På fast grunn 2 kapitel 55. Fra side 345.     Fra side 345 i den engelske utgave.tilbake

Mirakuløs helbredelse

En vanskelig situasjon
Når det gjelder spørsmålet om bønn for syke, er det blitt fremholdt mange forvirrende idéer. En sier det slik: "Den som det er blitt bedt for, må gå frem i tro og gi Gud æren, og han må ikke gjøre bruk av noen legemidler. Hvis han er på en helseinstitusjon, bør han straks forlate den."

Jeg vet at disse idéer er feilaktige,og at de vil føre til mange onder hvis de blir godtatt.

På den annen side ønsker jeg ikke å si noe som helst som kan tolkes som mangel på tro når det gjelder kraften av bønn.

Troens vei ligger ganske nær formastelsens vei. Satan søker til stadighet å lede oss inn på falske stier. Han ser at en misforståelse når det gjelder hva som virkelig er tro, vil forvirre og skuffe. Det gleder ham når han kan få folk til å resonnere ut fra falske forutsetninger.

Det er bare en måte jeg kan be for de syke på: "Herre, hvis det er i samsvar med din vilje, til din ære og til det beste for den som er syk, så ber vi om at du må helbrede den som lider. Skje ikke vår vilje, men din."

Nehemja betraktet det ikke slik at han hadde utført sin plikt når han hadde sørget og grått og vært i bønn fremfor Herren. Han bad ikke bare. Han arbeidet, og hans bønner gikk hånd i hånd med hans anstrengelser.

Det er ikke noen fornektelse av troen å bruke fornuftige legemidler på en skjønnsom måte. - Manuskript 31,1911.

Kan se ut som et naturlig forløp
Guds mirakler har ikke alltid en ytre likhet med et mirakel. De utvirkes ofte på en måte som ser ut som en naturlig utvikling av begivenhetene. Når vi ber for syke, arbeider vi også for dem. Vi svarer på våre egne bønner ved å bruke de hjelpemidler som er innenfor vår rekkevidde. Vann som brukes på en forstandig måte, er et meget virkningsfullt hjelpemiddel. Når det brukes på en klok måte, har det vist seg å gi gunstige resultater. Gud har gitt oss forstanden, og han ønsker at vi skal gjøre mest mulig ut av hans helsegivende velsignelser. Vi ber om at Gud må gi de sultne brød. Da er det vår oppgave å være hans hjelpende hånd når det gjelder å lindre sulten. Vi skal bruke hver eneste velsignelse som Gud har lagt innenfor vår rekkevidde, til hjelp for dem som trenger den.

Naturlige hjelpemidler som brukes i samsvar med Guds vilje, fører til overnaturlige resultater. Vi ber om et mirakel, og Herren leder vårt sinn til et eller annet enkelt legemiddel. Vi ber om å bli bevart fra pesten som farer frem i mørket, og som lister seg frem gjennom verden med en slik makt. Da må vi samarbeide med Gud og gi akt på helsens og livets lover. Når vi har gjort alt som står i vår makt, skal vi fortsette å be i tro om helse og styrke. Vi må spise den slags mat som bevarer kroppens helse. Gud oppmuntrer oss ikke til å mene at han vil gjøre for oss det som vi selv kan utføre. Naturens lover må adlydes. Vi må ikke svikte når det gjelder å gjøre vår del. Gud sier til oss: "Arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje"(Fil 2,12.13).

Vi kan ikke la være å gi akt på naturens lover uten å ringeakte Guds lover. Vi kan ikke vente at Gud skal utføre et mirakel for oss mens vi forsømmer å gjøre bruk av de enkle legemidler han har skaffet til veie for oss. Når disse hjelpemidler blir brukt på en passende og gunstig måte, vil de føre til mirakuløse resultater. Derfor be, tro og arbeid. - Brev 66, 1901.

Et tilfelle av helbredelse
Det ble lagt frem en sak for meg vedrørende en predikant. Det var en syk søster, 130 kilometer borte, som i samsvar med Jakobs undervisning sendte bud på ham. Han gikk og bad alvorlig for henne, og hun bad selv. Hun trodde på predikanten som en Guds mann, en troens mann. Legene hadde oppgitt henne som dødsdømt på grunn av tuberkulose. Hun ble helbredet øyeblikkelig. Hun stod opp og laget i stand kveldsmat, noe hun ikke hadde gjort på ti år. Denne predikanten var imidlertid en slett person. Hans liv var fordervet. Likevel var det her utført et storartet verk. Han tok all ære til seg selv.

Så ble igjen den scenen som er nevnt ovenfor, vist meg. Jeg så at kvinnen var en sann Kristi disippel. Hun hadde tro for at hun skulle bli helbredet. Jeg så også deres bønner. Den ene var tåket og dyster og falt ned. Den andre var blandet med lys eller pletter som lignet diamanter, og den steg opp til Jesus. Han sendte den opp til sin Far som velbehagelig røkelse. En lys stråle ble øyeblikkelig sendt til den lidende, og hun fikk nytt liv og ble styrket under dens innflytelse. Engelen sa: Gud vil samle hver eneste smule av sann, oppriktig tro. De vil bli tatt vare på som diamanter, og vil visselig bli belønnet eller besvart. Gud vil skille det som er dyrebart fra det som er slett. Selv om Gud bærer lenge over med hykleren og synderen, vil han til sist bli avslørt. Selv om han for en tid vil trives som et grønt laurbærtre, vil likevel tiden komme da hans dårskap skal bli åpenbart, og han vil bli brakt i forlegenhet. - Brev 2, 1851.

Når helbredelse ikke vil være det beste
Vi kjenner tilfeller hvor Herren har lagt syke menneskers sak på hans folks hjerte og har skapt en sjelslengsel hos dem etter helbredelse. De har bedt inntrengende og har ment at de har hatt rett til å påberope seg løftet, og likevel har den syke avgått ved døden. Herren som ser enden fra begynnelsen, visste at hvis han skulle bruke sin makt til å helbrede, ville den guddommelige vilje bli misforstått.

Til tider ville det ikke være best med helbredelse, hverken for den sykes venner eller for menigheten. Det ville resultere i vill begeistring og fanatisme og lede noen til den slutning at vårt trosgrunnlag hviler på impulser. Den eneste sikre vei er å følge det skrevne ord. Etter at du har gjort alt det du kan for den som lider, så overlat saken i Herrens hender. Det kan være at døden vil være til hans ære. Herren tillater at noen dør, som i måneder og år har lidd under sykdom. Han ser det best at hans lidende barn får hvile. - Manuskript 67,1899.

neste kapitel