Mirakler er ikke bevis på Guds gunst

(48)Søk ikke mirakel-demonstrasjoner
Ingen bør nære den tanke at spesielt forsyn eller mirakelvirksomhet er bevis på ektheten av deres arbeid eller de idéer de forfekter. Hvis vi fremholder disse ting, vil de skape en ond ettervirkning, en usunn sinnsbevegelse. Det er gitt løfte om ekte påvirkning på hjertene ved Den Hellige Ånd, og den vil bli virkeliggjort gjennom Ordet. Kristus har sagt at Guds ord er ånd og liv. "For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havbunnen" (Hab 2,14). rett

(48)Satan vil virke på den mest underfundige måte for å føre inn menneskelige idéer, kledt i englers drakt. Men lyset fra Guds ord skinner midt i det moralske mørke. Bibelen kan aldri erstattes av mirakel-demonstrasjoner. Vi må studere sannheten, og søke etter den som etter skjulte skatter. Underfull opplysning vil ikke bli gitt ved siden av Guds ord, eller ta dets plass. Hold fast på Ordet. Ta imot det ord som vil gjøre menneskene vise til frelse. Dette et meningen med Kristi ord om å ete hans kjød og drikke hans blod. Han sier: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus" (Joh 17,3). rett

(48)Vi vil komme til å møte falske påstander, og falske profeter vil oppstå. Det vil bli falske drømmer og falske syner, men forkynn Ordet. Bli ikke dratt bort fra Guds røst i hans ord. Ikke la noe bortlede sinnet. Merkverdige ting vil bli fremstilt og fremholdt. Gjennom sataniske villfarelser og underfulle mirakler vil menneskers krav bli sterkt fremholdt. Vær på vakt overfor alt dette. rett

(49)Kristus har advart slik at ingen behøver å godta falskhet for sannhet. Den eneste kanal som Ånden arbeider gjennom, er sannhetens kanal. ... Vår tro og vårt håp er grunnlagt, ikke på følelser, men på Gud. - Brev 12, 1894. rett

(49)Mirakler - og ringeakt for Guds lov
Vi kan ikke ha tillit til det som mennesker påberoper seg. De kan, som Kristus fremstiller det, foregi å utføre mirakler ved å helbrede syke. Er dette så merkelig når den store bedrager står like bak dem - mirakelmannen som også skal kunne få ild ned fra himmelen for menneskenes øyne? rett

(49)Vi kan heller ikke stole på inntrykk vi får. Den stemme eller ånd som sier: Du behøver ikke være lydig mot Guds lov, for du er hellig og syndfri, er ikke Jesu stemme. For han sier: "Jeg har holdt min Fars bud" (Joh 15,10). Og Johannes vitner: "Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder 'hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham" (1 Joh 2,4). rett

(49)Hvordan kan en da gjøre rede for disse kraftfulle manifestasjoner og disse underfulle påvirkninger, hvis det ikke var for at de er kommet frem under innflytelse av den mirakel virkende ånd som er gått ut for å forføre hele verden? De er forblindet av hans villfarelse så de tror løgnen. Han syntes om at folk gjør krav på å eie stor åndelig kraft og likevel ringeakter Guds lov, for ved sin ulydighet vil de forføre andre, og han kan bruke dem som effektive redskaper i sitt verk. - "The Signs of the Times", 21. juli 1887. rett

(49)Ingen behøver å bli bedratt
Hver enkelt av oss vil bli hardt fristet. Vår tro vil bli prøvd til det ytterste. Vi må ha en levende forbindelse med Gud. Vi må få del i guddommelig natur, så skal vi ikke bli ført vill av fiendens påfunn og skal unnfly den fordervelse som er i verden på grunn av lysten. rett

(50)Vi trenger å være forankret i Kristus og bli rotfestet og grunnfestet i sannheten. Satan har sine redskaper som han virker igjennom. Han velger ut dem som ikke har drukket av det levende vann, slike som tørster etter det som er nytt og merkelig, og som alltid er beredt til å drikke av en hvilken som helst kilde som de kommer over. Det er fremdeles noen som sier: "Se, her er Kristus," eller "se der". Men vi må ikke tro dem. Vi har umiskjennelige bevis på den sanne hyrdens stemme, og han kaller oss til å følge seg. Han sier: "Jeg har holdt min Fars bud." Han leder sine sauer på den sti som fører til ydmyk lydighet mot Guds lov. Han vil aldri oppmuntre dem til å overtre denne loven. rett

(50)"De kjenner ikke stemmen til den fremmede." Det er stemmen til en som hverken respekterer eller er lydig mot Guds hellige, rettferdige og gode lov. Mange foregir å være svært hellige, og skryter av mirakler som de utfører ved å helbrede syke, samtidig som de ikke akter på denne store standard for rettferdighet. Men hvem er det som gir kraft til disse helbredelser? Er begge parters øyne åpnet så de kan se at de overtrer Guds lov? Og er de som ydmyke, lydige barn villige til å etterkomme alle Guds krav? Johannes sier om dem som bekjenner seg til å være Guds barn: "Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham" (1 Joh 2,4). rett

(50)Ingen behøver å bli bedratt. Guds lover like hellig som hans trone. Hvert menneske som er født inn i verden, skal dømmes etter den. Det er ingen annen norm som karakteren kan prøves ved. "Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke har lysning av dag" (Jes 8,20). Skal da Guds ord avgjøre saken, eller skal vi godta menneskers krav? Kristus sier: "På fruktene skal dere kjenne dem." Hvis de som utfører disse helbredelser, på grunn av slike foreteelser er tilbøyelige til å unnskylde sin forsømmelse av Guds lov og fortsetter å være ulydige, selv om de ellers har kraft til hva som helst, så kan en ikke dra den slutning at de har Guds store kraft. Tvert imot er det den store bedragers mirakel virkende kraft. Han overtrer den moralske lov, og han benytter seg av ethvert påfunn som han rår over, for å gjøre menneskene blinde for dens sanne karakter. Vi er advart om at i de siste dager vil han virke "med stor makt og med under og falske tegn". Han vil fortsette med disse under til prøvetiden er slutt, slik at han kan henvise til disse som bevis for at han er en lysets og ikke en mørkets engel. rett

(51)Brødre, vi må være på vakt mot den foregitte hellighet som tillater overtredelse av Guds lov. De som forakter Guds lov, kan ikke bli helliggjort. De dømmer seg selv etter en standard som er deres eget påfunn. - "The Review and Herald", 17. nov. 1885. rett

neste kapitel