På fast grunn 2 kapitel 5. Fra side 40.     Fra side 40 i den engelske utgave.tilbake

Advarsel mot bedragerske krav på Åndens ledelse

Den 12. november 1908 kom det til St. Helena, California, en nidkjær mann og hans kone. Han bad om en samtale med Ellen White, og fortalte henne noen merkverdige erfaringer som skrev seg fra om lag tre års tid tilbake. De begynte å få disse erfaringene etter at de i flere dager hadde fastet og bedt om Den Hellige Ånd, inntil "store dråper av svette stod på våre pannen". De trodde at de hadde fått Den Hellige Ånd på samme måte som de første apostlene. De påstod å ha talt i tunger, og at de ivrig hadde arbeidet for at andre skulle få en lignende erfaring.

De var blitt arrestert på østkysten, anklaget for å ha hypnotisert eller påvirket et barn med slik innflytelse. Etter å ha satt seg inn i saken, sa advokaten og borgermesteren at hvis de ikke var på kanten av sinnssykdom, var de farlig nær den. De påstod at mens de var i fengsel, ble de "gjennom Ånden" fortalt at de skulle oppføre seg som om de var sinnssyke, med det resultat at Gud "sendte en redsel over disse menn så de fryktet for å komme inn" i cellen.

De trodde at barnet som de var anklaget for å ha hypnotisert, hadde fått profetiens ånds gave og viste dem hvor de skulle gå. De påstod at de ved bønn hadde helbredet syke, drevet ut djevler og hadde gjort mange andre underfulle gjerninger. Om sin kone sa mannen: "Ånden virker gjennom henne, og vi tror at dette er den profetiske gave som skal øses ut over alle mennesker."

De følgende uttalelser ble gitt av Ellen White under henvisning til denne og lignende bevegelser.

Ro og verdighet kjennetegner Guds verk
I dag for to uker sideu kom min sønn W.C. White inn til meg mens jeg skrev, og fortalte at det var to personer som ønsket snakke med meg. Jeg gikk ned i stuen og traff der en mann og hans kone som sa at de fulgte Guds ord og trodde Vitnesbyrdene. De hadde hatt en ualminnelig erfaring i løpet av de seneste to eller tre år. De syntes å være oppriktige mennesker.

Jeg lyttet mens de fortalte noen av sine erfaringer, og så fortalte jeg dem om noe av vårt arbeid når det gjaldt å bekjempe fanatisme kort etter at den tiden var gått forbi da vi ventet å se Herren. I disse prøvende dagene ble noen av våre kjære trosfeller ledet ut i fanatisme. Jeg sa videre at før enden kom, ville vi se merkelige foreteelser av dem som foregav å være ledet av Den Hellige Ånd. Det er noen som vil behandle disse merkverdige foreteelser, som ikke er fra Gud, som noe av stor betydning. De er beregnet på å føre manges sinn bort fra Ordets undervisning. På dette tidspunkt i vår historie må vi vokte oss for alt som smaker av fanatisme og uorden. Vi må vokte oss for alle særegne foreteelser som må antas å ville opprøre ikke-troende og få dem til å tro at vi som et folk blir ledet av innskytelser, og at vi bifaller uro og forvirring og overspente handlinger. I de siste dager vil sannhetens fiender føre inn foreteelser som ikke er i harmoni med Åndens gjerning, men tar sikte på å villede dem som ett fester seg ved det som er nytt og merkelig.

Jeg fortalte denne bror og hans kone at den erfaringen som jeg gjennomgikk i min ungdom, kort etter at tiden i 1844 var gått forbi, hadde fått meg til å være meget, meget varsom når det gjaldt å ta imot noe som helst som har likhet med det vi så den gang, og som vi irettesatte i Herrens navn.

Guds verk kunne ikke bli utsatt for noen større skade nå enn om vi tillot en fanatismens ånd å komme inn i våre menigheter sammen med besynderlige foreteelser som ukorrekt er antatt å være frembrakt av Guds Ånd.

