På fast grunn 2 kapitel 4. Fra side 30.     Fra side 31 i den engelske utgave.tilbake

Læren om "hellig kjød"

En fanatisk lære som av dens egne talsmenn ble kalt læren om hellig kjød", ble lansert i år 1900 i Indiana og rev med seg distriktets formann og forskjellige misjonsarbeidere. Det var en teori som gikk ut på at da Kristus gikk igjennom sjelekampen i Getsemane, oppnådde han en hellig natur (hellig kjød) slik som Adam hadde før sitt fall. Ifølge denne teorien måtte de som fulgte Frelseren, oppnå den samme tilstand av fysisk syndfrihet som en vesentlig forberedelse for forvandlingen. Øyenvitner beretter at disse fanatikerne arbeidet opp en skyhøy stemning på møtene sine ved å benytte musikkinstrumenter som orgler, fløyter, fioliner, tamburiner, horn og til og med en stor basstromme. De la vekt på fysiske demonstrasjoner og ropte, bad og sang inntil en eller annen i forsamlingen falt bevisstløs om på gulvet. En eller to menn som nettopp for slike tilfellers skyld gikk opp og ned midtgangen, trakk da denne personen opp på plattformen. Et dusin mennesker samlet seg rundt det utstrakte legemet. Noen sang, noen råpte og noen bad, alt på samme tid. Når så denne personen våknet, ble han regnet sammen med dem som hadde gått igjennom Getsemane-erfaringen. Han hadde fått "hellig kjød" og hadde en forvandlings-tro. Etter dette kunne han ikke synde, ble det påstått, og han kunne aldri dø. To av våre ledende predikanter, S.N. Haskell og A.J. Breed, ble sendt til leirmøtet som ble holdt i Muncie, Indiana, 13.-23. september 1900, for å møte denne fanatismen.

Denne utviklingen ble gjort kjent for Ellen White i januar 1900 mens hun var i Australia, og hun bar frem vitnesbyrd til advarsel og irettesettelse imot dette, slik som det går frem av de følgende budskaper.

En gjentagelse av tidligere fanatisme
(En uttalelse av Ellen White til predikantene ved Generalkonferensen 17. april 1901).

Jeg er blitt instruert i forbindelse med de nylige erfaringer som brødre i Indiana har hatt, og det de har undervist menighetene om. Gjennom denne erfaring og undervisning har fienden virket for å føre mennesker vill.

Den undervisning som er gitt i forbindelse med det som er omtalt som "hellig kjød", er feilaktig. Alle kan nå oppnå hellige hjerter, men det er ikke riktig i dette livet å gjøre krav på å ha en hellig natur. Apostelen Paulus sier: "For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt" (Rom 7,18). Til dem som har strevd så hardt for ved tro å oppnå "hellig kjød", vil jeg si: Du kan ikke oppnå det. Ikke en eneste av dere har en hellig natur. fkke noe menneske på jorden har en hellig natur. Det er en umulighet.

Hvis de som så frimodig snakker om fullkommenhet i kjødet, kunne se tingene i det sanne lys, ville de med forferdelse vike tilbake for sine formastelige idéer. Ved å vise dem villfarelsen i deres antagelser om en hellig natur, søker Herren å hindre mennesker fra å konstruere noe på grunnlag av hans utsagn som fører til forurensning av kropp, sjel og ånd. Hvis denne del av læren ble ført bare litt videre, ville det resultere i krav om at dens taJsmenn ikke kunne synde, at siden de har en hellig natur, vil alle deres handlinger være hellige. Hvilken dør for fristelser ville ikke da bli åpnet!

