På fast grunn 2 kapitel 50. Fra side 332.     Fra side 332 i den engelske utgave.tilbake

Militærspørsmålet

Krig i Det gamle testamentes tid
Herren gav befaling til Moses om å hjemsøke midjanittene og slå dem, fordi de hadde plaget Israel med deres bedrag. De hadde narret dem til å overtre Guds bud.

Herren påla Moses å hevne Israels barn på midjanittene, og så skulle han samles til sitt folk. Moses befalte krigsfolket å forberede seg på å kjempe mot midjanittene. Og de førte krig mot dem slik som Herren hadde befalt. De slo i hjel alle mannfolk, men tok kvinnene og barna til fange. Sammen med midjanittene ble også Bileam drept. "Moses, presten Elasar og alle folkets høvdinger gikk i møte med dem utenfor leiren. Moses var harm på befalingsmennene som kom tilbake fra felttoget, både tusenmannsførerne og hundremannsførerne. Han sa til dem: Har dere spart alle kvinnene? Det var jo de som etter Bileams råd lokket israelittene til troløshet mot Herren den gangen ved Peor, så pesten rammet Herrens menighet" (4 Mos 31,13-16).

Moses gav befaling til krigsfolket om å drepe kvinnene og guttebarna. Bileam hadde solgt Israels barn for lønn. Han omkom sammen med det folk han hadde oppnådd gunst hos ved ofringen av tjuefire tusen av israelittene.

Mange mennesker synes Herren er grusom fordi han krevde at hans folk skulle føre krig med andre nasjoner. De sier at det er i strid med hans menneskekjærlige karakter. Men han som skapte verden og dannet mennesket til å bo på jorden, har ubegrenset kontroll over alt det hans hender har formet. Han har rett til å gjøre slik som han vil og hva han vil med det han har skapt. Mennesket har ingen rett til å si til sin skaper: Hvorfor handler du slik? Det er ingen urett i hans karakter. Han er verdens hersker, og en stor del av hans undersåtter har gjort opprør mot hans autoritet og har trampet på hans lov. Han har gitt dem rikelige velsignelser og omgitt dem med alt det de behøver. Likevel har de bøyd seg for bilder av tre og stein, sølv og gull, et verk av deres egne hender. De lærer sine barn at dette er de guder som gir dem liv og helse, gir deres land en rik høst og gir dem rikdom og ære. De håner Israels Gud. De forakter hans folk fordi deres gjerninger er rettferdige. "Dåren sier i sitt hjerte: Det finnes ingen Gud. Deres gjerninger er onde og avskyelige; det er ikke en som gjør det gode" (Sal 14,1). Gud har båret over med dem inntil de har fylt sitt ondskaps mål, og så har han latt en hurtig ødeleggelse komme over dem. Han har brukt sitt folk som sin vredes redskap for å straffe onde nasjoner som har plaget dem og forledet dem til avguderi.

Det ble fremstilt for meg et familiebiIde. Noen av barna synes ivrige etter å lære å være lydige mot sin far, mens andre tramper på hans autoritet og synes å hovere ved å vise forakt for den måten han leder sin familie på. De har del i de fordeler de hari sin fars hus, og de mottar til stadighet av hans rike hånd. De er fullstendig avhengige av ham for alt de tar imot. Likevel er de ikke takknemlige, men oppfører seg stolt som om all den gunst de er gjenstand for fra deres overbærende far, var noe de selv hadde skaffet til veie. Faren legger merke til alle sine ulydige og utakknemlige barns respektløse handlinger. Likevel bærer han over med dem.

Omsider går disse opprørske barna enda videre, og de forsøker å få innflytelse over de medlemmer av familien som hittil har vært trofaste, og lede dem til opprør. Da trer hele farens verdighet og autoritet i virksomhet. Han driver de opprørske barna ut fra sitt hus. De har ikke bare selv misbrukt hans kjærlighet og velsignelser, men prøvd å ødelegge de få som er tilbake, som hadde innordnet seg under sin fars kloke og skjønnsomme lover for sitt hjem.

Av hensyn til de få som er lojale og hvis lykke var utsatt for den oppvigleriske innflytelse av de opprørske medlemmer av hans husstand, skiller han de ulydige barna fra sin familie, mens han på samme tid arbeider for å bringe de få trofaste og lojale som er tilbake, nærmere til seg. Alle vil ære denne fars kloke og rettferdige fremgangsmåte når han på strengeste måte må straffe sine ulydige og opprørske barn.

Det er på denne måten Gud har behandlet sine barn. Men i sin blindhet vil mennesker overse disse avskyelige ting hos de ugudelige og la den vedvarende utakknemlighet, opprøret og de himmeltrossende synder hos dem som tramper på Guds lov og utfordrer hans autoritet, gå upåaktet hen. De stopper ikke her, men triumferer over å kunne ødelegge Guds folk og øve innflytelse over dem ved at de narrer dem til å overtre og vise åpen forakt for hans vise krav.

Noen ser bare at Guds fiender blir ødelagt, og det ser ut for dem som om Gud er ubarmhjertig og hard. De ser ikke på den andre siden. Men vi skulle være evig takknemlige for at det ikke er impulsive og foranderlige mennesker, med all den menneskekjærlighet de roser seg av, som bestemmer og kontrollerer begivenhetene. "De gudløse er harde i sinn" (Ord 12,10). - "Spiritual Gifts" IV, side 49-52.

Om utskriving til militærtjeneste
Du spør angående den kurs vi bør følge for å sikre vårt folks rettigheter til å tilbe Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighets overbevisning. Det har vært en byrde på min sjel i noen tid, om det ville være en fornektelse av vår tro og et bevis på at vår tillit ikke var helt og fullt i Gud. Jeg kaller tilbake i min erindring mange ting av lignende art som Gud har vist meg i tiden som er gått, som utskrivingen til militærtjeneste og andre ting. Jeg kan tale i gudsfrykt og si at det er riktig at vi bør bruke enhver kraft vi har, for å avvende det press som vårt folk er blitt utsatt for. - Brev 55, 1886.

Militærøvelser
Vi har nettopp sagt farvel til tre av våre ansvarlige menn på kontoret som ble innkalt til militærøvelse i tre uker. Det var på et meget viktig tidspunkt når det gjaldt vårt arbeid på forlaget, men innkallelser fra myndighetene er ikke tilpasset våre ønsker. De forlanger at unge menn som de har godkjent som soldater, ikke må forsømme den eksersis og øvelse som er viktig for soldatenes tjeneste. Vi var glade for å se at disse menn på sine uniformer hadde utmerkelser for troskap i tjenesten. De var pålitelige unge menn.

De gikk ikke på grunn av eget valg, men fordi deres lands lover krevde det. Vi oppmuntret dem til å være sanne soldater for Kristi kors. Vi vil be for disse unge menn om at Guds engler må gå med dem og vokte dem mot enhver fristelse. - Brev 33, 1886. (Skrevet fra Basel, Sveits, 2. sept. 1886).

neste kapitel