På fast grunn 2 kapitel 44. Fra side 311.     Fra side 312 i den engelske utgave.tilbake

Holdning under bønn*

Fra "Notebook Leaflets", Methods. nr. 7.
Jeg har fått brev med spørsmål vedrørende den passende stilling en person bør innta når han ber til universets hersker. H vor har våre brødre fått den ide fra at de bør stå på sine føtter når de ber til Gud? En som hadde fått omkring fem års utdannelse i Battle Creek, ble bedt om å lede i bønn før jeg skulle tale til forsamlingen. Da jeg så ham stå rett opp på sine føtter mens han var i ferd med å åpne munnen i bønn til Gud, ble min sjel opprørt i meg til å gi ham en åpen irettesettelse. Idet jeg nevnte hans navn, sa jeg: "Bøy dine knær." Det er alltid den rette stilling.

"Han gikk fra dem så langt som et steinkast, og falt på kne og bad" (Luk 22,41).

"Peter sendte alle ut, knelte ned og bad. Så snudde han seg mot den døde og sa: Tabita, reis deg! Hun åpnet øynene, så på Peter og reiste seg opp" (Apg 9,40).

"Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd. Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd" (Apg 7,59.60).

"Da han sluttet å tale, knelte han ned sammen med dem alle og bad" (Apg 20,36).

"Da vi hadde tilbrakt disse dagene der, brøt vi opp og drog videre. Alle fulgte oss ut av byen, også kvinner og barn. På stranden knelte vi og bad (Apg 21,5).

"Da reiste jeg meg fra min botsstilling. Med flerret kjortel og kappe kastet jeg meg på kne, strakte mine hender mot Herren min Gud, og bad: Min Gud! Jeg kjenner meg for skamfull og ydmyket til å vende mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen" (Esra 9,5.6).

"Kom, vi vil bøye oss og tilbe, bøye kne for Herren, vår skaper!" (Sal 95,6.)

"Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen" (Ef 3,4). Hele dette kapittel vil, hvis hjertet er mottagelig, være så dyrebar en lekse for oss som vi kan få.

Den passende stilling å innta under bønn til Gud, er å bøye seg ned. Denne handling som tegn på tilbedelse ble krevd av de tre hebraiske fangene i Babylon. ... Men en slik handling var en hyllest som bare tilkom Gud, verdens og universets hersker. De tre hebreerne nektet å gi en slik ære til noen avgud selv om den var laget av ekte gull. Ved å tilbe slik var hele hensikten og meningen å vise at de bøyde seg for kongen av Babylon. Da de nektet å gjøre det som kongen hadde påbudt, måtte de ta straffen, og de ble kastet inn i ovnen med flammende ild. Men Jesus kom personlig og vandret med dem gjennom ilden, og de ble ikke skadet på noen måte.

Både ved offentlig og privat tilbedelse er det vår plikt å bøye oss ned på våre knær for Gud når vi ber til ham. Denne handlingen viser vår avhengighet av Gud.

Ved innvielsen av templet stod Salomo med ansiktet mot alteret. I forgården til templet var det en forhøyning eller plattform av bronse. Etter at han hadde gått opp på den, stod han med hendene løftet mot himmelen og velsignet den umåtelig store forsamling av Israel, og hele Israels forsamling stod. . . .

"Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den stod han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, strakte hendene mot himmelen og sa" (2 Krøn 6,13).

Den lange bønnen som han da bad, var passende for anledningen. Den var inspirert av Gud, og den åndet av den høyeste fromhet blandet med den dypeste ydmykhet.

En tiltagende slapphet
Jeg nevner disse eksempler fra Bibelen, og spør: "Hvor fikk bror H sin utdannelse?" I Battle Creek. Er det mulig, med tanke på alt det lys Gud har gitt sitt folk angående spørsmålet om ærbødighet, at våre predikanter, bestyrere og lærere i våre skoler, ved forskrift og eksempel, lærer de unge til å stå oppreist under tilbedelse slik som fariseerne gjorde? Skal vi se på dette som betegnende for deres selvtilfredshet og selvhevdelse? Skal slike trekk gjøres så iøynefallende?

"En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener" (Luk 18,9-12). Legg merke til at det var den selvrettferdige fariseeren som ikke var ydmykt innstilt og hadde ærbødighet overfor Gud. Han stod i sin hovmodige selvtilfredshet og fortalte Herren om aae sine gode gjerninger. "Fariseeren stilte seg opp og bad slik" (vers 11), og hans bønn nådde ikke høyere enn han selv.

"Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: "Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt."

Vi håper at våre brødre ikke vil vise mindre ærbødighet og ærefrykt når de henvender seg til den eneste sanne og levende Gud, enn hedningene gjør overfor sine avguder. Ellers vil disse mennesker bli våre dommere på den store, avgjørelsens dag. Jeg vil si til alle som er lærere ved våre skoler: Vanær ikke Gud ved mangel på ærbødighet og alvor. Stå ikke oppreist i din fariseisme og bær frem dine bønner for Gud. Stol ikke på din egen styrke. Sett ikke din lit til den, men bøy ofte dine knær for Gud, og tilbe ham.