Skriften lærer oss at vi skal søke helliggjørelse av kropp, sjel og ånd. I denne gjerning skal vi samarbeide med Gud. Det kan gjøres mye for å gjenopprette det moralske bilde av Gud i mennesket, og å forbedre de fysiske, mentale og moralske evner. Det kan gjøres store forandringer i organismen ved å være lydig mot Guds lover og ikke føre inn i kroppen noe som gjør den uren. Vi kan ikke gjøre krav på å ha en fullkommen natur. Likevel kan vi ha en kristen fullkommenhet i sjelen. Ved det offer som er gitt for vår skyld, kan synd bli fullkomment tilgitt. Vi er ikke avhengige av hva mennesker kan gjøre, men av hva Gud kan gjøre for mennesker gjennom Kristus. Når vi overgir oss helt til Gud og tror fullt og helt, renser Kristi blod oss for all synd. Samvittigheten kan bli frigjort fra fordømmelse. Ved tro på hans blod kan alle bli fullkomne i Kristus Jesus. Gud være takk for at dette ikke er umulig. Vi kan gjøre krav på helliggjørelse. Vi kan nyte Guds velbehag. Vi skal ikke bekymre oss over hva Kristus og Gud tenker om oss, men hva Gud tenker om Kristus, vår stedfortreder. Dere er godtatt i Guds kjære Sønn. Herren viser den som angrer og tror, at Kristus tar imot den som overgir seg til ham, for at han skal bli dannet og formet i hans lignelse.

Mens Jesus levde her på jorden, kunne han ha gjort slike avsløringer at alle menneskelige oppdagelser ville blitt henvist til glemsel og bli skjøvet i bakgrunnen. Han kunne ha åpnet dør etter dør til hemmeligheter, og det sikre resultat ville blitt mange åpenbarelser av evige realiteter. Han kunne ha uttalt ord som ville ha vært som en nøkkel til å åpne for hemmeligheter som ville ha fengslet sinnet i generasjoner helt til tidens ende. Men Kristus åpner ikke de mangfoldige dører som menneskelig nysgjerrighet har strevd etter å få adgang til. Han tilbereder ikke et festmåltid som ville vise seg å være ødeleggende for folks høyeste interesser. Det var ikke kunnskapens tre han kom for å plante, men livets tre. …

Det er pålagt meg å si til dem i Indiana som fremholder fremmede læresetninger: Dere gir Guds dyrebare og betydningsfulle verk en feilaktig utforming. Hold dere innenfor Bibelens grenser. Ta Kristi undervisning og gjenta den om og om igjen. Husk at "visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred" (Jak 3,17.18).

Når mennesker får en hellig natur, vil de ikke fortsette å være på jorden, men bli tatt til himmelen. Selv om vi får tilgivelse for synd i dette liv, blir ikke resultatene av den helt fjernet. Det er ved sitt komme at Kristus "skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten" (Fil 3,21). ...

Mens arbeidet har gått frem, har det igjen og igjen oppstått fanatiske bevegelser. Når saken så har vært fremstilt for meg, er jeg blitt pålagt å bære frem budskaper i likhet med det jeg bærer frem til mine brødre i Indiana. Herren har undervist meg om at denne bevegelsen i Indiana er av den samme karakter som tidligere års bevegelser. I deres møter har det vært legemlig aktivitet i likhet med det jeg var vitne til i forbindelse med den slags bevegelser i tidligere tid.

Under skuffelsen som fant sted etter at tiden i 1844 var gått forbi, oppstod det fanatisme av forskjellig slag. Noen mente at de rettferdiges oppstandelse alt hadde funnet sted. Jeg ble sendt med et budskap til dem som trodde dette, slik som jeg nå har et budskap til dere. De erklærte at de var blitt fullkomne, at legeme, sjel og ånd var hellige. De frembrakte lignende foreteelser som dere har gjort, og de forvirret både sitt eget og andres sinn med de underfulle antagelser de hadde. Disse menneskene var likevel våre kjære trossøsken, og vi lengtet etter å kunne hjelpe dem. Jeg gikk til de møter de hadde. Det var stor opphisselse med larm og forvirring. En kunne ikke skjelne det ene fra det andre. Noen syntes å ha et syn og falt til gulvet. Andre hoppet, danset og skrek. De erklærte at fordi deres naturlige menneske var renset, var de rede til å bli forvandlet. Dette gjentok de om og om igjen. Jeg bar frem mitt vitnesbyd i Herrens navn med hans irettesettelse av disse manifestasjoner.

