På fast grunn 2 kapitel 45. Fra side 317.     Fra side 317 i den engelske utgave.tilbake

"Ikke andre guder enn meg"*

Fra "Notebook Leaflets", Christian Experienee, nr. 13.
Hvert sant Guds barn vil bli siktet som hvete, og i denne siktelsesprosessen må vi oppgi enhver fornøyelse som vi kjeler for, som leder sinnet bort fra Gud. I mange familier er peishyller, oppsatser og bord fylt med pyntegjenstander og bilder. Albumer som er fylt med fotografier av familien og deres venner, er plassert slik at de vil tiltrekke seg besøkendes oppmerksomhet. På den måten blir tankene som skulle være vendt mot Gud og de himmelske interesser, brakt ned på alminnelige ting. Er ikke dette en slags avgudsdyrkelse? Burde ikke de penger som er brukt på den måten, vært benyttet til velsignelse for mennesker, til å lindre lidelse, kle de nakne og mette dem som sulter? Burde de ikke vært plassert i Herrens skattkammer for å fremme hans verk og bygge opp hans rike på jorden?

Denne saken betyr svært mye, og den legges inntrengende på dere for å frelse dere fra avguderiets synd. Dere ville bli velsignet hvis dere ville være lydige mot det ord som ble talt av Israels Hellige: "Du skal ikke ha andre guder enn meg" (2 Mos 20,3). Mange skaper unødig engstelse og omsorg for seg selv ved å bruke tid og tanke på de unødvendige pyntegjenstander som deres hus er fylt med. Guds kraft trenges for å vekke dem fra hengivelsen til disse ting, for ifølge alle intensjoner og hensikter er det avguderi.

Han som gransker hjertene, ønsker å vinne sitt folk og fri det fra enhver form for avguderi. La Guds ord, livets velsignede ord, få plass på de bordene som nå er fylt med unyttige pyntegjenstander. Bruk pengene på å kjøpe bøker som vil opplyse sinnet når det gjelder sannheten for vår tid. Den tiden du kaster bort med å tørre støv av de mangfoldige pyntegjenstander i ditt hjem, kan du bruke til å skrive noen ord til dine venner og til å sende blad, traktater eller små bøker til en eller annen som ikke kjenner sannheten. Grip fatt i Herrens ord som en skatt og en kilde til ubegrenset visdom og kjærlighet. Det er den boken som veileder oss til himmelen. Den viser oss hen til den syndstilgivende frelser, og sier: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29).

Å, om dere ville granske Skriften med bedende hjerter og være innstilt på å overgi dere til Gud! Å, om dere ville ransake hjertene deres som med et tent lys, og oppdage og rive i stykker den minste tråd som binder dere til verdslige vaner som leder sinnet bort fra Gud! Be inderlig til Gud om at han må vise dere enhver praksis som drar deres tanker og hengivenhet bort fra ham. Gud har gitt menneskene sin hellige lov som hans mål for karakteren. Ved denne loven kan dere se og seire over hver mangel i deres karakter. Dere kan rive dere løs fra enhver avgud og knytte dere til Guds trone ved nådens og sannhetens gylne kjede. - "The Review and Herald", 14. mai 1901.

En advarsel vedrørende ekstreme standpunkter
Det var noen som hadde dugelighet til å hjelpe menigheten, men som først trengte å få sine egne hjerter satt i rette skikk. Noen hadde ført inn falske prøver for tro. De hadde gjort sine egne idéer og forestillinger til et kriterium for kristent fellesskap. Ved å forstørre saker av liten betydning og gjøre dem til prøvestener for et slikt samfunn, hadde de lagt tunge byrder på andre. Av den grunn var det kommet inn kritikk og uenighet, noe som ble til stor skade for menigheten. Ikke-troende hadde fått det inntrykk at adventister som holdt sabbaten, var en gruppe fanatikere og ytterliggående personer, og at deres eiendommelige tro gjorde dem uvennlige, uhøflige og virkelig ukristelige av karakter. På den måten hindret noen få ekstremisters fremgangsmåte at sannhetens innflytelse nådde frem til folk.

Noen gjorde spørsmålet Om påkledning til det viktigste. De kritiserte andre for klesplagg de hadde på seg, og var klar til å fordømme enhver som ikke nøyaktig var i samsvar med deres idéer. Noen fordømte bilder og hevdet at de er forbudt ifølge det annet bud, og at alt slikt måtte ødelegges.

Disse ensidige personer kan ikke se noe annet enn å presse frem denne ene ting som de går og tenker på. For mange år siden stod vi overfor den samme holdning og den samme virksomhet. Det stod frem personer som påstod at de var blitt sendt med et budskap som fordømte bilder, og fremholdt at enhver etterligning av noe som helst, måtte ødelegges. De gikk så langt som til å fordømme bruken av klokker som hadde figurer eller bilder.

Vi leser i Bibelen om en god samvittighet. Det finnes ikke bare god, men også dårlig samvittighet. Det er en form for samvittighetsfullhet som går til ytterligheter i alt og gjør den kristnes plikter like byrdefulle som jødene hadde gjort helligholdelsen av sabbaten. Den irettesettelse som Jesus gav de skriftlærde og fariseerne, passer også på disse menneskene: "Dere gir tiende av mynte, krydderplanter og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud" (Luk 11,42). En eneste fanatiker som med sin steile holdning og sine radikale idéer undertrykker samvittigheten til dem som ønsker å leve rett, vil være til stor skade. Menigheten trenger å bli renset for all slik innflytelse.

Bilder som Gud bruker
Det andre budet forbyr tilbedelse av bilder, men Gud har selv brukt bilder og symboler for å fremstille lærdommer som han ville at profetene skulle formidle til folket. På den måten ville de bedre kunne bli forstått enn om de var blitt gitt på noen annen måte. Han appellerte til forståelsen gjennom synssansen. Den profetiske historie ble fremstilt for Daniel og Johannes i symboler, og de skulle skrives tydelig opp på tavler slik at den som leste, kunne forstå.

Det er sant at alt for mange penger er brukt på malerier. Kunstneren får ikke så lite penger som kunne ha kommet Guds skattkammer til gode. Men det onde som vil bli resultatet for menigheten på grunn av disse ytterliggående personenes fremgangsmåte, er langt større enn det de prøver å rette på. Somme tider er det vanskelig å si akkurat hvor grensen går, hvor dette med bilder blir en synd. Men de som elsker Gud, og som av hele sitt hjerte ønsker å holde hans bud, vil bli veiledet av ham. Gud vil ikke at de skal være avhengige av noe menneske som skal være samvittighet for dem. Den som godtar alle de idéer og inntrykk som kommer fra ubalanserte personer, vil bli forvirret og ført vill. Det er Satans mål å lede oppmerksomheten bort fra den tredje engels budskap til sidespørsmål, slik at sinn og hjerter som skulle ha vokst i nåde og kjennskapet til sannheten; blir forkrøblet og svekket. Gud vil da ikke kunne bli herliggjort ved dem. - "Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists", side 211 212.

neste kapitel