Med bøyde knær
Når dere samles for å tilbe Gud, så unnlat ikke å bøye deres knær for ham. La denne handling vise at hele sjelen, legemet og ånden er underlagt sannhetens Ånd. Hvem har undersøkt Ordet nøye for å finne eksempler og veiledning i dette spørsmål? Hvem kan vi ha tillit til som lærere ved våre skoler i Amerika og andre land? Etter flere års studier drar elevene tilbake til sine egne land med forvanskede idéer angående den respekt, ære og ærbødighet man bør vise overfor Gud. Skal de heller ikke føle noen forpliktelse til å ære de menn som nå er eldre, som har erfaring, Guds utvalgte tjenere som har vært knyttet til Guds verk nesten hele sitt liv? Jeg rår alle som går på skoler i Amerika eller på hvilket som helst annet sted, til ikke å bli smittet av en uærbødighetens ånd. Vær sikker på at du selv vet hva slags utdannelse du behøver, slik at du kan hjelpe andre til å skaffe seg en karakterens skikkethet som vil bestå i den prøven som snart vil komme til alle som bor på jorden. Søk selskap med de beste kristne, med dem som viser den dypeste fromhet og som har en fornuftig forståelse av det som hører Gud til.

Vi lever i farefulle tider. Syvendedags-adventistene bekjenner seg til å være det folk som holder Guds bud, men de er i ferd med å miste sin gudfryktige holdning. Denne ærbødighetens ånd lærer menneskene hvordan de skal nærme seg sin skaper, med hellighet og ærefrykt ved tro, ikke på seg selv, men på vår mellommann. På den måten vil et menneske stå fast, uansett de forhold det lever under. Mennesket må komme med bøyde knær, som en som har fått nåde, med ydmyke bønner for nådens trone. Den som daglig tar imot nådegaver fra Gud, vil alltid være takknemlig og vil også gi uttrykk for denne ufortjente gunst. Engler har voktet hans skritt hele livet igjennom, og han har ikke sett mange av de snarer som han er blitt utfridd fra. For denne ledelse og beskyttelse fra øyne som aldri slumrer eller sover, bør han i hver bønn erkjenne Guds handlemåte med ham.

Alle bør daglig støtte seg til Gud i deres hjelpeløshet og behov. De bør være ydmyke, oppmerksomme og bedende. Takknemlighet og oppriktig kjærlighet til Gud skulle føre til takk og pris til ham.

I de rettferdiges råd og i forsamlingen bør de prise den høyeste Gud. Alle som føler at de har en levende forbindelse med Gud, bør stå for Herren som vitner for ham, og gi uttrykk for Guds kjærlighet, barmhjertighet og godhet. La ordene være enkle, oppriktige, alvorlige og forstandige. La hjertet brenne av kjærlighet til Gud og leppene være helliget til hans ære, ikke bare for å gjøre Guds nådegaver kjent i de helliges forsamling, men for å være hans vitner på ethvert sted. Folk må få vite at han er Gud. Han er den eneste sanne og levende Gud.

Man bør ha en sunn forståelse av hvordan man skal komme til Gud i ærbødighet og med gudsfrykt i tilbedende kjærlighet. Det er en tiltagende mangel på ærbødighet for vår skaper, en økende respektløshet når det gjelder hans storhet og majestet. Men Gud taler til oss i disse siste dager. Vi hører hans stemme i stormen og i den rullende torden. Vi hører om ulykker ved jordskjelv, oversvømmelser og ødeleggende naturkrefter som jager frem. Vi hører om skip som går ned på de stormfulle verdenshav. Gud taler til familier som har nektet å anerkjenne ham. Somme tider taler han i storm og virvelvind og somme tider ansikt til ansikt slik som han talte med Moses. Så kan han igjen hviske sin kjærlighet til det lille tillitsfulle barn og til den gråhårede far som er svekket av alderdom. Jordisk visdom er visdom når den betrakter det usynlige.

Når den stille, sakte stemmen høres, den som følger etter virvelvinden og stormen som rokker ved fjell, bør alle dekke til sitt ansikt, for Gud er meget nær. De bør skjule seg i Jesus Kristus, for han er deres skjulested. Klippens kløft er dekket av hans egen gjennomstukne hånd, mens den ydmyke søkende venter i bøyd stilling på hva Herren har å si til sin tjener. - Manuskript 84 b, 1897.

Intet sted er upassende for bønn
Det er ikke noen tid eller noe sted hvor det er upassende å be til Gud. ... I folkestimmelen på gaten eller midt i en arbeidssituasjon kan vi sende vår bønn opp til Gud og be om guddommelig ledelse slik som Nehemja gjorde da han kom med sin bønn til kong Artaxerxes. - "Veien til Kristus", side 74.

Vi kan samtale med Jesus når vi går på veien, og han sier: Jeg er ved din høyre hånd. Vi kan samtale med Gud i vårt hjerte. Vi kan vandre sammen med Kristus. Når vi utfører våre daglige sysler, kan vi uttrykke vårt hjertes ønske uhørlig for noe menneskelig øre, men dette ordet kan ikke dø bort i taushet, heller ikke kan det gå tapt. Ikke noe kan drukne sjelens inderlige lengsel. Den hever seg over støyen på gaten og over maskinenes larm. Det er Gud vi taler til, og våre bønner blir hørt. - "Evangeliets tjenere", side 191,192.

Det er ikke alltid nødvendig å bøye kne for å kunne be. Lær deg å samtale med Frelseren når du er alene, når du går på veien og når du er travelt opptatt med dagens plikter. - "Helse og livslykke", side 276.

neste kapitel