Noen av dem som var med i disse bevegelser, fikk sin sunne fornuft igjen og ble klar over sin villfarelse. Noen hadde vært utmerkede, ærlige mennesker, men de tenkte at en helliggjort natur ikke kunne synde, og slik var de blitt fanget i Satans snare. De hadde ført sine idéer så langt at det ble til skade for Guds sak. De angret bittert, og noen ble senere blant våre mest pålitelige menn og kvinner. Men det var andre som alltid senere gikk omkring og var bedrøvet. Vi kunne ikke noen gang få dem til å føle at de var verdige til å arbeide for den frelser hvis dyrebare sak de hadde vanæret så sterkt.

Som resultat av slike fanatiske bevegelser som jeg har beskrevet, har noen personer som ikke på noen måte har vært ansvarlige for dem, mistet sin forstand. De kunne ikke få slike scener med opphisselse og uro til å harmonere med deres egen dyrebare erfaring som de tidligere hadde hatt. De ble presset ut over alle grenser til å ta imot dette feilaktige budskap. Det ble lagt frem for dem slik at hvis de ikke gjorde det, ville de gå fortapt. Som et resultat av dette kom deres sinn ut av balanse, og noen ble sinnssyke. Slike hendelser bringer sannhetens sak i vanry og hindrer forkynnelsen av det siste nådens budskap til verden.

Høyrøstet tale er ikke noe bevis på helliggjørelse
Den måten som møtene i lndiana har vært holdt på, med støy og forvirring, anbefaler dem ikke til tenkende, intelligente mennesker. Det er ikke noe i disse demonstrasjoner som vil overbevise verden om at vi har sannheten. Bare støy og høyrøstethet er ikke noe bevis på helliggjøre!se, eller på at Den Hellige Ånd har falt. Deres ville demonstrasjoner skaper bare forakt hos ikke-troende. Jo færre slike foreteelser det er, desto bedre vil det være for dem som tar del i dette, og for folk i alminnelighet.

Når fanatismen først begynner, og ikke blir stanset, er den like vanskelig å slukke som ilden i en overtent bygning. De som har vært med på, og har støttet denne fanatismen, burde langt heller ha vært opptatt med vanlig arbeid, for ved deres inkonsekvente handlemåte vanærer de Gud og setter hans folk i fare. I en tid som denne da Herrens verk burde fremstå opphøyd, rent og uforfalsket av overtro og fabler, vil mange slike bevegelser oppstå. Vi trenger å være på vakt og opprettholde en nær forbindelse med Kristus, slik at vi ikke blir bedratt av Satans påfunn.

Herren ønsker at orden og disiplin skal rå i hans tjeneste, ikke opphisselse og forvirring. Vi kan ikke nå beskrive i detaljer de forhold som vil bli satt i verk i verden i tiden som kommer, men vi vet at dette er en tid da vi må våke og be, for Herrens store dag er nær. Satan samler sine styrker. Det er behov for ettertanke og stillhet, og vi trenger å granske de sannheter som er åpenbart. Opphisselse er ikke gunstig for vekst i nåden, sann renhet og helliggjørelse i Ånden.

Gud vil at vi skal formidle hellig sannhet. Bare det kan overbevise dem som sier imot. Rolig, fornuftig arbeid må til for å overbevise mennesker om deres stilling og vise,dem den oppbygging av karakteren som må utføres, hvis det skal bli en vakker bygning for Herren. Mennesker som er våknet opp, må opplæres riktig hvis de på rett måte skal forstå og verdsette sannheten i Ordet.