Etter hvert som denne bror og hans kone redegjorde for sine erfaringer, som de påstod at de fikk som et resultat av at de tok imot Den Hellige Ånd med apostolisk kraft, syntes det for meg å være en tro kopi av det som vi ble kalt til å imøtegå og rette på i vår tidligere erfaring.

Mot slutten av vår samtale foreslo bror L at vi skulle be sammen, med den tanke at hans kone ville komme i bevegelse mens vi bad, slik som de hadde fortalt meg, og at jeg da måtte være i stand til å skjelne om dette var fra Herren eller ikke. Jeg kunne ikke gå med på det, for det er blitt vist meg at når noen tilbyr å vise frem disse særegne manifestasjoner, er det et avgjort bevis på at det ikke er noe som Gud utfører.

Vi må ikke tillate at disse erfaringer bringer oss inn i motløshet. Slike erfaringer vil vi måtte møte fra tid til annen. La oss ikke la slike merkelige foreteelser få rom hos oss. De bare fjerner sinnet fra Den Hellige Ånds dype rørelse. Ro og verdighet vil alltid karakterisere Guds verk. Vi har ikke råd til å godkjenne noe som helst som vil bringe forvirring og svekke vår iver når det gjelder det store verk Gud har gitt oss å utføre i verden for å forberede Kristi annet komme. - Brev 338, 1908.

Uttalelser fra Ellen White under denne samtalen
Jeg forteller dere disse erfaringer for at dere skal vite hva vi har gått igjennom. ... Noen (fanatikere etter 1844) hoppet og danset opp og ned mens de sang: "Glory, glory, glory, glory, glory, glory." Noen ganger satt jeg stille til de var ferdige, og da stod jeg opp og sa: "Herren virker ikke på denne måten. Han søker ikke å gjøre inntrykk på dette viset. Vi må henlede folks sinn til Ordet som grunnlag for vår tro."

På den tiden var jeg bare et barn, og likevel måtte jeg gang på gang bære frem mitt vitnesbyrd mot disse foreteelser. Helt siden den gang har jeg lagt vekt på å være meget, meget forsiktig, så ikke noe av denne slags skulle komme inn igjen blant vårt folk. Enhver form for fanatisme fører sinnet bort fra grunnlaget for sannheten - Guds ord.

Du kan selv være konsekvent, men de som blir påvirket av deg, kan være svært inkonsekvente. Resultatet vil bli at vi ganske snart får hendene fulle av noe som vil gjøre det nesten umulig for oss å gi ikke-troende det rette inntrykk av vårt budskap og vår oppgave. Vi må gå ut til folk med Guds urokkelige ord. Når de tar imot Ordet, vil Den Hellige Ånd komme. Men som jeg har sagt før, vil den alltid komme på en måte som anbefaler seg selv til folks vurdering. I sang og i all vår åndelige virksomhet må vi vise den ro, verdighet og gudfryktighet som driver hvert av Guds sanne barn.

Det er en stadig fare for å tillate noe å komme inn iblant oss som vi kan anse som Den Hellige Ånds verk, men som i virkeligheten er frukten av fanatisme. Så lenge vi tillater sannhetens fiende å føre oss inn på en feil vei, kan vi ikke vente å nå de ærlige med den tredje engels budskap. Vi helliggjøres ved lydighet mot sannheten. Jeg er redd for alt som har en tendens til å vende sinnet bort fra de solide beviser for sannheten, slik som de er åpenbart i Guds ord. Jeg frykter for det, jeg frykter for det! Vi må bringe vårt sinn innenfor fornuftens grenser, slik at ikke fienden kommer inn og får alt i uorden. Det finnes mennesker med et lett påvirkelig temperament som lett kan føres inn i fanatisme. Skulle vi tillate noe å komme inn i våre menigheter som kan villede slike personer, vil vi snart se disse feiltagelser ført ut til ytterligheter. På grunn av disse personers forvirrende oppførsel vil hele vårt samfunn bli brennemerket.

