tess 4,13-18). rett (269)Vi er ikke som hedningene som har dager og netter i sorg, mens det ikke høres noe annet enn trist messing for den døde for å vekke menneskelig medfølelse. Vi bør ikke kle oss i sørgedrakt og vise et sørgmodig ansikt som om vi for alltid var skilt fra våre venner og slektninger. Johannes utbryter: "Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem" (Åp 14,12.13). rett (269)Hvor passende er ikke Johannes' ord når det gjelder disse kjære som sover i Jesus. Herren elsket dem. De ord som de talte mens de levde, og deres kjærlighetsgjerninger, vil bli husket og gjentatt av andre. Deres oppriktige helhjertethet i Guds verk er et eksempel for andre til å følge etter, for Den Hellige Ånd har virket i dem til å ville og gjøre etter hans gode vilje. rett (270) "Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bør i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere" (Rom 8,11). Hvor dyrebare er ikke disse ord for alle som sørger! Kristus er vår veileder og trøster, som trøster oss i alle våre trengsler. Når han gir oss en bitter drikk, holder han også et velsignelsens beger til våre lepper. Han fyller hjertet med vilje til å innordne oss under Gud, med glede og fred i troen, og setter oss i stand til å si: Skje ikke min vilje, men din, Gud. "Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" (Job 1,21.) Med en slik undergivenhet overfor Gud, gjenoppvekkes håpet, og troens hånd griper fatt i den ubegrensede makts hånd. Han som reiste Jesus opp fra de døde, skal også gi deres dødelige legeme liv ved Den Hellige Ånd som bor i dere (Rom 8,11). rett (270)De samme legemer som er sådd i forgjengelighet, vil bli vakt opp til uforgjengelighet. Det som er sådd i vanære, vil bli reist opp i herlighet, et naturlig legeme såes, og det vil stå opp et åndelig legeme. De dødelige legemer får liv ved hans Ånd som bor i dere. . rett (270)Kristus gjør krav på at alle som har trodd på hans navn, er hans. Kristi Ånds livgivende kraft bor i det dødelige legemet og knytter hver troende person til Jesus Kristus. De som tror på ham, er hellige for hans hjerte, for deres liv er skjult med Kristus i Gud. Livgiveren vil gi denne befaling: "Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet! For din dugg er en lysende dugg, og jorden gir døde tilbake til livet" (Jes 26,19). rett (270)I den første oppstandelse vil livgiveren kalle frem sine egne som han har løskjøpt. Inntil den triumfens stund når den siste basun skal lyde, og den utallige hær skal komme frem til evig seier, vil hver sovende hellig være bevart i sikkerhet og vil bli voktet som en dyrebar juvel, som Gud kjenner navnet på. Ved Frelserens kraft som var i dem mens de levde, og fordi de hadde fått del i guddommelig natur, blir de reist opp fra de døde. rett (271)Kristus gjorde krav på å være Faderens enbårne Sønn. Men mennesker som innhyllet seg i vantro og barrikaderte seg med fordom: fornektet ham som er hellig og rettferdig. Han ble anklaget for gudsbespottelse og dømt til en grusom død, men han sprengte gravens lenker og stod seirende opp fra Josefs splintrende grav. Han erklærte: "Jeg er oppstandelsen og livet" (Joh 11,25). Han var iført all makt i himmel og på jord. De rettferdige vil også komme frem fra graven frigjort i Jesus. De vil bli aktet verdige til å få del i den evige verden og i oppstandelsen fra de døde. "Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike" (Matt 13,43). rett (271)Hvor herlig oppstandelsens morgen vil bli! Hvilket vidunderlig syn vi vil se når Kristus kommer og blir beundret av dem som tror! Alle som har tatt del med Kristus i hans ydmykelse og lidelser, vil få del med ham i hans herlighet. Ved Kristi oppstandelse fra de døde vil enhver troende hellig som sovner inn i Jesus, komme frem i triumf fra sitt fengsel. De oppstandne hellige vil erklære: "Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" (1 Kor 15,55.)