Gud kaller sitt folk til å leve nøkternt og på en hellig og konsekvent måte. De bør passe på at de ikke misrepresenterer og vanærer sannhetens hellige prinsipper, ved merkelige foreteelser, forvirring og uro. På den måten vil de vantro kunne ledes til å mene at syvendedags-adventistene er en gruppe fanatikere. Fordom som oppstår på den måten, vil hindre mennesker fra å ta imot budskapet for denne tid. Når de troende bærer frem sannheten som den er i Jesus, vil det være med en hellig, fornuftig ro, ikke i en storm av forvirring. - Generalkonferensens rapport, 23. april 1901.

Møter med bråk og uro
Det er umulig å overvurdere den gjerning som Herren vil utføre gjennom sine egne redskaper, når det gjelder å virkeliggjøre det som er i hans sinn og planer. De ting du har omtalt, og som skjer i lndiana, har Herren vist meg vil finne sted like før prøvetidens slutt. Alle slags besynderlige ting vil forekomme. Det vil bli roping med trommer, musikk og dans. Fornuftige menneskers sanser vil bli så forvirret at en ikke kan stole på at de tar de riktige avgjørelser. Og dette blir kalt en rørelse av Den Hellige Ånd.

Den Hellige Ånd åpenbarer seg aldri i slike metoder, i et slikt sinnsforvirret bråk. Det er noe Satan har funnet på for å dekke over sine smarte metoder for at den rene, oppriktige, oppløftende, foredlende og helliggjørende sannhet for denne tid skal bli uten virkning. Det ville være bedre ikke å blande gudstilbedelse med musikk enn å bruke musikkinstrumenter på en slik måte som det i januar ble fremstilt for meg at de ville bli benyttet ved våre leirrnøter. Sannheten for denne tid behøver ikke noe av den slags i arbeidet med å omvende mennesker. En slik støy bringer sansene ut av balanse og forvrenger det som kunne ha blitt en velsignelse, om det var utført på en riktig måte. Kraften av sataniske midler blandes med lyd og bråk som ved et karneval, og dette kalles Den Hellige Ånds virksomhet.

Når leirmøtet er slutt, er det gode som burde og kunne ha blitt utført ved å fremholde hellige sannheter, ikke blitt gjort. De som tar del i den såkalte vekkelse, tar imot inntrykk som fører dem i drift. De er ikke i stand til å redegjøre for det som de tidligere visste om bibelske prinsipper.

Denne slags møter bør ikke gis noen oppmuntring. Den samme slags innflytelse kom inn etter at tiden var utløpt i 1844. Samme slags foreteelser fant sted. Mennesker ble opphisset og ble påvirket av en kraft som man mente var Guds kraft. ...

Historien gjentar seg
Jeg vil ikke nevne alt fra denne smertefulle beretning, det er for mye. Men i januar viste Herren meg at feilaktige teorier og metoder ville bli ført inn i våre leirrnøter, og at den tidligere historie ville gjenta seg. Jeg ble svært nedtrykt. Jeg fikk beskjed om å si at disse foreteelser, demoner i menneskeskikkelse, er til stede. De virker med all den kløkt som Satan kan mobilisere for å få sannheten til å virke frastøtende på tenkende mennesker. Fienden prøver å legge tingene til rette slik at leirrnøtene, som har vært midler til å bringe sannheten av den tredje engels budskap frem for store folkeskarer, skulle tape sin kraft og sin innflytelse.

Den tredje engels budskap skal forkynnes rett frem. Det må holdes fritt for enhver tråd av de billige, ynkelige påfunn av menneskelige teorier som er laget av løgnens far, og som er kamuflert slik som den strålende slangen som Satan brukte som medium for å friste våre første foreldre. På den måten prøver Satan å sette sitt merke på det verk som Gud vil skal stå frem i renhet.