Fanatismen vil vise seg igjen
Jeg har tenkt på hvordan vi kan få trykt opp igjen noen av disse tidligere erfaringer, slik at flere av våre medlemmer kan bli informert, for jeg har lenge visst at fanatisme vil vise seg igjen på forskjellige måter. Vi må styrke vår stilling ved å dvele ved Ordet og ved å unngå alle merkelige innfall og besynderlige foreteelser som noen snart vil gripe tak i og praktisere. Hvis vi tillot at forvirring kom inn iblant oss, ville vi ikke kunne utføre vårt arbeid slik som vi bør. . . .

I de årene Jesus virket her på jorden, tok gudfryktige kvinner del i den gjerning som Frelseren og hans disipler utførte. Hvis de som stod imot dette arbeid, kunne ha funnet noe som helst i disse kvinners oppførsel utenom vanlig orden, ville det straks ha satt en stopper for arbeidet. Mens kvinner arbeidet sammen med Kristus og apostlene, var hele virksomheten lagt på et så høyt plan at det ikke skulle være en skygge av mistanke i forbindelse med det. Det fantes ikke anledning til noen anklage. Alles sinn ble rettet mot Skriften, istedenfor mot enkeltpersoner. Sannheten ble fremholdt på en forstandig måte, og så enkelt at alle kunne forstå det som ble sagt.

Jeg frykter for at noe av fanatisk natur skal bli brakt inn iblant vårt folk. Det finnes mange, mange som trenger å helliggjøres, men de må helliggjøres ved lydighet mot sannhetens budskap. . . . .

Vi kan ikke tillate opphissende elementer blant oss å få utfolde seg på en måte som vil ødelegge vår innflytelse blant dem som vi ønsker å nå med sannheten. Det tok årevis for oss å komme over det ufordelaktige inntrykk som ikketroende hadde fått av adventistene, fordi de kjente til de merkelige og slette foreteelser blant fanatiske elementer hos oss i de tidlige år av vår eksistens som et særskilt folk. - Manuskript 115, 1908.

Råd til denne bror og bans hustru
Kjære bror og søster L: I nattens syner ble det nylig åpenbart noe som jeg må meddele dere. Det ble vist meg at dere gjør noen sørgelige feil. Dere er kommet frem til feilaktige konklusjoner i deres studium av Skriften og Vitnesbyrdene. Herrens verk ville i høy grad bli misforstått hvis dere skulle fortsette å arbeide slik som dere har begynt. Dere feiltolker Guds ord og de trykte Vitnesbyrdene, og så prøver dere å drive en besynderlig virksomhet i overensstemmelse med deres forestilling om hva de betyr. Dere har til og med antatt at dere har fått makt til å drive ut demoner. Gjennom deres innflytelse over menneskesinnet er mennesker blitt ledet til å tro at de er besatt av demoner, og at Herren har utvalgt dere som sine redskaper til å drive ut disse onde ånder.

I sin tale, sang og besynderlige fremtreden er din hustru ikke i samsvar med Den Hellige Ånds sanne virksomhet. Dette hjelper bare til å frembringe en tilstand av fanatisme som i stor grad vil skade Guds sak, hvis den fikk komme til i våre menigheter.

Min bror og søster, jeg har et budskap til dere. Dere går ut fra en falsk forutsetning. Mye av selvet er vevd inn i deres måte å opptre på. Gjennom dette vil Satan komme inn med sin trolldomsmakt. Det er på høy tid at dere nå stanser opp. Hvis Gud hadde gitt dere et spesielt budskap til sitt folk, ville dere vandre og virke i all ydmykhet - ikke som om dere var på en teaterscene, men med den beskjedenhet som en etterfølger av den ydmyke Jesus av Nasaret har. Dere ville øve en innflytelse fullstendig forskjellig fra den dere øver nå. ...

Et oppriktig ønske om å gjøre andre godt vil lede den kristne arbeider til å legge til side alle tanker om å bringe en hvilken som helst merkelig lære inn i budskapet om sannheten for vår tid, noe som fører folk inn i fanatisme. I denne tid av verdens historie må vi være meget omhyggelige hva dette angår.