… rett (271)Jesus Kristus har seiret over døden og har brutt gravens lenker, og alle som sover i graven, vil få del i seieren. De vil komme frem fra sine graver slik som seierherren gjorde. ... rett (271)Gud har ikke forlatt deg (272)Søk råd hos Gud i alle deres kamper og prøvelser og i den vånde som livet fører med seg. Lydighetens vei overfor Gud er som et skinnende lys som blir klarere og klarere inntil høylys dag. Følg pliktens vei skritt for skritt. Bratte steder må en klatre over, men gå fremover på ydmykhetens, troens og selvfornektelsens vei, mens dere lar tvilens skyer bli igjen bak dere. Sørg ikke som om dere var uten håp, for de som lever, trenger deres omsorg og kjærlighet. Dere er innrullert i Herrens hær. Vær Jesu Kristi tapre soldater. La ord av botferdighet og takknemlig pris stige opp for Gud som velbehagelig røkelse i hans himmelske helligdom. rett (272)Dere kan være skuffet, og deres vilje og vei kan fornektes, men vær viss på at Herren elsker dere. Dere kan bli utsatt for ildovnens flammer, ikke for at dere skal omkomme, men for at slagget skal brennes opp, så dere kan komme frem som gull som er renset sju ganger. Husk at Gud vil fylle natten med sang. Mørket kan syntes å omslutte dere, men se ikke på skyene. Bak den mørkeste skyer det et lys som alltid skinner. Herren har lys for enhver. Lukk opp hjertets dør for håpet, freden og gleden. Jesus sier: "Dette har jeg sagt dere, for at dere skal eie min glede, og deres glede kan være fullkommen" (Joh 15,11). rett (272)Gud har en særlig gjerning for hver enkelt å gjøre, og hver av oss kan på en god måte utføre det arbeid Gud har tildelt oss. Det eneste vi har å frykte, er at vi ikke hele tiden har øynene våre festet på Jesus, at vi ikke har Guds ære alene for øye, slik at hvis vi blir kalt til å legge vår rustning av og sovne inn i døden, ikke er rede til å gjøre regnskap for det han har betrodd oss. Glem ikke et øyeblikk at dere er Kristi eiendom, kjøpt for en uendelig pris, og at dere skal herliggjøre ham i deres ånd og legeme, som hører ham til. rett (272)Vær ved godt mot (272)Gud har skaffet til veie lindring for ethvert sår. Det er balsam i Gilead, det er en lege der. Vil dere ikke granske Skriften mer enn noen gang tidligere? Søk Herren om visdom i enhver nødssituasjon. Be inderlig til Jesus om å vise dere en vei ut av vanskelighetene. Da vil deres øyne åpnes så dere får øye på legemidlet og kan i deres eget tilfelle gjøre bruk av de legende løftene som finnes i hans ord. På denne måten vil fienden ikke få noen anledning til å føre dere inn i sorg og vantro. I stedet vil dere ha tro, håp og mot i Herren. Den Hellige Ånd vil gi dere klar forståelse slik at dere kan se og anvende enhver velsignelse som vil virke som en motgift mot smerte, som en legende gren for hver bitterhetens drikk som løftes til deres lepper. Den bitre drikken blir blandet med Jesu kjærlighet. I stedet for å klage over det bitre, vil dere erfare at Jesu kjærlighet og nåde er blitt så blandet med sorgen at den er blitt vendt til stillferdig og helliggjort glede. rett (273)Da Henry White, vår eldste sønn, lå for døden, sa han: "Et smertens leie er et dyrebart sted når vi har Jesus hos oss." Når vi er nødt til å drikke av det bitre vann, bør vi vende oss bort fra det bitre til det som er dyrebart og lyst. Under prøvelsen kan nåden gi sjelen visshet. Når vi står ved sykesengen og kan se hvordan den kristne kan bære lidelser og gå gjennom dødens dal, får vi styrke og mot til å arbeide. Vi svikter ikke, heller ikke blir vi motløse når det gjelder å føre mennesker til Jesus. - Brev 65a 1894. rett (273)De beste trøstere |