Den Hellige Ånd har ikke noe å gjøre med en slik forvirring av uro og en mengde lyder som jeg ble vist i januar. Satan arbeider midt i den støy og forvirring som den slags musikk fører med seg, og som ville være til Guds ære og pris hvis den ble fremført på en passende måte. Han lar dens virkning bli som en slanges giftige bitt.

Det man har sett i tiden som er gått, vil også vise seg i fremtiden. Satan vil gjøre musikk til en snare ved den måten den blir fremført på. Gud kaller sitt folk, som har lyset i Ordet og i Vitnesbyrdene, til å lese, tenke over det og gi akt på det. Klar og bestemt veiledning er blitt gitt for at alle skal kunne forstå. Men den pirrende trangen til å komme med noe nytt, resulterer i merkelige læresetninger. I stor grad ødelegger dette innflytelsen til dem som kunne ha vært en kraft til det gode, hvis.de hadde holdt fast på den tillit de i begynnelsen hadde til den sannhet som Herren har gitt dem.

"Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det. For også det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff. Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham" (Hebr 2,1-3). "Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter "i dag", for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. Vi har jo fått del i Kristus. Vi må bare helt til slutt holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid" (Hebr 3,12-14).

Bror og søster Haskell, vi må ta på oss hele rustningen, og når det er gjort, stå fast. Vi er kalt til å være et forsvarsverk for evangeliet, og vi skal utgjøre en del av Herrens herlige hær som går ut i kampen for ham. Herrens trofaste utsendinger må fremholde sannheten på en klar og avgjort måte. Mye av det som i dag kalles prøvende sannheter, er bare tøv som fører til motstand mot Den Hellige Ånd. '"

En feilaktig fremstilling av Den Hellige Ånd
Det er blitt sagt mye angående det å bli meddelt Den Hellige Ånd. Av noen er dette blitt tolket slik at det er til skade for menigheten. Evig liv vil si å ta imot de levende elementer som finnes i Skriften, og i å gjøre Guds vilje. Dette er å ete Guds Sønns kjød og drikke hans blod. For dem som gjør dette, bringes liv og udødelighet frem i lyset gjennom evangeliet, for Guds ord er trofasthet og sannhet, ånd og liv. Alle som tror på Jesus Kristus som deres personlige frelser, har den forrett at de kan mette seg med Guds ord. Den Hellige Ånds innflytelse gir dette Ordet, Bibelen, en udødelig sannhet, som gir den bedende søker åndelig fasthet og styrke.

"Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og nettopp de vitner om meg!" (Joh 5,39.) De som graver under overflaten, oppdager sannhetens skjulte skatter. Den Hellige Ånd er til stede hos dem som søker med alvor. Den kaster lys over Ordet og inntrykker sannheten i sinnet med en ny friskhet og betydning. Den som søker, blir fylt med en følelse av fred og glede som han aldri før har hatt. Han har aldri før vært klar over hvor dyrebar sannheten er. Et nytt himmelsk lys skinner på Ordet og bestråler det som om hver bokstav har et anstrøk av gull. Gud har selv talt til sinn og hjerte og gitt Ordet ånd og liv.

Alle som oppriktig gransker Ordet, løfter sitt hjerte til Gud og ber inntrengende om Åndens hjelp. De vil snart oppdage det som løfter dem over alle de urealistiske uttalelser fra slike som gjerne vil være lærere, og som fremholder svake, vaklende teorier som ikke har støtte i den levende Guds ord. Disse teorier er påfunn av mennesker som ikke har lært den første store lekse, at Guds Ånd og liv er i hans ord. Hvis de i hjertet hadde mottatt den evige sannhet i Guds ord, ville de innse at alle anstrengelser for å få fatt i noe nytt bare for å skape sensasjon, var svake og uttrykksløse. De trenger å lære de grunnleggende prinsipper i Guds ord. Da ville de kunne bringe livets ord til folket, som snart ville skille klinten fra hveten. Dette løftet gav Jesus sine disipler. - Brev 132, 1900.

neste kapitel