Noen av de faser i den erfaring dere gjennomgår, setter ikke bare deres egen sjel i fare, men også mange andres, fordi dere påberoper dere Kristi dyrebare ord slik de er gjengitt i Skriften og Vitnesbyrdene, som bekreftelse på ektheten av deres budskap. Når dere antar at det dyrebare Ordet, som er sannhet, og Vitnesbyrdene som Herren har gitt sitt folk, er deres autoritet, så er dere bedratt. Dere er drevet av feilaktige impulser og stiver dere selv opp med villedende erklæringer. Dere forsøker å få Guds sannhet til å støtte falske følelser og uriktige handlinger som er inkonsekvente og fanatiske. Dette gjør at menighetens arbeid med å gi folk kunnskap om sannheten av den tredje engels budskap blir ti, ja, tyve ganger hardere. - Brev 358 a, 1908.

Et budskap til menigbetene i California
Til våre brødre i California: Siste natt ble det gitt meg veiledning for vårt folk. Jeg syntes å være i et møte hvor det ble gitt en fremstilling av det underlige arbeid bror L og hans hustru utfører. Det ble vist meg at det var en gjerning i likhet med det som ble utført i staten Maine og på forskjellige andre steder etter at tiden i 1844 var gått forbi. Jeg ble pålagt å tale avgjort imot dette fanatiske arbeid.

Det ble vist meg at det ikke var Herrens Ånd som inspirerte bror og søster L, men den samme fanatismens ånd som alltid søker inngang i den siste menighet. Den måten de bruker Guds ord på i forbindelse med deres særegne fremferd, er å misbruke Skriften. Å erklære at personer er besatt av djevelen, og så be med dem og foregi å drive ut de onde ånder, er fanatisme som vil gjøre at hvilken som helst menighet som anerkjenner den slags arbeid, vil få dårlig ord på seg.

Det ble vist meg at vi ikke må oppmuntre slike demonstrasjoner, men beskytte folk med et avgjort vitnesbyrd mot det som ville bringe skam over navnet syvendedagsadventist og ødelegge folks tillit til sannhetens budskap som vi skal bringe til verden. Herren har utført et stort verk for sitt folk ved å sette dem i en fordelaktig stilling. Det er menighetens plikt å bevare sin innflytelse. Dette er dyrebare ord: "Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og nettopp de vitner om meg!" (Joh 5,39.) Når vi omhyggelig studerer de inspirerte ord og under bønn lyder dem, vil de grundig dyktiggjøre oss til all god gjerning.

Som et samfunn trenger vi stadig mer å se hen til Gud for hans ledelse. Tiden vi lever i, er ond. De siste dagers farer er over oss. Fordi urettferdigheten tar overhånd, drister Satan seg til å føre inn alle slags villfarende teorier blant dem som har forsøkt å vandre ydmykt med Gud, og som ikke setter lit til seg selv. Skal selvbevisste, fanatiske personer oppsøke disse ydmyke mennesker og få dem til å tro at de er besatt av onde ånder, og så be med dem og forsikre dem om at djevelen er drevet ut? Guds Ånd gir seg ikke til kjenne på den måten. Det er en annen ånd.

Jeg ber enhver menighet om å ta seg i vare for å tenke ondt om dem som frykter for at de ikke har Den Hellige Ånd, fordi de ikke setter sin lit til seg selv. Det er noen som har gått sine egne veier i stedet for Guds veier. De har ikke tatt imot det lys som Gud så nådig har gitt dem, og av den grunn har de mistet evnen til å skjelne mellom lys og mørke. Det er mange som har hørt mye med hensyn til den sti de burde følge, men som overser de krav Gud har til dem. Deres lys skinner ikke i form av gjerninger som åpenbarer prinsippene for sannhet og hellighet. Disse menneskene vil i prøvens tid akseptere falskhet og feilaktige teorier i stedet for Guds sannhet.

Guds folk har fått stort lys. Vårt folk må våkne opp og gå fremover mot det fullkomne. Dere vil bli utsatt for sataniske krefters bedrag. Det vil komme fryktelige bølger av fanatisme. Men Gud vil utfri dem som alvorlig søker ham og overgir seg til hans tjeneste. - "Pacific Union Recorder", 31. des. 1908.

neste kapitel